– Jeg kjenner faktisk til mange som har møtt sin partner på datingapper, sier Bente Barstad, psykologspesialist på Modum bad.
– Mora mi gjorde det, svarer psykolog Kristoffer Whittaker.
Vårt Lands reporter befinner seg på Modum bad i et rom med fire ulike stemmer som skal bidra i vår nye samlivsspalte Samlivspanelet.
De fire er psykologspesialist Bente Barstad, forsker og psykolog Kristoffer Whittaker, fagleder familie og samliv Grethe Karin Hoviosen og sykehusprest Jon-Erik Bråthen.
Samlivsspaltistene mener par som inngår bonusfamilier kan undervurdere utfordringene som følger
– Hvilke utfordringer preger samliv i dag?
Bente: Ett eksempel er «nyfamiliene» eller «bonusfamiliene».
Grethe: Jeg tror mange av disse familiene har undervurdert utfordringene.
– Hvordan da?
– Det er så vanskelig og enkelt som at når det er to individer, så har man en utfordring allerede der. Og når man i tillegg får med seg barn med ulike forventninger, en hverdag med foreldre i to hjem, innstillinger til mor eller fars nye kjærester, mange omstillinger som følger av et samlivsbrudd, så blir ting vanskeligere.
LES KOMMENTAR: «Forpliktelsen som forhold krever for å vare, er en muskel som må trenes opp»
De som er gift for andre eller tredje gang, har en betydelig høyere risiko for å bli skilt på nytt
Det viser en rapport som ble utgitt tidligere i år. Den ble utarbeidet av blant andre Vårt Lands tidligere samlivsspaltist Frode Thuen.
Kristoffer: Den statistikken skyldes ikke nødvendigvis dynamikken i en bonusfamilie. Hvis man har en måte å håndtere konflikt på som ender med samlivsbrudd, og tar med seg dette inn i neste forhold, vil problemet kunne fortsette.

77 prosent av nordmenn har svart at de plages av partnerens smarttelefonbruk
På spørsmålet om moderne utfordringer til norske samliv, er det et tema som går igjen i diskusjonen: Smarttelefonen.
Grethe: To sammen er ikke to sammen lenger. Hvordan trener du opp sosiale ferdigheter når du og ungene sitter sammen i hvert deres rom online?
Å ignorere din partner eller ditt barn ved å være på smarttelefonen, er et fenomen som har fått navnet «phubbing». Ordet er satt sammen av de engelske ordene «phone» og «snubbing» (Å avvise noen).
Professor i forbrukervaner, James Roberts utga i 2016 en rapport som viste at 70 prosent av amerikanere i romantiske forhold plages av partneres mobilbruk når de er sammen. Da Midt i Trafikken utførte en uformell sms-undersøkelse i 2017, svarte 77 prosent av nordmenn det samme.
Grethe: Når vi sitter online eller leser det folk skriver, mister vi den viktigste kommunikasjonen – det non-verbale. Vi mister helt sentrale sanser som er grunnleggende i opplæringen av sosiale ferdigheter. Vi er skapt sånn at vi gir hverandre respons gjennom kropp, handling og blikk – en dans som gjør at vi tilpasser oss og korrigerer egen oppførsel.
---
Samlivspanelet
- Vårt Lands nye samlivsspalte heter Samlivspanelet, og vil komme hver lørdag.
- De fire spaltistene holder til vanlig til på Modum bad, en privat institusjon som blant annet behandler alvorlige samlivsproblemer.
- Vårt Land var tidlig ute med samlivsspalter. Fra 1993 til 2013 var samlivsspalten Du&Jeg på trykk i avisen.
---

