Larmen fra E6

Hver dag dundrer 100.000 biler forbi leiligheten til Robert Svoren. Han er villig til å stille seg midt på motorveien for å få det stille.

Eksistens

– Etter hvert blir man bare vant til det. Sånn er det med støy som er der hele tiden.

Vi står på gangbroen over E6 ved Bryn-senteret, et lite stykke fra boligen til Robert Svoren på Manglerud i Oslo. Svoren har bodd i området i over 30 år, 20 av dem i den lave blokka ut mot hovedveien.

– På denne strekningen har det bare blitt flere og flere biler. I tillegg til støy har vi forurensing i form av støv og eksos, fortsetter Svoren.

På begynnelsen av 90-tallet passerte cirka 45.000 biler her i døgnet, ifølge Statens Vegvesenet. I dag er det 70.000 til 100.000. Minst 10.000 av dem er tungtransport.

– Verst er støyen når det har regnet og veibanen er litt våt.

Som i dag, med andre ord.

Svoren finner frem en app på mobiltelefonen som måler lyden fra bilene som dundrer forbi under oss. Den viser fra 75 til over 80 desibel (dBA). På Miljødirektoratets støysonekart tilsvarer alt over 65 desibel rød sone (se faktaboks). Slike måleapper er ikke like grundige som mer avansert utstyr, men de gir en pekepinn.

Trafikken er verst

Leiligheten til Svoren er også plassert i rød sone på støykartet. Akkurat nå, en fredags formiddag, måler appen rundt 60 desibel utenfor inngangsdøra.

Dermed er han i samme båt som 2,1 millioner andre nordmenn som ifølge Miljødirektoratet i gjennomsnitt har et lydnivå på 55 desibel eller mer ved huset sitt.

Alt over 55 er over anbefalt grenseverdi.

---

Eksistens: Stille

  • I dag ser vi nærmere på hva støy er og hvordan det påvirker oss og omgivelsene våre. Veitrafikkstøy er den formen for støy som plager flest av oss.

---

For 1,9 millioner skyldes støyplagene veitrafikk. Verst er det langs de store innfartsårene i byene, som her, ved E6 inn og ut av Oslo.

Tross bråket har Svoren aldri vurdert å flytte fra Manglerud. Det er her barna hans har vokst opp, og det er her han har venner og bekjente.

– Jeg har bodd så lenge i området og føler meg knyttet til nærmiljøet. Siden slutten av 90-tallet har det dessuten vært snakket om å gjøre noe med trafikkproblemet. De siste 15 årene har planene blitt mer konkrete. Vi har rett og slett blitt lovet, og ventet på, at noe skal skje.

LES FLERE REPORTASJER FRA VÅRT LAND:
· Vårt Lands samlivsspalte: «Vi opplever at vår datter nærmest snakker om barna som om de er hennes 'eiendom'»

· På 50-tallet får to kvinner i New York en pakke i posten. Den inneholdt dagboka til deres datter og søster - nå kjent som Polens Anne Frank

Slik lyder larmen fra E6 hundre meter fra Robert Svorens hjem. – Det går utover hørselen. Jeg hører dårligere, sier han.

Grønn motstand

Det som skal skje, har fått betegnelsen E6 Oslo Øst – et gigantprosjekt til 16 milliarder kroner, finansiert av bompenger og statlige midler. Planen går ut på å oppgradere dagens motorvei, forbedre kollektivtransporten, lage nye sykkeltraseer og legge store deler av trafikken som passerer Svorens leilighet i tunnel under bakken.

Nå føles ikke den mye og lenge omtalte ombyggingen like selvfølgelig lenger. Byrådet i Oslo har sagt at de vil skrinlegge hele E6 Oslo Øst. I byrådsplattformen som Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de Grønne og SV la frem etter valget i fjor høst heter det at store veiprosjekter som ikke bidrar til å redusere klimautslipp, ikke kan gjennomføres.

Byrådet er også imot utbyggingen av E18 vestover, som er et tilsvarende milliardprosjekt .

For Svoren har signalene fra de rødgrønne politikerne gjort engasjement for lokalmiljøet enda sterkere.

– Jeg har sagt at jeg er villig til å gå til sivil ulydighet hvis Manglerudtunnelen skrotes.

Trær mot støy

I stedet for nye motorveier og tunnel vil ­byrådet jobbe for strakstiltak som «­redusert trafikk, ­bedre støy­skjerming, lavere farts­grense og planting av flere trær».

To av løsningene finnes ­allerede i småskala utenfor lavblokkene på Manglerud. Nabolaget har snekret støyvegger og plantet trær som tar av for noe av lyden og støvet – i alle fall ­sommerstid når bladene sitter tett. Andre steder i området er det reist høyere støyskjermer.

