– Vi over 60 har opplevd mye trangere tider enn hva det er i dag

På toppen av en bratt bakke står et gult trehus. Der har det stått i nesten hundre år. Omgitt av et kritthvitt vinterlandskap, lyser huset opp lik en svak julestjerne.

Her, på Lunner i Oppland, en drøy time utenfor Oslo, bor Maj-Britt Stenersen og Trond Hem Stenersen, som begge er i begynnelsen av 60-årene. De sitter ved et bord de kjøpte på Finn og spiser gårsdagens middagsrester, og det er i grunn et talende bilde: de eldste blant oss er nemlig flinkest til å redusere matsvinnet, altså kastingen av spiselig mat.

– Vi over 60 har opplevd mye trangere tider enn hva det er i dag. Det har vært en enorm velstandsøkning, og vi har vært med på hele reisen. Jeg tror definitivt en del av det vi opplevde som barn og unge voksne, sitter i oss fortsatt, og at vi derfor har et annet forhold til både mat og forbruk, sier Maj-Britt.

De er en veldig gjennomsnittlig familie, understreker ekteparet. Hun jobber som voksenopplærer, han som trosopplærer. På kjøleskapet henger magneter fra tidligere ferier, på benken står en keramikkrukke med øser og sleiver. I stua synes en skål klementiner, en stabel brettspill og en tent adventsstake. I trappen opp til andreetasje henger innrammede bilder av deres fire barn, og på det som tidligere var et barnerom står en ergometersykkel.

– Jeg husker godt hvordan lillebroren min og jeg pinlig nøyaktig delte en 0,33-litersflaske med brus. Det var så mye mindre tilgang på ting den gangen, minnes Maj-Britt.

– Jeg kommer fra et helt vanlig hjem. Jeg vokste ikke opp med en følelse av at vi hadde flust, men jeg følte heller ikke at vi manglet noe eller var fattige. Livet vi levde og maten vi spiste var helt ålreit. Vi hadde det vi trengte, sier Trond.

En halv million fossilbiler

2019 var året da 11.000 forskere fra 153 land erklærte klimakrise og klimaforkjemperen Greta Thunberg ble Time Magazines Person of the Year. Her hjemme ble klimabrøl og kjøttskam kåret til årets viktigste nyord, og hver fjerde nordmann har blitt mer bevisst på grunn av de unges klimaengasjement, ifølge Norad.

Men selv om bærekraftig mat og klimavennlig livsførsel har fått økt oppmerksomhet, er matsvinnet fortsatt høyt.

– Matsvinn står for omtrent åtte prosent av klimautslippene i verden, forteller Kjersti Prestrud, forsker ved Østfoldforskning.

Også her til lands kastes det i store mengder. Tall fra Framtiden i våre hender viser at norsk matsvinn årlig kan mette nær 850.000 mennesker.

Miljøorganisasjonen har regnet på mengden spiselig mat som kastes på norsk jord, og funnet ut at dersom svinnet hadde blitt unngått ville det kuttet klimagassutslipp tilsvarende utslippene til en halv million fossilbiler i ett år.

Glemt kunnskap

Det er Østfoldforskning som har funnet ut at det er de eldste som er flinkest i klassen. Mens småbarnsfamilier og de under 40 år står for mest matkasting, kaster de over 60 år desidert minst.

Kjersti Prestrud er blant dem som står bak funnene. Hun tror det er flere grunner til at de eldste er flinkest til å minimere matsvinnet, men at moderasjon har mye med saken å gjøre.

– De eldre har det med seg fra oppveksten. Under deres oppvekst var det trangere levekår i Norge, og mer snakk om å utnytte all maten man hadde. Man brydde seg ikke om å måtte spise det samme flere dager på rad.

I tillegg til et fra barnsben av innlært måtehold, tror Prestrud noe av forklaringen også er knyttet til kunnskap. I undersøkelsen stilte Østfoldforskning også spørsmål knyttet til oppbevaring, bruk av rester og hva slags mat som kan spises til tross for mugg, og det viser seg at de yngre har langt mindre kunnskap enn de eldre.

– Inntil nå har det ikke vært så mye kunnskap om at matsvinn går såpass mye utover klima som det gjør, og et vanemønster er vanskelig å endre.

Tvangstrøye

I det gule huset på Lunner knitrer det i peisen. Vinterstid er det konstant gulvkaldt i det nesten hundre år gamle huset, så Maj-Britt og Trond går med innesko: hun i turkise Birkenstocks, han i blå Crocs med foring. På overkroppen har de ullgensere de har fått av en strikkeglad venn.

Paret understreker at de ikke er spesielt flinke, men tror de er «ganske bevisste» når det gjelder å kaste mat. I kjøleskapet har de en påbegynt-boks, der matvarene som er åpnet ligger samlet. Uten den mister de fort oversikt over hva de har i det godt fylte kjøleskapet.

– Vi er ikke så verst til å spise rester, og lager ofte mat for flere dager, forteller Trond, som står for det meste av matlagingen i huset.

