Menneskene trenger byer. Men ikke der naturen fremdeles lever i likevekt og gjør at kloden puster. Elefantene er plassert under ei bru i Kenyas hovedstad Nairobi, omgitt av dop, rus og elendighet. Her lever småbarn med rusflaska bundet opp under nesa. Det er hjerteskjærende. For Nick Brandt er det viktig å fortelle at ødeleggelsene våre ikke bare rammer dyrene, men også i høyeste grad menneskene.
© Nick Brandt/Courtesy of Willas Contemporary, Oslo
Vi som arver støvet
Edens hage var grønn en gang. Men så kom mennesket.
Ingen vet på kornet hvor Edens hage lå, antakelig var den overalt. Vi liker å tro det. Edens hage, sier vi nå, også. Når vi står til knes i en blomstereng, og tanken streifer – hvor lenge blir den her? Tar vi knekken på den, eller besinner vi oss?
Ane håp i det håpløse
Jeg vet ingen som tenker bedre rundt det enn Nick Brandt, den engelske fotografen, som har brukt år av livet sitt på å lage bilder av det som står på spill. Dokumenter fra en miljøkonferanse er lette å glemme, jeg husker ingen av dem. Men Brandts elefanter, sjiraffene, sebraene, glemmer jeg ikke. Jeg føler meg aldri uslere enn når et truet dyr ser meg i øynene. Som Brandts dyr. De er skumle, den store stillheten rundt dem skremmer. I hvert fall meg. Hva skjuler de for meg? Hvilken innsikt har de om sitt eget liv. Vet de at det kanskje snart er slutt, eller har årtusen gammel intuisjon gjort dem i stand til å ane håp der det ikke er håp? I alle fall der håpet er lite.
Bestill abonnement her
KJØP
