Laidback lege ble bekymret pappa

Helsefrykten er en av de mest utbredte folkesykdommene, hevder legen Kaveh Rashidi. Han får testet sin egen angst nå som han er blitt småbarnsfar.

Eksistens

Sønnen Albert er ni uker når dette intervjuet gjøres. Babyen har en god dag og sover seg gjennom intervjuet.

Men det er ikke representativt. Pappa innrømmer at han er preget:

– Albert sover ikke om nettene og han griner om dagen. Det er ganske så krevende. Jeg har aldri vært så sliten. Det handler om mangel på søvn og kontinuerlig bekymring, erkjenner Kaveh Rashidi.

Blir gæærn

Den profilerte legen, kjent fra Helsekontrollen på TV 2,  kom nylig ut med boka Kanskje er du frisk? En bok om alt det syke vi gjør for helsa vår.

Som småbarnsfar kjenner Rashidi på at han møter seg selv litt i døra:

– Det går ikke mange sekundene uten at jeg tenker på om alt er bra med Albert. Jeg visste på forhånd at denne fasen ville bli slitsom, men det er annerledes enn jeg trodde.

Som lege Rashidi snakket med nybakte foreldre hundrevis av ganger. Han har lyttet til hvordan det går med søvn, bæsj og spising.

– Så er jeg plutselig i samme situasjon selv. Jeg merker hvordan dette universet er alt som betyr noe. Jeg kan bli helt gæærn av at han skriker og skriker, ler den unge legen.

Han legger til:

– Men min samboer tar den verste støyten, det må sies. Jeg stikker jo av på jobb. Det må dessuten nevnes at vi tross alt har det bra sammen, alle tre.

Et lett bytte

Som lege prøver Rashidi å si til seg selv at dette ikke er farlig, det er tvert i mot helt normalt. Barn skal skrike og være slitsomme. De er ikke lykkelige og harmoniske, slik det kan se ut på sosiale medier. Det er få bilder av gulping og nattlig uro der.

– Helsestasjonens lege sier at Albert er frisk. Likevel blir jeg urolig og bekymret. Jeg søker på nettet etter gode råd. Jeg har prøvd ulike dietter og sovemetoder. Når man er redd, er man et lett bytte for de som vil selge deg løsninger.

Rashidi vet om foreldre som tar med ungen sin til alternative behandlinger og lar barnet bli stukket med nåler.

– Det burde ikke vært lov. Det er ikke til barnets beste, selv om foreldrene gjør det i god hensikt. Vi må innse at livet med små barn skal være krevende. Det er sånn det er,

Når Rashidi bruker nettet til å søke etter råd for kolikkbarn, er kiropraktorbehandling det første som kommer opp. Han har snakket med foreldre som har benyttet seg av dette tilbudet. De får høre at barnet må knekkes opp fordi det var for trangt under fødselen.

– Det kan ikke disse behandlerne vite noe om. Men de tjener enormt mye penger på å si det.

---

Eksistens: Vendepunktet

  • • I denne serien forteller vi ­historien til mennesker som plutselig må tenke nytt om virkeligheten.
  • Navn: Kaveh Rashidi
  • Alder: 32
  • Bosted: Nydalen, Oslo
  • Familie: Samboer, sønn på to måneder
  • Yrke: Allmennlege, debattant, forfatter
  • Hobbyer: Friluftsliv, pianospilling, løping og sykling
  • Meritter: Har deltatt i Helsekontrollen på TV 2 og hatt fast spalte i A-magasinet
  • Bok: Kanskje du er frisk? Vigmostad Bjørke, 2020

---

God business

Rashidi jobber til daglig som fastlege på Lovisenberg legesenter og på legevakten i Asker og Bærum. For tiden føler han at han hviler når han er på jobb og at han sliter seg ut når han er hjemme. Her en dag sendte han følgende melding til samboeren sin:

«Trygt framme på jobben, endelig fri».