– Sett at det ikke har mugnet, er det for eksempel ikke noe i veien for å spise gammelt brød, mener Maj-Britt.

– Og blir det veldig tørt, så rister vi det, istemmer ektemannen.

De er glade for at «best før, men ikke dårlig etter»-merkingen ble innført, men synes fortsatt holdbarhetsdatoer har noen negative konsekvenser. Trond, som gjerne drikker melk som er fjorten dager over tiden, mener Mattilsynet må ta sin del av skylden for de store mengdene svinn.

– De setter datoer som er altfor korte, og det gir forbrukeren et signal: denne datoen er deadline, etter det kan du ikke spise det. Jeg synes det burde vært mulig å sette lengre datoer, og kanskje en del ting ikke engang behøver å ha noen utløpsdato. Noen ting holder og holder og holder. De beste er å se, lukte og smake.

Noen ting holder og holder og holder. De beste er å se, lukte og smake

—   Trond Hem Stenersen

Kompost

De har en kjøkkenhage som nå er dekket av snø. Der høster de gulrøtter og poteter, jordbær og plommer.

– Vi prøver å spise litt kortreist mat. I sommer var det en veldig god plommesesong, så da lagde jeg en del syltetøy, forteller Trond.

Han er glad i å fiske. Sammen med sønnen og barnebarnet fisket han om lag 90 ørreter tidligere i år, som han så fileterte og røyket i røykeovnen han har investert i – «en vidundermaskin».

– Jeg var også på en tur med broren min som bor i Larvik. Vi dro vi ut med båt og fisket makrell en times tid, og fikk nesten 50 stykker. Da jeg kom hjem igjen fileterte jeg fiskene og laget makrell i tomat, så legger jeg det i småpakninger som jeg fryser og spiser utover vinteren.

– Det er noe veldig tilfredsstillende med å spise selvfisket fisk og poteter fra hagen. Vi har også en kompost her ute, der matavfallet vårt havner. Det er veldig ålreit å lage sin egen jord, forteller Maj-Britt.

Et enklere liv

Da Maj-Britt og Trond ventet sitt første barn, gjorde de en avtale.

– Nå gjør vi alt vi kan for barnet, så vi ikke om 20 år skal si «hadde vi bare prioritert annerledes».

De jobbet begge som lærere, og fikk muligheten til å ha reduserte stillinger. Maj-Britt understreker at de var i en privilegert situasjon, som fikk huset som forskudd på arv og derfor hadde muligheten. Like fullt ble hverdagen betydelig trangere.

– Det gjorde at vi hadde en strammere økonomi, men vi valgte bevisst å leve enklere. Vi prioriterte samvær fremfor å ha veldig mye. Barna arvet klær av hverandre, og vi var flinke til å finne på ting i nærområdet. Vi har heldigvis ikke vært så utsatt for det presset unge mennesker opplever i dag, sier Maj-Britt.

Paret har enda mer tid enn før. De fire barna har for lengst flyttet ut, dessuten blir de raskere enige om hva de skal ha til middag. De kan godt spise det samme tre dager på rad.

Også Kjersti Prestrud ved Østfoldforskning mener tid er avgjørende.

– Tid er en viktig faktor. Vi ser tydelig at de som har dårligere tid, både kjøper og kaster mer mat. I undersøkelsene våre fant vi også at rundt 80 prosent svarer at de har glemmer hva de har i kjøleskapet. Det er ganske interessant at man har såpass dårlig oversikt over hva man har.

Gjenbruksglede

Trond og Maj-Britt har tuslet opp trappen til andreetasje, til barnerommet som har blitt trimrom. Trond pleide å gå på treningsstudio, «men hvorfor betale for det når jeg kan stå her inne», som han sier, mens hans bøyer seg opp og ned på en blå balanseball. Maj-Britt står i døråpningen og ser på sin driftige ektemann mens hun snakker varmt om årets sesong av «Symesterskapet», som hadde gjenbruk som tema.

Mantraet Tronds mor levde for – jeg har lyst på det, men trenger jeg det? – har blitt et ideal hos dem begge. Komfyren kjøpte de brukt i 1992, og de har kjøpt oppvaskmaskin på Finn. Ellipsemaskinen på trimrommet og spisebordet i stua er også gjenbruk.

– Vi over 60 er nok ikke så opptatt av at ting må være nytt og fint, sier Maj-Britt, som samtidig innrømmer at fristelsene er der.

Selv om livsførselen i grunn er som den alltid har vært – måteholden og nøysom – har ekteparet også gjort noen tilpasninger i klimakrisens navn. De har bestemt seg for å reise mer med tog og begrense seg til én flyreise i året. De spiser minst mulig rødt kjøtt, vasker klær sjeldnere, og prøver å holde seg til å kjøpe få, men skikkelige klesplagg.

– I dag lever vi som om det er evig økonomisk vekst, og det er det politikerne lover også. Jeg tror det er viktigere enn noen gang å være bevisst sitt eget forbruk, sier Maj-Britt.

– Men vi er veldig gjennomsnittlige, altså.