Tiltakene til byrådet er ­uansett for vage, mener Svoren, som hver dag ser trailer etter trailer ­passere med varer som skal via Sverige til Polen og andre EU-land. Han tror ikke tung­trafikken vil være elektrifisert innen 2030, året byrådet har lovet at Oslo skal være utgiftsfri.

– Bygg tunellen og strup E6 som i dag går på bakkenivå. Det ville være et godt miljøprosjekt.

Stille bak huset

I fellesområdet på baksiden av boligblokkene er trafikken en lav dur. Det er denne veien terrassen til Svoren og de andre beboerne er vendt.

– Vi sitter mye ute om våren og sommeren. ­Lyden er mye lavere her enn på andre siden, under­streker Svoren.

Lekeplassen midt på tunet bærer bud om et ­generasjonsskifte i boligene, som ble bygget på midten av 1980-tallet. Den er kilde til et visst lydnivå, men av langt triveligere art enn tungtrafikken.

Akkurat nå er det mest fuglekvitter som ­fyller ørene.

– For meg er det i alle fall nokså stille her. Men så hører jeg dårligere enn jeg gjorde før.

Svoren hevder hørselen er påvirket av årevis med støy fra motorveien, og forteller at han har fått dette bekreftet av lege.

LES FLERE REPORTASJER FRA VÅRT LAND:

· Hun trodde ikke på Gud og ville ikke ha noe med kirken å gjøre. Så deltok hun i en begravelse som endret alt

· Alexandra Gjerpen ville ikkje vere redd for det som er vondt. Så døydde faren

På helsa løs

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er støyforurensing, det vil si støy som ligger over anbefalte nivåer, et økende problem i Norge. ­Målingene går tilbake til 1999.

Økningen skyldes først og fremst befolkningsvekst, urbanisering og at flere bor nær trafikkerte veier, ifølge støyforsker Gunn Marit Aasvang ved FHI.

– Det har skjedd en fortetning der flere bosetter seg ved knutepunkter i byene. Blant annet er det attraktivt å bygge der kollektivtilbudene er gode.

Veitrafikkstøy, som er det flest plages av, kan føre til at kommunikasjon og daglige gjøremål ­forstyrres. Det igjen kan gi følelsesmessige ­reaksjoner, forteller Aasvang.

– Når støynivået øker, er det også flere som oppgir at de er plaget. Vi vet ikke sikkert hva det innebærer fra et folkehelseperspektiv.

Verdens helseorganisasjon anser samtidig sterk støyplage som en helseutfordring, fremhever 
hun.

---

Støy

  • Støy er uønsket lyd. Er det forurensingsproblemet som rammer flest i Norge.
  • Nær 80 prosent av den totale støyplagen blant nordmenn skyldes trafikk.
  • Andre store kilder til støy er jernbane, fly, industri og annen næringsvirksomhet.
  • I forbindelse med støyplage brukes som regel betegnelsen dbA. Det er en lydnivåskala som legger mest vekt på de frekvensene vi mennesker hører best.
  • De mest støyutsatte områdene karakteriseres som rød sone. Her er er hovedregelen at en ikke bør bygge nye boliger.
  • Klima- og miljødepartementet arbeider med utredning av ny nasjonal handlingsplan mot støy. Per i dag finnes det ingen nasjonal handlingsplan.
  • Kilde: Miljødirektoratet, Folkehelseinstituttet

---

For lite søvn

De fleste studiene av støy og helse er kortidsstudier. De siste årene er det imidlertid gjort forskning som viser at det å bli utsatt for trafikkstøy over flere år kan øke risikoen for høyt blodtrykk og hjerte-karsykdom. Risikoen er liten, men statistisk signifikant, ifølge Aasvang.

Hun deltar for tiden i et større nordisk prosjekt om langtidsvirkningene av støy i de største byene.

Aller mest utsatt for stress og andre helseplager som følge av lyd er vi om natten. Omkring 200.000 nordmenn har problemer med nattesøvn på grunn av støy.

– For det første tar det lenger tid å falle i søvn. Du får også flere oppvåkninger, lettere søvn og kortere søvntid. Søvn er viktig for psykisk og fysisk helse, både på kort og lang sikt.

FHI anslo i 2012 at sterk støyplage og søvn­forstyrrelse som følge av veitrafikk hvert år ­utgjorde henholdsvis 4.512 og 10.245 tapte, friske leveår i Norge. Disse tallene er for lave, og skal oppdateres når studiene fra de største nordiske byene er klare.

