Min tro

Et av mine første barndomsminner er stabler av bøker. Det var Nietzsche, Machiavelli og Platon. Mange av dem var ulovlig importert fra Tyrkia og Libanon, forteller Mani Hussaini.

Med kvikke bevegelser viser han veien inn i et gudsforlatt møterom i Folketeateret ved Youngstorget. Håret er gredd i en bølge på toppen og barbert på sidene før ansiktet går over i skjeggstubber. Blant tomme pappesker og uinspirerte kontor­møbler snakker han om tiden i Syria før han kom til Norge som flyktning som tolvåring.

Som de fleste kurdere regnet familien seg som muslimer, slik mange i Norge regner seg som kristne.­ Men faren var alltid på jakt etter nye ­måter å forstå tilværelsen på. Derav bokstablene.

– Han hadde også en bok om profeten Mani, som startet manikeismen. Det er han jeg er oppkalt ­etter, sier han, mens han i god arbeiderpartitradisjon sluker noen av ordene underveis.