Maria følte at livet var tomt og meningsløst. Hun fant retningen ved å se mot himmelen

For ti år siden var hun i gang med siste året på designstudiet. Maria kjente på en økende indre uro. Studiet hadde lært henne å pakke inn produkter slik at flest mulig ble fristet til å kjøpe dem. Men var det dette hun skulle bruke livet sitt til? Var hun så kommersiell og kynisk?

Samtidig fikk den 23 år gamle studenten en stadig sterkere følelse av at livet var meningsløst. Hva var egentlig meningen med alt sammen? Hun beskriver det som en eksistensiell krise.

Da studiet var fullført, dro hun til Finnmark der hun bodde i en primitiv hytte gjennom sommeren. Ideen hadde hun fått av å lese boka Walden; Life in the Woods av Henry David Thoreau. Her beskriver forfatteren sin to år lange utforsking av hvordan han frigjorde seg fra det materielle jaget og fant sin egen vei.

– Boka gjorde at jeg begynte å tenke annerledes om hvordan livet mitt skulle være. Jeg begynte å lytte innover og se utover.

Vendepunkt

Senere samme år reiste Maria Hammerstrøm til Boston og begynte å jobbe som grafisk designer. Hun måtte prøve; det var jo dette hun hadde utdannet seg til.

Men forutanelsene viste seg å slå til: Hun opplevde arbeidet som dørgende kjedelig. Det var masse innpakning og lite innhold.

En dag gikk hun innom planetariet på vitenskapsmuseet. Der skjedde det noe som forandret henne.

– Jeg hadde kjent en tilknyting til universet, og i planetariet ble jeg påminnet om dette. Mens jeg på den tiden følte stadig sterkere at livet var meningsløst, framsto universet som noe stort og viktig som jeg kunne finne mening i – samtidig som det tillot meg å flykte fra alt sammen.

Maria skaffet seg lånekort på biblioteket i Boston og lånte en bok om astrofysikk. Hvert kapittel ble avsluttet med oppgaver. Hun brynte seg på dem på fritiden sin. Det kjentes betydningsfullt å lære om – og begynne å forstå – universet. Gradvis ble hun sikker på at dette var hennes vei. Hun ante ikke hva en utdannelse i astrofysikk kunne brukes til, men hun måtte undersøke.

– Det var det eneste som ga mening for meg å gjøre. Som om eksistensen min var avhengig av det. Det var nå eller aldri. Det ble et vendepunkt i livet mitt som har formet alt jeg har gjort siden.

Liten og ubetydelig

I dag har Maria Hammerstrøm mastergrad i astrofysikk. Hun jobber som vitenskapsformidler og kom i fjor ut med Den lille boka om universet.

– Mange går til religionen for å finne sin plass i det store bildet. Jeg gikk til vitenskapen. Ved å rette blikket ut mot stjernene har jeg funnet min plass i den store sammenhengen – og slått meg til ro med at jeg i bunn og grunn er liten og ubetydelig oppi det hele.

– Er det ikke fortsatt store ubesvarte spørsmål?

– Å jo. For hver ting vi finner ut, dukker det opp nye spørsmål. Men det er bra at vi fortsatt har noe å strekke oss etter.

– Hvordan syns du religionene forklarer tid og rom – det vi kaller de store spørsmålene?

– De forsøker blant annet å forklare det evige, om hvordan verden og livet ble skapt. Mange av svarene stemmer ikke overens med det vitenskapen forteller oss, så for meg er ikke religion og vitenskap forenlige. Men det finnes astrofysikere som er religiøse. Det er kanskje fordi det er ting vitenskapen ikke kan forklare og som vi kanskje heller aldri kan finne ut, for eksempel hvordan universet ble til.

---

Eksistens: Vendepunktet

• •• I denne serien forteller vi ­historien til mennesker som må tenke nytt om virkeligheten.
• • Navn: Maria Hammerstrøm
• • Alder: 33
• • Familie: Mann og ett barn
• • Bosted: Langhus i Follo
• • Yrke: Vitenskapsformidler, forfatter og grafisk designer
• • Hobbyer: Lese og skrive
• • Aktuell: Har skrevet Den lille boka om universet (Kagge 2019)

---

---

Universet

• • Universet som helhet er rundt 13,8 milliarder år gammelt
• • Jorda har eksistert i 4,5 milliarder år
• • Mennesker har levd på jorda i noen hundre tusen år
• • Det finnes flere hundre milliarder planeter i vår galakse, og enda flere galakser enn det finnes planeter i vår galakse
• • Om 800 millioner år vil sola begynne å slokne, og da forsvinner livet på jorda

---

Blir svimmel

De siste hundre årene har menneskene skaffet seg det meste av den kunnskapen vi nå har om universet. Romfartøyer og stadig bedre teleskoper har gitt oss en innsikt som våre tippoldeforeldre ikke var i nærheten av.

Ved starten av 1900-tallet trodde menneskene at universet bare besto av vår galakse. Nå vet vi antallet galakser er mange hundre milliarder.