---

E6 Oslo Øst

  • Et samferdselsprosjektet som går fra Klemetsrud i sør til Trosterud i nord-øst.
  • Prosjektet inkluderer en fem kilometer lang tunnel mellom Abildsø og Alnabru.
  • Er prioritert i Nasjonal transportplan og revidert ­avtale om Oslopakke 3.
  • Skal finansieres med ­bompenger og statlige ­midler.
  • Statens Vegvesen plan­legger byggestart i perioden 2024 til 2028.
  • De siste årene vært ­politisk uenighet om ­utformingen av prosjektet, og om det bør bygges tunnel. Ap, MDG og SV i Oslo går mot E6 Oslo Øst i sin byrådsplattform. I stedet for vil de prioritere store kollektiv­prosjekter.

---

Selvhjelp

Inne på kjøkkenet til Svoren er det nesten helt stille. I alle fall når vinduene er lukket. Slik har det alltid vært, også før leilighetene ble oppgradert med nye vinduer for noen år tilbake, forteller han.

– Så lenge vinduene er lukket, sover jeg godt om natten.

For andre er forstyrrende lyd innendørs et merkbart problem, ifølge Ulf Winther i Norsk forening mot støy. Foruten trafikkstøy, kontaktes ­foreningen av mennesker som plages av transformatorer, ­musikk fra puben på gatenivå, støy fra treningssentret – eller rett og slett fra naboen.

– Nye bygninger holder ofte ikke teknisk. ­Utbyggerne går ofte etter minstestandard, og da er bygget støymessig mer sårbart for byggefeil, sier Winther.

Mens vi venter på nye veier, grønne revolusjoner og bedre boligarkitektur, kan mindre hverdags­tiltak gjøre en viss forskjell. Støydempende høretelefoner er blitt et vanlig syn.

– Du har selv ansvar for ditt eget forbruk av lyd og å tenke over støynivået hjemme, fremhever Winther.

Lydnivået påvirkes også av motebildet. Minimalistiske hjem betyr mer støy enn rom fylt med tepper, puter, ting og tang.

– Kliniske innredninger gir mer gjenklang eller ekko, sier Winther.

Samtidig gjelder det å ikke miste seg selv i ren irritasjon.

– Kom deg heller ut og oppsøk stille områder. Har du først ­funnet et slik stille sted, ikke ­fortell andre om det.

Stille sidesprang

For over 80 prosent av oss er opplevelsen av naturens stillhet og fred en viktig grunn for å komme seg ut på tur, ifølge Miljødirektoratet. Svoren tyr til Østensjøvannet, som ­ligger rundt tjue minutters gange fra leiligheten.

– Stillheten betyr s­elvfølgelig mye.

Enhver som har overnattet i fjellet eller på sjøen vet samtidig hvor overveldende suset og rumlingen fra vind, sjø og is kan være. Selv husker Svoren tilbake til oppveksten i Kristiansund.

– Vi bodde tett på sjøkanten. Særlig om kvelden, etter at jeg hadde lagt meg, kunne jeg høre bølgene som slo utenfor.

Støy er definert som uønsket lyd. ­Kanskje tolererer vi lyd fra natur bedre enn ­menneskeskapte lyder.

– Vi har fått henvendelser fra folk som ­reagerer på støy fra Lysakerelva. Naturlyder oppleves nok likevel mindre forstyrrende, selv om en foss godt kan forstyrre nattesøvnen. Det har jeg selv opplevd, sier Ulf Winther.

Larmen og vreden

E6 Oslo Øst er fremdeles en del av Oslopakke 3, som er en overordnet plan for veier og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Statens vegvesen opplyser at de har som mål å ha forslag til reguleringsplan klar innen sommeren 2020. Byggestart er planlagt tidligst i 2024.

– Vi forholder oss til bestillingen fra vår ­oppdragsgiver – som er Samferdsels­departementet – inntil eventuell annen beskjed er gitt, skriver prosjektleder Elin Hermanstad Havik i en e-post.

I mellomtiden venter Robert Svoren på Manglerud utålmodig på en avklaring. Skulle tunnelprosjektet legges på is, er han sikker på at kampviljen i lokalmiljøet vil skrus opp flere hakk.

– Jeg tror opprøret kommer den dagen dette skal realitetsbehandles. Hvis mange nok går frem og tilbake over Europaveien, eller hvis vi stenger trafikken i Ryenkrysset og hindrer bilene i å kjøre av mot Bryn-senteret og Manglerud-senteret, oppstår det lange køer. Til slutt stopper trafikken helt.

For hva er det man tyr til på Vestlandet, for ­eksempel, når fergeprisene er blitt for dyre? spør Svoren.

– Man tar i bruk de virkemidlene man har.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Eksistens