Han ler når han forteller det. Og han forsikrer oss om at han skaffer seg pauser også ved å ta løpeturer langs Akerselva der han bor.

Likevel er den nye livssituasjonen en reise i et landskap Rashidi tidligere har studert mest med faglige briller. I vaskeseddelen for boken hans spør forlaget om det moderne mennesket er sykelig opptatthet av å være frisk?

– Mengden av bekymring for helsen henger ikke sammen med den reelle faren. Folk er mer bekymret for sykdom enn før, selv om helsen vår er bedre enn før. Vi blir bombardert med advarsler og ditto tilbud for å kjøpe oss ut av bekymringene. Det er god business, for det spiller på dødsangsten.

– Er mediene syndebukken?

– Mediene er et symptom på problemet. De er mer glade i klikk enn i vitenskapsformidling. Hadde ikke folk trykket på alle disse plussartiklene om hvordan du lever lenger, går ned i vekt og unngår demens, så hadde ikke artiklene blitt laget. Mediene speiler folkeånden.

Vi blir lurt

I boken sin tar Rashidi et oppgjør med milliardindustrien som tjener penger på helsefrykten vår:

– Det flommer av produkter som er laget for å lure folk. Ta Collagen Plus eller VitaePro, piller som markedsføres med bilder av mennesker som er ute og løper – og som sier noen selvfølgeligheter om at de føler seg bra. Det er ikke løgn. Men underteksten i reklamen er at du blir friskere av å bruke disse pillene. Det er ikke sant.

Kaveh Rashidi skriver rett ut i boken sin at ingen form for alternativ behandling er nødvendig:

– Hvis du blir friskere etter å ha brukt alternativ behandling, skyldes det enten placebo-effekten eller så ville du blitt frisk uansett.
Legen ergrer seg over at selv apotekene gjør det vanskelig å skille mellom legemidler og jallaprodukter. Han skulle ønske at dette markedet var mer lovregulert.

– Hvis du ser en plakat utenfor apoteket med påstander om effekten av et produkt, så er det ikke noe godt tegn for produktet. Det burde ikke være sånn. Jeg er tilhenger av et samfunn hvor det offentlige passer på oss, enten det gjelder røyk, alkohol eller fartsgrenser, smiler han.

---

Helsefrykten

  • • I en stor internasjonal undersøkelse svarte nordmenn at det viktigste i tilværelsen er helse
  • • Hver femte nordmann sliter med helsefrykt. Av disse frykter 37 prosent kreft og 17 prosent demens.• Mindre enn hver tiende nordmann oppgir at de aldri frykter sykdom.
  • • Nordmenn bruker om lag tre milliarder kroner på kosttilskudd årlig.
  • prøvd alternativ behandling siste året. 80 prosent kan tenke seg å prøve.

---

Troens effekt

De fleste har hørt om placebo-effekten: At troen vår på et produkt gjør at produktet virker. Denne psykologiske mekanismen er vitenskapelig bevist gjentatte ganger. Og effekten er sterk.

Tilsvarende finnes en motsatt mekanisme: nocebo-effekten. Hvis vi tror at noe er skadelig for oss, vil vi fort oppleve negative effekter av det. Hvis en behandler sier at du vil få vondt i magen av å spise en type mat, så vil det gjerne skje.

– Mange foreldre føler at barna blir mindre hyperaktive hvis de reduserer sukkerinntaket deres, selv om det er en myte at det er noen sammenheng. Barna fortsetter å være like krakilske, men foreldrene vil så gjerne at forklaringen skal stemme at de tolker aktiviteten annerledes enn før

– Hvor plagefrie må vi være for å regne oss som friske?

– Det er opp til deg. Det finnes folk med amputerte armer eller bein som regner seg som helt friske. Å ha det vondt er helt normalt, det er du som har definisjonsmakten, fastslår Kaveh Rashidi.

– Når var du selv mest bekymret for helsen din?

