Min tro 2018

Hver lørdag har du møtt dem i våre portretter. Her kan du lese utvalgte Min tro-intervjuer fra året som har gått.

Min tro
– Jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten barn, men jeg føler jo at barna i barnelandsbyen var mine. Jeg har fortsatt kontakt med flere av dem. En av døtrene mine er blitt kvinnelig prest. Hun var bekymret for hvordan jeg ville reagere, men mitt svar var «tjen Herren med glede». Jeg prekte under ordinasjonen hennes.

Les intervjuet med Hildegard Koch (bildet over)

– Når du lever tett på menneske og samfunn der religion er så viktig, så kjenner du krafta i det mykje tydelegare. Det er ikkje noko ein kan avfeie og seie at det ikkje finst.

– Guds store sorg må være at han elsker også de som gjør onde gjerninger. Den kjærligheten må være så smertelig for Gud, og den er krevende å akseptere for oss mennesker.

– Når jeg er i kirka, føler jeg at veldig mye handler om fellesskapet. Når vi ber eller synger sammen, er det som en slags meditasjon. Om den sterke følelsen av fellesskap betyr at det er noe guddommelig ved det eller om det guddommelige egentlig er fellesskapet, syns jeg er vanskelig å si.

– Ulykken gjorde at jeg fikk en veldig sterk barnetro som jeg har levd med helt frem til nå. Jeg har alltid følt meg ivaretatt, og har aldri tvilt på Guds nærvær. Min gamle lærer på universitetet mente at jeg ble filosof av den hendelsen.

– I dag er hijaben en del av meg. Det er veldig vanskelig å se for meg å gå uten. Hijaben representerer de verdiene jeg står for, og en religion jeg er stolt av å være en del av. Jeg går med den for å vise at jeg er muslim.

– Eg vil gjerne at den religiøse og humanistiske og teoretiske overbevisinga eg har, skal kunne resonnere kjenslemessig i meg. At ein er større enn det verste ein har gjort, samtidig som ein er større enn det verste ein har opplevd.

– Konservatismens utgangspunkt er at mennesket er feilbarlig. Det begrenser hva som er mulig å gjøre politisk. Man kan ha mange gode hensikter, men konservatismen sier man må ta hensyn til at de som skal utføre de politiske handlingene er syndige mennesker.

– Jeg tenker at vi mennesker har fått muligheten til å forandre - ikke bare ta imot forandringer. Det er derfor jeg har engasjert meg politisk også. Vi har den tiden vi har her, og den kan vi bruke på å gjøre verden mer rettferdig. I det små og det store.

– Det er mi fordømte plikt å lære mine barn at seks millionar jødar vart drepne under krigen, fordi dei var jødar. Vi lærer jo barn i ungdomsskulen om det i dag, men dei kan framleis springe rundt i friminuttet og rope «jævla jøde».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Min tro