Bente: Nettlivet er virkelig en forstyrrelse i mange samliv og familieliv. Det tar veldig mye tid som man kanskje før brukte på å være tilstede sammen på.
Kristoffer: Men det har også ført til en hyppigere kontakt og en større åpenhet mellom foreldre og barn ved at man kan tekste hverandre og holde kontakt på nett.
Bente: Ja, men jeg tenker på når man er sammen. Det er frustrerende å se på.
Ofres parforholdet for en økt personlig uavhengighet?
– Preger vår personlige uavhengighet samlivet i en større grad i dag?
Grethe: Vi må ikke se par og familien uten å se samfunnet rundt oss. Arbeidslivet er kynisk og krevende. I tillegg skal du trene, spise sunt og fokusere på så mye. Salderingsposten blir altfor ofte parforholdet og partneren.
Fellesarenaer blir borte
De fire samlivsekspertene peker på baksiden av en økt uavhengighet: Tapping av fellesskapet.
Grethe: – Vi har forringa samfunnet vårt ved å ta bort mange mer uformelle felles arenaer der folk på tvers av generasjoner møttes. Sammen med at familier bor lengre fra hverandre eller er veldig travle med sitt, er mange mye alene om å håndtere hverdagenes følelsesmessige og praktiske utfordringer.
Jon-Erik: Her tenker jeg at kirkene og menighetene har mulighet til å tilby arenaer hvor man kan være sammen.
– Er det en høyere terskel for kristne å gå fra hverandre?
Jon-Erik: I en del sammenhenger er det nok det, på godt og vondt. En del kristne går den ekstra milen som gjør at de kanskje greier å jobbe seg gjennom vanskelige utfordringer. For andre virker det helt motsatt. De blir dessverre værende i destruktive ekteskap. Det er ikke bra for paret eller for barna som er involvert.

Forskning viser at barn har det bedre når foreldre holder sammen.
Men unntakene finnes.
– Hva mener dere om argumentet om å «holde sammen for barna?»
Bente: Det kommer an på hvor godt familien fungerer. Noen kan jo få til et samliv som er platonisk, om ikke akkurat det man drømte om. For andre er det så høy fiendtlighet at det blir skadelig både for barn og voksne.
Kristoffer: Den store forskningen viser at barn har det bedre når foreldre holder sammen, men så er det jo alle unntakene: Familier hvor det er mye problemer, psykiske lidelser og ulike former for misbruk.
Tap av faren har sterk innflytelse på selvtillit og helseplager
Forskningen Kristoffer Whittaker baserer seg på er en ny studie som sier at hos skilsmissebarn er det særlig tap av fortrolighet med en av foreldrene som har sterk innflytelse på selvtillit og helseplager.
Undersøkelsen viser en spesielt en sterk effekt av det å miste kontakt med far, ifølge professor emeritus ved Universitetet i Bergen Eivind Meland, som ledet studien.
I forbindelse med publiseringen av rapporten påpekte Meland til NRK at det viktige er at barnet får kontakt med begge foreldrene.
Alt er ikke galt
Bente: Nå kjenner jeg på at vi høres veldig gamle og gretne ut. «Familien i 2020 er i trøbbel liksom». Er det noe positivt vi kan trekke fram om samlivet i vår tid?
Grethe: Det er en økende trend at flere oppsøker forebyggende kurs.
Jon-Erik: Yes!
Grethe: At folk kommer for sent inn i terapi, er noe som har gått igjen i lang tid. Det er positivt at flere nå går i kurs for å styrke samlivet og for å bli bedre foreldre. Det er bygd ned noen terskler.
Venter for lenge med å søke hjelp
– Men synes dere at norske par venter for lenge med å søke hjelp?
Jon-Erik: Ja. Derfor er dette med forebygging så viktig. Det finnes kurs som kan hjelpe par til å bli mer bevisste på mønstre man har og hvordan man kommuniserer sammen.
Grethe: Det har vi mye kunnskap om som alle egentlig burde få ta del i.
Kristoffer: Det er vits å gå til parterapi selv om det har gått langt og. Det er fremdeles femti prosent som blir bedre, og det er bra.
Bente: I mange tilfeller så kunne man unngått brudd hvis par hadde søkt hjelp tidligere.
LES FØRSTE SPALTE I SAMLIVSPANELET:
[ • Samlivspanelet: Mannen vil tilgi Maries (48) utroskap, men vil hun kjempe for ekteskapet? ]
LES MER OM SAMLIV:
• Utvalg: Barn må få rett til bli hørt når foreldrene går fra hverandre.
• Knuser norske familiemyter.