– Sikkert etter at pappan min og søsteren min døde av kreft. Da sjekket jeg føflekker og kjente etter klumper. Jeg var også hos fastlegen og tok blodprøver, og en av dem viste verdier litt over normalområdet på et hormon. Da ble jeg veldig redd. Men det normaliserte seg igjen etter et par uker. Sånne svingninger er helt normale.

Den største frykten

Den største helsefrykten blant nordmenn, er frykten for kreft (se faktaramme). Og stadig flere nordmenn blir kreftsyke.

I 2007 var det 186.902 personer i Norge med en eller flere kreftdiagnoser. Ti år senere hadde antallet økt til 273.741.

---

Rashidis 10 råd

  • Hvis du vil ta vare på helsen din, uten å bekymre deg unødig, skal du følge disse ti rådene – som ifølge Kaveh Rashidi er basert på vitenskap og forskning.
  • 1. Stump røyken.
  • 2. Spis variert og vær måteholden med alkohol.
  • 3. Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.
  • 4. Følg vaksinasjonsprogrammet.
  • 5. Beskytt deg mot smittsomme sykdommer og solbrenthet.
  • 6. Etabler gode sosiale relasjoner og vern om dem du elsker.
  • 7. Hør på rådene til helsepersonell framfor alternative behandlere, medier, venner og selgere.
  • 8. Gå til fastlegen hvis noe plager deg eller endrer seg i kroppen, og følg nasjonale screeningprogrammer mot kreft.
  • 9. Utfordre hjernen din ved å lære noe nytt hver eneste dag.
  • 10. Gjør mindre av det som stresser deg.

---

– At flere er kreftsyke, har hovedsakelig tre positive forklaringer, anfører Kaveh Rashidi:

1. Vi lever lenger enn før, og risikoen for å få kreft øker med alderen.

2. Helsevesenet er flinkere enn før til å fange opp kreftsykdommer tidlig.

3. Mange lever mye lenger med kreftsykdommen enn før. Vi dør oftere med kreft enn av kreft.

Kreft er en sykdom som i betydelig grad er gått fra å være dødelig til å bli kronisk.

– Når alle kjenner noen som har eller har hatt kreft, så er paradokset at dette skyldes at vi er friskere og har et bedre helsevesen enn før, påpeker Kaveh Rashidi.

Evig liv

Han mener derfor det er grunn til å advare mot at diagnostiseringsjaget kan gå for langt. Studier viser at dersom man skanner hele kroppen til en tilfeldig gruppe mennesker, vil man i snitt finne 2,8 svulster per person. Dette er 2,8 diagnoser det stort sett er helt unyttig å vite om, ifølge Kaveh Rashidi. En ting er at nesten alle svulster er ufarlige, noe annet er at strålingen fra CT-maskinen i seg selv er kreftfremkallende.

– Går man i dybden på kreftstudiene, så er konklusjonen veldig kjedelig. Det handler om måtehold. Spis frukt og grønt, begrens rødt kjøtt og alkohol. Det er ikke verre. Du trenger ikke kjøpe eksotiske frø eller holde deg med rare dietter.

– Hva sier du til grafer som viser at mobilbruken øker samtidig som kreftforekomstene øker?

– Haha, ja – nettopp. Men det betyr ikke at det er noen sammenheng mellom de to.

– Er helsefrykten en form for eksistensiell angst?

– Ja, jeg har en podkast sammen med psykologen Peder Kjøs, og han sier ofte at dette handler om dødsangsten. Jeg tror ikke vi hadde hatt noen helseangst om vi hadde vært garantert å leve evig. Det er ikke noe galt i å ha et ønske om å leve lenge, og vi skal være redde for å dø. Men når det blir for mye angst, virker det mot sin hensikt. Det gir oss ikke bedre liv, men dårligere.

«For mye angst virker det mot sin hensikt. Det gir oss ikke bedre liv, men dårligere».

—   Kaveh Rashidi

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Eksistens