Min tro

Som spedbarn ble Farmen Kjendis-Sondre etterlatt for å dø

At et norsk misjonærpar ville adoptere ham, gjør det umulig for Sondre Mulongo Nystrøm å ikke tro på Gud.

Teksten ble opprinnelig publisert i 2019 og er hentet fram i anledning at Sondre Nystrøm vant Farmen Kjendis i februar 2023

Tidligere ville Sondre Mulongo Nystrøm gjerne stå foran og lede lovsangen. Men ikke nå lenger.

Denne høsten har artisten sunget seg rett inn i stuene hos det norske folk på lørdagskveld, i NRK-programmet Stjernekamp. Det er noe helt annet enn han gjør når han går på møte i pinsemenigheten Hillsong. Da vil han heller stå i benkeradene. «Være i sivil», som han sier det sjøl.

– Å stå på scenen, tar fokuset bort fra kjernen i lovsangen, som er å kunne møte Gud og kjenne at han er der i øyeblikket. Å rette fokuset bort fra deg sjøl, sier Nystrøm.

For ham er Gud en energi, noe han kjenner i kroppen når han lovsynger.

– Gud er ikke en mann eller kvinne, det er en kraft som gir meg ro og varme. Det er vanskelig å forklare, men Gud er noe lyst og varmt, sier Nystrøm.

Å vise fram det uperfekte

Han møter oss i Folketeatret, i knallrosa hettegenser, med rumpetaske på skrått over brystkassa og hodetelefoner i handa. Lørdag kveld er det semifinale i Stjernekamp, og Nystrøm skal synge ei låt fra musikalen Hairspray.

Uke etter uke har Nystrøm stått igjen som en av de tre som står i fare for å ryke ut. Og uke etter uke har han blitt sendt videre. Han føler seg uansett heldig for å få muligheten til å vise seg fram, og sier det er en seier å komme så langt som han har. Nå er han i semifinalen, og snart gir han ut et album, «HARDR LYFE».

For en ukes tid siden slapp han en ny singel. Her banker djevelen sjøl på døra.

The devil's knocking on my door. How he hungers for my soul, synger Nystrøm, i den egenskrevne låta som har tittelen «Sinner for Life».

– Akkurat som i Asafs salmer, hvor han står og skriker ut til Gud.

Om det skulle være noen tvil: Sondre Mulongo Nystrøm er oppvokst i en pinsemenighet. Han nevner Asaf, en av de navngitte forfatterne fra Salmenes bok, i en bisetning – som om det skulle være en populær popstjerne. Og så går han videre.

– Når du føler deg mislykka og ting ikke går den veien du hadde håpa, så er det eneste du kan si: Gud, kan du be for meg, for jeg trenger det akkurat nå, sier Nystrøm.

Han forteller at han er veldig kritisk til sin egen musikk.

– Når jeg greier å røre ved noe som går rett til kjernen av meg, så tenker jeg at dette blir på en måte min lovsang, selv om den har en sekulær vibe.

Nystrøm ønsker å vise fram den uperfekte sida av seg sjøl.

– Det handler om å tørre å se seg sjøl i hvitøyet og anerkjenne de dårlige sidene av meg sjøl. Jeg kommer til å fortsette å gjøre feil, og sånn er det å være menneske. Å være perfekt hele tida, tynger for mye.

Rettere sagt: Han sier kvitauge, på jovial gudbrandsdalsdialekt.

---

Sondre Mulongo Nystrøm

  • • 25 år, fra Øyer utenfor Lillehammer
  • • Deltaker på NRKs lørdagsunderholdning Stjernekamp
  • • Kjent under artistnavnet Sondrey

---

Ble lagt til side for å dø

Sondre Mulongo Nystrøm fikk en dramatisk start på livet. I 1994 var foreldrene hans i Kenya, utsendt som misjonærer fra De norske pinsemenigheters ytremisjon. De bodde i Kitale, en liten by vest i landet, og dreiv et arbeid for gatebarn.

En junidag kom det lokale barnevernet til det norske misjonærparet med et problem. De hadde fått overlevert et tvillingpar, en gutt og ei jente som var tre dager gamle. Verken sykehuset eller barnehjemmet hadde kapasitet til å ta i mot dem.

Mora deres hadde dødd i barsel, og barna hadde blitt lagt til side for å dø.

Men ei nabodame hadde redda de to spedbarna, og tatt dem med seg til barnevernet. Nå var det ingen som kunne ta seg av dem. Det norske paret var over 40 år og barnløse, men fikk plutselig ansvar for et nyfødt tvillingpar.

Jenta var underernært og syk. Hun ble innlagt på sykehuset, og foreldrene fikk beskjed om å be til Gud. Det var kritisk, men jenta, som fikk navnet Silje, overlevde og ble liggende på sykehus i en måned.

Da den biologiske faren ble spurt om han ville ha tilbake tvillingene, ga han det norske misjonærparet beskjed om at barna var en gave til dem fra Gud.

Derfor tror han på noe større

I oppveksten ble Sondre Mulongo Nystrøm fortalt at hans biologiske mamma var i himmelen. Først da han kom til Norge, fikk han høre hele historien.

Nystrøm husker at faren fortalte at han fra første stund skjønte at han kom til å ha mer med disse barna å gjøre.

– Og så endte vi opp med å bli ungene deres. At de tok det valget, er helt ubeskrivelig for meg. Det er en kjærlighet som vinner over alt, sier Nystrøm.

– For meg blir det er mirakel i seg sjøl at foreldrene mine var akkurat der på akkurat det tidspunktet. Det er en av hovedgrunnene til at jeg tror på noe som er større.

Familien bodde i Kenya til Sondre og Silje var seks år. Han husker den store hagen rundt huset de bodde, de kristne møtene, og at han spilte fotball med gategutter.

De reiste til Norge på ferie hvert år, så da familien skulle flytte tilbake for at barna skulle få begynne på norsk skole, skjønte ikke Sondre hvorfor barnepiken Judith gråt så voldsomt.

Men dere kommer jo ikke tilbake, fortalte Judith.

Da fikk seksåringen en klump i halsen.

Brukte musikk til å bearbeide sinnet etter rasismen

De flytta til Øyer utenfor Lillehammer. Rasismen starta allerede fra førsteklasse. Sondre Mulongo Nystrøm ble kalt «store, brune bæsj», «pepperkakemann» og «apekattlepper». På ungdomsskolen ble det enda verre. Folk kalte ham «neger». Nystrøm trakk seg tilbake.

– Jeg ble veldig inneslutta og sleit med å stole på folk. I stedet isolerte jeg meg og fokuserte på skole og musikk.

Han var mye hjemme og orka ikke å være så mye ute sammen med venner. I pinsemenigheten følte han seg trygg, og gjennom musikken fant han en mulighet til å uttrykke følelsene sine.

– Hvis jeg var sint, så brukte jeg musikken å uttrykke det. Jeg var ikke så veldig pratsom. Folk trodde ofte at jeg var asosial og sjenert. Men det handla ikke så mye om det. Jeg hadde bare ikke noen interesse for å prate med folk, sier Nystrøm.

De seneste ukene har flere utenlandsadopterte fortalt om hvordan de har blitt utsatt for rasisme i Norge. Forrige uke ble det arrangert en markering mot rasisme, til minne om den 17 år gamle jenta som ble drept i forbindelse med terrorangrepet mot en moské i Bærum i august. Hun var adoptert, og ble drept fordi hun hadde utenlandsk opprinnelse.

Da Sondre Mulongo Nystrøm sang Karpe-låta «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» i Stjernekamp tidligere i sesongen, snakka han også åpent om sine opplevelser. Han synes det er bra at det blir mer oppmerksomhet rundt at også utenlandsadopterte opplever rasisme, for det er ikke noe det har vært særlig snakk om tidligere.

– Når du er adoptert, føler du deg veldig alene. Og du føler deg dratt mellom to verdener, sier Nystrøm.

Da han reiste tilbake til Kenya, fikk han høre at han var en hvit mann i en svart kropp. Du ser ut som oss, men du går ikke som oss, du snakker ikke som oss, du er norsk, var beskjeden han fikk.

– Når du også hjemme i Norge får høre at du er annerledes, og du føler at du ikke passer inn, blir det veldig vanskelig å finne ut hvem du er, sier Nystrøm.

Å tørre å drømme stort

Han kommer rett fra opptak til kveldens sending. Neste stopp er studio for å spille inn bakgrunnsvokal, deretter kostymeprøve, og så hjem og pugge tekst. Baren i Folketeatret er halvmørk og folketom. Stjernekamp-deltakeren kompenserer det stramme programmet med å snakke dobbelt så fort som normalt. Setningene renner ut uten punktum.

Sondre Mulongo Nystrøm understreker at han det er en drøm som går i oppfyllelse.

En av de tinga han husker best fra oppveksten i pinsemenigheten Tabernaklet i Øyer, er budskapet om at Gud har lagt ned drømmer i oss.

– Ungdomspredikantene pleide å si at du skal tørre å drømme stort, sier Nystrøm.

Det store sølvkorset dingler i øret hans når han snakker.

For Nystrøm var drømmen å være artist på heltid. Han hadde egentlig tenkt til å bli lege og hadde gode nok karakterer til å begynne på medisinstudiet.

Men i 2016 fikk han muligheten til å være med på TV 2-programmet The Stream. Han kom på femteplass, fikk tilbud om spillejobber, og bestemte seg for å sette studiene på pause og hoppe i det.

– Jeg har satt meg delmål etter delmål, som jeg har klart å nå. Jeg har skjønt at jeg ikke trenger å gå den vanlige veien, med en A4-jobb fra åtte til fire. For meg er musikken det riktige å satse på, sier Nystrøm.

Han forteller at han pleier å be til Gud når han står overfor valg. Og han kjenner en ro i at han skal drive med musikk. Det er sånn han beskriver det: Jeg kjenner en ro i det.

Han innrømmer samtidig at han ikke alltid vet om roa er Gud som forteller ham hva han skal gjøre, eller om han har blitt bedre til å stole på egen magefølelse.

– Men jeg ser at å gå for det som gir meg ro, har ført meg til steder jeg bare har drømt om før. Så langt har det bare vokst og vokst.

For meg er kjernen i kristen tro kjærlighet, håp og forståelse.

—   Sondre Mulongo Nystrøm

Vil ikke gå rundt og veive med troa

Han har vært kristen hele livet, men som 20-åring lot han seg døpe i Filadelfia i Oslo. Sondre Mulongo Nystrøm synes det var på tide å bekrefte at barnetroa var blitt til noe mer.

– Jeg ville vise andre at jeg tok troa på alvor, sier Nystrøm.

Han beskriver dåpen som noe kaldt og rart. «Ok, nå gjør jeg noe, og hele menigheten er vitne til det», tenkte han. Det føltes alvorlig.

– Samtidig er det betryggende at alle i salen var der for å kunne bekrefte mitt valg og støtte meg.

Likevel understreker Nystrøm at troa hans ikke er noe han går rundt og «veiver med».

– Jeg pleier ikke å si at jeg er kristen eller personlig troende eller noe. Men jeg får innimellom spørsmål om jeg tror på noe, og da er det jo bare å smelle det ut.

– Syns du det er vanskelig å fortelle at du er kristen?

– Nei, det har ikke så mye med det å gjøre. Men i dagens samfunn føler jeg at det er vanskelig å si det uten å føle at du må forsvare deg. Det er nesten så du ser at folk skvetter litt til, fordi det er så personlig.

Det er som om merkelappen «kristen» skaper større skiller enn nødvendig. Når han snakker med folk på tomannshånd, opplever han at det er mye enklere.

– Den filosofiske delen av meg tenker på hvor mange barrierer vi mennesker har skapt for å prøve å skille ting som egentlig hører sammen. Alt skal defineres: Du har protestantismen her, pinsemenigheten der, og katolikkene der. Det blir jeg sliten av. Kan vi ikke legge fra oss det, og heller gå til kjernen?

– Hva er kjernen?

– For meg er kjernen i kristen tro kjærlighet, håp og forståelse. Jeg har erfart at når jeg kommer til Gud, så forstår han meg og tar imot meg uansett hva jeg har gjort eller hva jeg er.

MER Å LESE:

• På Stjernekamps salmekveld valgte Sondre Mulongo Nystrøm en salme til minne om farmora: – Den bærer i seg et løfte om at man kanskje skal se sine kjære igjen

Utenlandsadopterte i Norge mener rasismen øker. – Jeg blir sint fordi ingen tar oss på alvor, sier Andrea Mæhlum.

• «Solskinnshistorien det norske samfunnet forteller om oss utenlandsadopterte, har skapt et sort hull i meg», skriver den utenlandsadopterte scenekunstneren Uma Feed Tjelta

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Min tro