– Man blir svimmel av å tenke på det. Jeg møter faktisk folk som ikke vil høre om det. Man blir jo så liten selv. Og det er vi jo.

– Hva er utenfor universet?

– Det vet vi ikke. Vi vet ikke om det er uendelig stort eller om det har en ytre grense. Kanskje vil vi aldri finne det ut, fordi det tar så lang tid for lyset å reise gjennom universet og fram til teleskopene våre at vi aldri kan få sett hva som finnes langt der ute.

Stort og vakkert

Vitenskapen har fastslått at universet er 13,8 milliarder år gammelt. Hva som fantes før det, er det ingen som vet. Det blir spekulert i at det kan ha eksistert et annet univers som imploderte, før det igjen begynte å utvide seg. Men en slik teori flytter jo bare spørsmålet om hva som var før det igjen.

– Før ble jeg trist av å tenke på hvor liten jeg er. Nå tenker jeg heller på hvor heldig jeg er som får være en bitte liten del av noe så ufattelig stort og vakkert. For universet er jo vakkert! Min følelse av meningsløshet er skiftet ut med nysgjerrighet og forundring. Jeg har innsett at jeg må leve livet mitt mens jeg har muligheten og tørre å ta sjanser.

– Hva innebærer det i hverdagen?

– Jeg gir raskere blaffen i bagateller og trivialiteter. Jeg har blitt mer avslappet til det som skjer, for jeg vet at det ikke er universets ende.

– Sier du at mennesket ikke er universet sentrum?

– Både og. Vi er jo sentrum i vårt eget univers. Men som astrofysiker vet jeg at verken jorda, sola eller galaksen vår er sentrum for noe som helst – unntatt for oss som bor her. Mens religionene tenker at verden er til for menneskets skyld, anser vitenskapen at menneskets eksistens i universet er tilfeldig.

– Finnes det levende vesener på andre planeter?

– Jeg tror det. Siden universet er så stort, vil det være rart om liv bare har oppstått ett sted.

«Vi har ikke noen planet B dersom vi ødelegger denne planeten».

—   Maria Hammerstrøm

Ingen planet B

Intervjuet med Maria Hammerstrøm blir gjort mens verdens oppmerksomhet er rettet mot det som skjer på mikronivå. Å forstå koronaviruset er denne våren mer presserende for menneskeheten enn å løse universets gåter.

– Alvorligheten av koronaviruset gjør på en måte at universet ikke er så viktig. Samtidig betyr egentlig ikke koronaviruset noe i den store sammenhengen. Jeg syns det kan være utfordrende å balansere de to perspektivene. Det kan gjøre det vanskelig å vite hva jeg skal tenke om det som skjer.

Astrofysikeren fra Follo håper at koronaen vil bidra til at menneskene blir mer opptatt av miljøet:

– Jorden er det eneste stedet i universet der vi kan leve. Vi har ikke noen planet B dersom vi ødelegger denne planeten. Og det er vi i ferd med å gjøre. Vi bruker ressursene og ødelegger naturen. Vi tenker på oss selv først og planeten etterpå – og det er til syvende oss selv det går ut over.

Hammerstrøm forteller at astronauter som har sett jorda på avstand rapporterer at perspektivet endrer seg. De ser ikke nasjoner og grenser, de ser en klode der alt levende er et skjebnefellesskap.

– Hva kan vi gjøre?

– Vi må endre måten vi tenker og lever på som forbrukere. Trenger vi egentlig å reise så ofte utenlands? Trenger vi å handle så mange nye ting? Kaste så mye? Men det må også store samfunnsendringer til, ikke minst innen energi og produksjon. Samt i måten vi ser på økonomisk vekst.

Gåsehud og tårer

Når vi ser opp mot himmelen, kan vi de fleste dager se sola – og de fleste netter se månen. Sola er rundt 400 ganger større enn månen, samtidig som den befinner seg 400 ganger lenger unna jorden. Denne kosmiske tilfeldigheten forklarer hvorfor sola og månen ser omtrent like store ut fra vårt perspektiv.

Det gjør også at vi kan få total solformørkelse, en begivenhet som kan være skremmende om man ikke forstår hva som skjer.

– I fjor var jeg i Chile og fikk oppleve en total solformørkelse for første gang. Det var en surrealistisk opplevelse som ga meg gåsehud og tårer i øynene. Det kan ikke sammenlignes med noe annet. Det var som om sola, månen og jorda var «ett» i noen minutter og alt hang sammen i skjønn forening. Det var skuffende å se at alt var som før da øyeblikket var over.

Mysterier

Universet består av 68 prosent mørk energi og 27 prosent mørk materie – som vi ikke vet hva er. Synlig materie utgjør bare fem prosent av universet.

– Vi vet en del om mørk materie og forskere tror at vi kan finne ut hva denne materien er i løpet av en generasjon fra nå. Mørk energi vet vi lite om, så det ligger et stykke unna. For oss som lever i dag er det mørke et stort mysterium. Og jeg er glad i mysterier, erkjenner Maria Hammerstrøm.