'Jeg glemmer at jeg leser, jeg blir helt borte.'

– Jeg husker at Ingrid og jeg så en film som het Book Club, sier Celine.

– Den handlet om gamle damer som leste Fifty Shades of Grey og sånt. Og da tenkte vi: Vi må starte bokklubb!

– Og så ble Iben og jeg med, legger Isabelle til.

– Bokklubb blir kanskje forbundet med folk som er litt eldre enn dere, ja?

– Ja, selvfølgelig, sier Celine.

– Men det er jo gøy å starte tidlig.

Møtes for å snakke

Vi er på ungdomsklubben Kaliber på Hovedgården ungdomsskole i Heggedal. Når vi kommer står de fire jentene Ingrid Selstad Berg, Isabelle Heiertz Dahle, Celine Otterstad Fagernes og Iben Wiktorja Kramer Lind og spiller bordtennis. Med mye latter følger de oss inn i et påskegult kontor. Utenfor smelter snøen i rekordfart.

Det er ikke her de vanligvis møtes til lesesirkelen. Enten er de hjemme hos hverandre, ellers møtes de på By og bekk, som er en kafé nedi gata. Selve lesinga gjør de hver for seg hjemme. Så møtes de for å snakke om bøkene.

Nå er de akkurat ferdige med en boka Will Graycon av John Green og David Levithan, men den var visst ganske kjedelig. Så kjedelig at bortsett fra en som var på hytte uten internett, var det ikke mange som fullførte.

Kjærligheten vinner

The Selection av Kiera Cass var avgjørende for at lesesirkelen ble til. Det var Iben som var først ut med å lese den, så begynte nestemann og til slutt hadde alle lest den. De snakket uansett om bøkene de hadde lest, så kunne de ikke like gjerne gjøre det til noe fast? Nå har de lesesirkel – eller bokklubb – omlag annenhver uke.

The Selection er første bok i en serie som foregår etter 4. verdenskrig, og handler om jenta America som blir utvalgt til å delta i en konkurranse i et framtidig USA. Det er et beinhardt kastesystem, men America lar ikke det holde henne tilbake, og kjærligheten overvinner det meste.

– Det er veldig komplisert når man skal forklare det egentlig, sier Celine.
Hun har hatt perioder der hun har lest mye, men det er ikke så lett å komme over de gode bøkene. Kanskje det hjelper når man er flere, foreslår hun, fordi man kan tipse hverandre.

– For meg begynte det med den serien her, sier Isabelle og holder opp en bok av Christi Daugherty.

– Har boka noe felles med The Selection-serien?

– Vel, den handler jo om...
Ingrid ser på de andre med et smil og de stemmer syngende med:

– Kjærlighet!

– Men den er mer spenningsbasert. Det skjer et par drap, og hvem morderen var... Det var så sjokkerende! Herremin, sier Isabelle.

– Jeg har egentlig alltid lest, sier Ingrid.

For henne begynte det med hestebøker fra Penny & Friends, tidligere Penny-klubben. Så kom lysten til å fortsette å lese.

Etterspørsel og kvalitet

I 2017 var det en 23 prosent økning i antall bøker utgitt for barn og unge på norsk. Totalt kom det ut 1.300 titler for aldersgruppen dette året, og 43 prosent av dem var oversatt litteratur fra engelsk, ifølge Barnebokinstituttets statistikk. De oversatte seriebøkene jentene vi snakker med er opptatte av, kan tyde på at etterspørselen samsvarer med produksjonen.

Jentene er alle 14 år gamle. De fleste voksne som jobber med ungdomslitteratur i dag, vektlegger det å vekke leselyst hos aldersgruppen, mer enn andre kriterier for hva som er god eller dårlig litteratur. Kvaliteten kan det selvfølgelig allikevel stilles spørsmål ved.

Det gjorde i alle fall Dag Solstad, i essayet «Om meddelelsens problem» fra 1997. Her skildrer han en episode fra det å skrive norsk stil i 1960. Læreren hans forteller til skrekk og advarsel om en jente som hadde meget i alle fag, og som også løste eksamensoppgaven sin tilfredsstillende, bortsett fra at materialet hun hadde valgt å skrive om, ifølge læreren – og Solstads – syn, ikke holdt mål. Den unge, dyktige eleven hadde skrevet om barne- og ungdomsforfatteren Evi Bøgenæs, kjent for sine ungpikeberetninger om forelskelse og vanskelige familieforhold. Dermed strøk hun.

---

Eksistens: Ung

• De unge skal ta over verden. Hvordan ser de unge på verden i dag?
  I denne serien snakker vi ikke om de unge, men med dem.

---

Å forestille seg

For de 14 år gamle jentene vi snakker med, later det å lese til å være forbundet med følelser. For alle som har vent seg til å tenke på lesning som en intellektuell aktivitet, kan det kanskje vekke en viss nostalgi: evnen til å la seg oppsluke, opplevelsen av at en bok går rett i kroppen og blir virkeligheten rundt en.

– Leser dere for underholdningen, eller for å kjenne dere igjen?

– Det kommer an på boka. Jeg synes det er gøy å se på film, men jeg liker også å måtte forestille meg ting selv, sier Iben.
Celine forteller at de ofte merker at de har forestilt seg det samme, selv om karakterene kanskje ikke er så nøye beskrevet.

– Blir dere rørt?

Alle ser på Iben, og jentene ler.

– Jeg gråt så mye av disse bøkene at det er nesten ikke mulig! innrømmer Iben.

– Og så filmer hun seg selv mens hun gråter og utbryter «han slo opp med henne!», og sender det til meg, sier Isabelle.

Intensitet og uskyld

Det er også andre i klassen som leser, mange er glad i Manga og tegneserier. Men jentene får ofte spørsmålet: «Leser dere frivillig? På fritiden?»

Fotografen spør hvordan jentene får tid til å lese, om de kanskje har noen tips?

– Ingrid leser mye på kvelden, men det klarer ikke jeg, selv om jeg prøver, sier Isabelle.

– Den første boka vi leste, leste jeg ut på to dager. Fra etter skolen til kvelden, og så litt til fordi det var så spennende, ikke sant, sier Celine.

– Ingrid syntes ikke den var så bra. Hun er den uskyldige av oss, sier Isabelle og fniser, mens hun ser bort på venninnen.

Noen av kjærlighetsskildringene i ungdomsbøkene kan bli såpass intense at de andre jentene bekymrer seg litt når de leser, med tanke på at Ingrid også må pløye seg gjennom. Men det virker som at Ingrid lever godt med merkelappen som litt fintfølende.

– Noe er veldig godt beskrevet. Litt for godt. Veldig detaljerte skildringer, ler Celine.

---

Unges kulturkonsum

• I en tid der stadig mer av kultur og underholdning er tilgjengelig på nett, er mange bekymret for unges forhold til bøker og litteratur.
  Vårt Land har snakket med Ingrid, Isabelle, Celine og Iben som alle er 14 år og på eget initiativ har startet en lesesirkel.

---

Ikke en stille sirkel

Alle de fire jentene ble lest høyt for da de var små. For Iben pekte Harry Potter seg ut. For Ingrid var det Tonje Glimmerdal over kveldsmaten. Isabelle fikk høre noen kjærlighetsromaner som kanskje egentlig var for voksne. Celine delte rom med broren sin, og overhørte at moren leste høyt for ham.

– Jeg tror vi leste en barnebibel, selv om vi jo ikke er kristne. Jeg bare husker at vi leste noe om Noahs ark.

– Blir opplevelsen annerledes når dere snakker om boka, kan dere endre mening om den?

– Det er ikke stille når vi har lesesirkel. Hvis vi har to forskjellige meninger så blir de grundig diskutert, sier Isabelle.

– Mens jeg leser, tenker jeg at dette må vi snakke om og lurer på hva de andre synes, legger Ingrid til.

Dannes gjennom bøker

Litteraturhistorien er full av historier om unge på Ingrid, Isabelle, Celine og Ibens alder. Dannelsesromanen har lang tradisjon tilbake til 1700-tallet, kjent på tysk under begrepet «Bildungsroman». Disse bøkene, som ofte skildrer en metamorfoselignende utvikling fra barn til voksen, har også vært viktige for å uttrykke moderne ungdomskultur. Ikke sjeldent spiller nettopp bøker en rolle i denne prosessen.
Tittelen på J. D. Salingers berømte «coming-of-age» roman The Catcher in the Rye fra 1951, kommer av den 17 år gamle hovedpersonen Holden Caulfields misoppfatning av en tekstlinje i et dikt av Robert Burns. Hans lesning og tolkning av tekstlinjen blir formende for hans bilde av seg selv.

Et nyere eksempel er den populære ungdomsbokforfatteren John Green, som ofte viser til litterære klassikere i bøkene sine. The Fault in Our Stars (Faen ta skjebnen) fra 2012 har sin engelske tittel fra Shakespeares Julius Caesar.

– Har dere lest bøker som ikke er skrevet for ungdom?

– Jeg prøvde å lese Snømannen av Jo Nesbø, men den var litt kjedelig, eller kanskje litt vanskelig skrevet. Det er ikke så lett når man har dysleksi, sier Iben.

– Jeg husker på barneskolen da jeg ikke fikk lov av bibliotekaren å låne Ronja Røverdatter fordi hun sa jeg ikke var god nok til å lese, sukker Celine.

Isabelle har lest en bok med den franske revolusjonen som bakteppe. Det handlet om en bitter familiestrid, og lite kjærlighet. Det likte hun godt å lese. