– Det er ikke bibelsk kristendom som er i kirka nå. Det er ­humanisme.

Jo Hedberg går med lange skritt. Vi er på vei fra Tønsberg domkirke opp mot Slotts­fjellet. Bønne­listas leder vil ta oss med opp til et gammelt kirkested. Han er opptatt av de lange linjene i kirkehistorien.

Motbakken er bratt. Pusten blir tyngre, men ­Hedberg peker og forklarer. Der er den gamle frikirka, der er steinerskolen.
På toppen, med panoramautsikt over Norges eldste by, stopper han et lite øyeblikk.

– Det er i motbakker det går oppover, vet du.

Han ler.

– Selv om det ikke alltid er så behagelig.

Forventning til Gud

Det har definitivt gått opp­over for Bønnelista denne høsten, selv om stiftelsesmøtet for et år siden vitna om at de kom til å møte motbakker. Da var det bare fire personer som møtte fram: Jo Hedberg, kona hans og to andre kvinner, der den ene ikke engang var medlem i Den norske­ kirke. Ved Kirkevalget i høst hadde likevel den konservative lista 70 kandidater, og fikk valgt inn én representant i alle ni bispedømmene de stilte.

Bønnelistas logo lyser fra den blå collegejakka hans: Et hjerte med kors og slagordet: Jesus er Herre.

– Jeg har ikke så store forventninger til hva jeg kan få til. Men jeg har store forventninger til hva Gud kan få til. Og da blir det bra.

Hedberg smiler og løfter de markerte øyebryna under skyggelua for å understreke poenget. Han har østlandsdialekt med skarre-r, lik den alle ­prester blir tillagt i TV-sketsjer.

Hvis noen hadde spurt ham om Bønnelista for to år siden, ville han spurt om de tulla.

– Det har ikke vært i mine tanker å ta et sånt ­initiativ. Men jeg ser at det er nødvendig og at ingen andre gjør det. Og da bør en ta initiativet.

Hans Nielsen Hauge var bare én mann og fikk til store ting, understreker Hedberg. Han trekker også fram bibelfortellinga om Gideon, som ble utvalgt av Gud til å redde Israels folk. Han fikk beskjed om å sende hjem menn, fordi de var for mange.

– Gud bruker de små og de få. Det er egentlig helt ulogisk. Men vårt håp og våre forventninger er til hva Gud vil gjøre for oss, selv om vi er små.

– Føler du deg utvalgt?

– Nei, ikke spesielt. Jeg er ikke noe mer utvalgt enn alle andre. Jeg er ikke uerstattelig, heller. Blir jeg borte, er det noen andre som tar over.

Han mener det er viktig med en konservativ samling, med folk som er villige til å kjempe for «bibelsk kristendom».

– Det er ikke bibelsk kristendom som er i kirka nå. Det er ­humanisme. Hodet står først, og så Gud.

– Hva er bibelsk kristendom, da?

– Det er det du leser der, da. Du må gå til Bibelen og se hva det står. Og la den forklare seg sjøl.

– Forklarer den seg sjøl?

– Ja, ja. Absolutt. Det er derfor du har apparatet under, alle fotnotene, for å finne tilsvarende andre steder. Det er laget som en hjelp til det.

– Føler du at du forstår alt du leser i Bibelen?

– Nei, det gjør jeg ikke.

– Hva med det du ikke forstår?

– Da må jeg bare vente litt, så kanskje jeg en dag forstår det. Men du kommer aldri til å forstå alt. Luther var veldig avslappa til det. «Det som står, det står», sa han. Jeg er en god lutheraner.

Han smiler og hever øyebryna igjen.

Redd Gud

Helt fram til han var 20 år, hadde Jo Hedberg en smart plan: Han skulle bli kristen to minutter før han døde. Da kunne ikke Gud ta noe fra ham.

– Jeg var veldig redd for Bibelen og tenkte at hvis jeg ble kristen, så var det takk og farvel til alt jeg synes var hyggelig og fint. Det var bare tull, men det kunne ikke jeg vite, sier Hedberg.

– Men jeg ville til himmelen. Og da skjønte jeg at du måtte være kristen.

Foreldrene hans var av typen som hadde gått i kirka på jul­aften hvis de hadde hatt tid. Men Hedberg har vokst opp på gård, og kuene gikk foran det meste.

Egentlig ville han bli musiker. På videregående øvde han fire timer hver dag, først to timer på klarinett, så to timer på bassklarinett. Den eneste avbrytelsen var en nabogutt som pleide å besøke ham. En kveld betrodde Hedberg seg til ham. Kameraten spurte hvorfor Hedberg ikke søkte Gud nå? Han visste jo ikke når han kom til å dø.

– Han har verken før eller siden sagt et ord om Gud til meg. Men det var akkurat som en pil inn i meg. Da skjønte jeg at det ikke var sikkert at min supre plan ville funke i det hele tatt. Hvis jeg ville til himmelen, måtte jeg gjøre noe med det nå.

Derfor begynte Hedberg å snike seg inn på ­galleriet i Sandar kirke i Sandefjord under gudstjenestene. Han tok med seg kjæresten, for han turte ikke å gå alene.

– Jeg var redd for Gud. Jeg tenkte at han var slem.

Men Gud fant ham på galleriet.

– Jeg opplevde at han så meg. Så jeg ble egentlig bare sittende der og ta i mot søndag etter søndag.

Store ting

Han fant etter hvert en plass i det kristne fellesskapet. Jo Hedberg jobba ti år som kateket, og har seinere også utdanna seg til å bli prest. Nå tar Bønnelista all tida hans.

– Min tro, sier han, og smaker på begrepet.

Blikket vandrer over et Tønsberg bada i gyllen høstsol. Vinden røsker i jakka.

– Jeg tror at Gud kan gjøre store ting. Det har jeg sett både i mitt liv og i andre menneskers liv.

– Hva med alle de tinga som…

– Gud ikke gjør noe med? Jeg vet ikke. Gjør du stikk imot alt det Bibelen anbefaler deg å gjøre, så går det dårlig i det lange løp. Ved å følge Guds prinsipper, så vil du høste velsignelse av det, selv om du hater Gud.

Han ler litt.

– Det er helt sant! For han kan ikke fornekte seg sjøl. Gjør du som Gud sier, vil han velsigne deg.

– Betyr det at det er viktigere hva du gjør…

– Enn hva du sier, ja? Det er helt opplagt.

– Enn hva du tror?

– Jaaa...

Han drar på det.

– Hva du tror, har mye å si. Jeg tror, eller jeg vet, at Gud er god. Det vet jeg av erfaring. Den som driver mest trosopplæring, er Gud. For han vil gi oss tro.

Bibelsk budskap

Vi kommer fort inn på de kirke­politiske spørsmåla. Jo Hedberg legger ikke akkurat skjul på hva han mener om det sittende styret i Den norske kirke, spesielt Åpen Folkekirke.

– Kirka er ikke noen kirke, vet du, hvis den ikke følger Bibelen, sier Hedberg.

– Da har den egentlig ikke noe innhold. Det er problemet nå. At en ikke ønsker noe innhold. En ønsker litt konserter og sånn. Men en kommer ikke til himmelen av å gå på konsert. Ja ja, en kan kanskje slumpe, men...

Han legger raskt til at det er fint med konserter, men det er ikke kirkas viktigste oppgave.

– Det er veldig viktig at det er det bibelske budskapet, det budskapet som fører deg til himmelen, som finnes i kirka. Problemet er at det snart ikke er noe sted å finne det budskapet, for den som ønsker det.

– Det er ganske harde anklager.

– Ja, det er det.

– Mot dem du nå skal samarbeide med. Eller kjempe mot, jeg vet ikke hvordan du ser på det sjøl?

– Den store utfordringa er hvordan kunne jobbe sammen med dem, samtidig som jeg mener at de tar helt feil og fører folket vill. Det kan du godt skrive.

– Oppfatter du at dere har samme mål?

– Nei. Vi har overhodet ikke samme mål. For deres mål er ikke etter mitt skjønn et kristent mål, det er et humanistisk mål. De jobber ikke for å få folk med til himmelen.

– Er hovedproblemet for deg at forkynnelsen er for slapp?

– Læren er forandra. Man bestemmer nærmest sjøl hva læren er, hvis synd ikke er synd. Åpen Folkekirke ønsker at samfunnets moral skal være kirkas moral. Og det er den ikke. Jeg har ikke noe imot folka, men hvordan vi skal håndtere situasjonen, vet jeg ikke. Vi har et halvt år til å tenke og be over det.

A-medlemmer. 

– Har du vurdert å melde deg ut?

– Nei, det skjønner jeg ikke hvorfor jeg skulle gjøre.

– Det er mange som har gjort det.

– Ja, og jeg mener at det er feil. For hadde ikke de gjort det, men stått opp, så hadde vi ikke hatt den situasjonen vi er i nå.

Han ønsker å forandre hvem som har lov til å stemme ved Kirke­valget. Det ikke er noe ­ordentlig demokrati når du må stemme på fjorten du er uenig med for å få valgt inn den ene du er enig med, mener Hedberg.

– Valgsystemet fungerer ikke i det hele tatt. Det eneste kriteriet for at du kan være topp­leder i Den norske kirke, er at du er døpt!

– Hva burde vært kriteriet?

– Et av kriteriene burde være at du bruker kirka jevnlig sjøl. Det er et minimum. Og helst bør du ha noe fast du gjør i menigheten, både for å få lov til å stemme og bli valgt.

Hedberg forteller at Frikirken har A- og B-medlemmer, mens hos Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn må du gå jevnlig til nattverd for å få lov til å stemme. Han ønsker seg et lignende system: En klar begrensning på at det er de aktive kristne som får lov til å stemme.

– Og de kan selvfølgelig ikke stille til valg hvis de ikke er aktive kristne. Men vi har vært en statskirke, og det skal vi ikke være mer...

– Folkekirke er vel det som blir brukt nå.

– Jo, jo. Men det et er snart bare folke. Og ingen kommer til himmelen av folke.

Han ler avvæpnende.

– Tror du Gud skiller mellom A- og B-medlemmer?

Han blir stille et lite øyeblikk. Smiler lurt.

– Jeg er frista til å si ja. Men han elsker B-medlemmene like høyt som han elsker A-medlemmene. Og det er veldig viktig å få med, sier Hedberg.

– Med når det er snakk om hvem som skal lede kirkesamfunn, da kan vi skille mellom A og B. Selv om Gud elsker alle, både A, B og C.

Et syndig menneske

Med en representant i hvert bispedømme, blir det begrensa hva Bønne­lista får gjennomslag for den kommende valgperioden. Jo Hedberg håper likevel at de kan gjøre seg synlige.

– Hvis du kunne gjøre én ting, hva ville du valgt?

– Da ville jeg forandre valg­systemet, så det blir et kompetent lederskap.

– Og da mener du konservative?

– Jeg mener folk som tror på Bibelens budskap. Konservativ er et dårlig begrep. Og du kan ikke si bibeltro, for hvem er egentlig bibeltro?

– Hvordan kan du være sikker på at du leser Bibelen riktig?

– Nei, jeg leser helt sikkert feil. Garantert. Men du ser hva de ­andre kirkene leser og hva folk har forstått opp gjennom kirkehistorien.

– På den ene sida sier du at du kan lese i Bibelen, fordi den forklarer seg sjøl. På den andre åpner du for at du leser Bibelen feil. Hvordan forklarer du det?

– Jeg er et syndig menneske med svakheter og mangler, som ser og forstår stykkevis og delt. Og jeg leser Bibelen med norske kulturelle briller, ikke jødiske, sier Hedberg.

Guds vilje

Det er som om Jo Hedberg etter hvert skjønner hvor hard han kan høres ut.

– Du må huske å sensurere, sier han med et skrått smil.

– «Egentlig er han snill. Egentlig vil han folk vel.» Jeg vil det. Jeg vil folk vel. Også Åpen Folke­kirke. Men jeg syns ikke at vi skal lure folk.

– Lure folk med hva da?

– Med å vie eller velsigne samkjønna. Gud ­kommer til å forholde seg til ordet sitt når han dømmer. Vi forleder folk til å tro at det er greit, men Gud synes ikke det. Det er veldig, veldig, veldig alvorlig. Jeg er glad i alle som sliter med dette og vil gjerne hjelpe dem. Jeg kjenner flere som har fått hjelp, sier Hedberg.

Ei marihøne lander på capsen hans. Han ­merker det ikke.

Bønnelista har sprunget ut fra initiativet Bønn for Den norske kirke. I ti år har Jo Hedberg og noen flere bedt for de øverste lederne i kirka mens de har vært samla til møter. Noen ganger fem dager i strekk. Det har lært ham å være tålmodig.

– Vi ber om at Guds vilje må skje. Det er jo det vi ønsker. Jeg har noen bestemte oppfatninger om hvordan ting må være, men vi vet jo ikke om det er riktig. Det vet bare Gud.

– Tenk hvis det er Guds vilje at Åpen Folkekirke skal bli store?

– Ja, kanskje det er det? Det er klart at du kan ha helt rett i det. For å vekke opp den såkalt konservative fløy, sier Hedberg.

Han er klar over at han kommer med sterk ­kritikk av den sittende ledelsen i kirka. Og han unnskylder seg nærmest, sier «dessverre». Nå vil det vise seg om han er bedre sjøl. Det er ikke sikkert, innrømmer han.

– Menneskelig sett vil ikke Bønnelista kunne gjøre noe forskjell. Men hvis Gud hjelper oss, så kan vi det. Hvis vi greier å være ydmyke nok til å følge ham, sier Hedberg.

– Tenk hvis vi kunne få med oss Åpen Folkekirke på det! Det ville vært bra. For det Gud gjør, vil bli gjenkjent av alle som noe godt.

4 raske

Gud er: 


Litt treig ☺️

Jeg klarer meg ikke uten: 

Bibelen

På min gravstein skal det stå: 


Jeg går til himmelen, der er mitt hjem, det er ei sorg eller smerte.

Boka alle må lese: 


Jeg må selvfølgelig svare Bibelen. Som en bok nummer to, vil jeg anbefale ­Boken som skapte din verden. Hvordan Bibelen formet den vestlige sivilisasjons sjel av indiske Vishal Mangalwadi.

---

Jo Hedberg

• Født 1962, gift med Ingjerd Breian Hedberg, to barn
• Utdanna kateket og teolog
• Leder og initiativtaker til Bønnelista, sto selv øverst på lista i Tunsberg bispedømme
• Har leda Bønn for Den ­norske kirke i ti år

---

Åpen Folkekirke har blitt forelagt påstandene i intervjuet og svarer følgende:

Jeg synes det er trist at Jo Hedberg omtaler oss i Åpen folkekirke, vår tro og vårt engasjement på denne måten. Og han tar grunnleggende feil. Vi jobber for en kirke hvor alle som ønsker det, skal få være med. Det er i alle fall etter vår oppfatning en kristen kirke. Vi er også forpliktet på Bibelen, evangeliet og Jesu budskap. Vi er åpenbart uenige med Hedberg i bibelsynet, men kan samarbeide med han og Bønnelista.

Gard Sandaker-Nielsen,

leder i Åpen folkekirke

LES MER OM KIRKEVALGET:

• Velgerne har talt: Disse skal styre Den norske kirke

• Her er lista over kandidater som er valgt inn i Kirkemøtet fra 2020

• Så mange kandidater vil ha omkamp om likekjønna vigsel

• Trond Bakkevig: – Den norske kirke har et kompetanseproblem, ikke et demokratiproblem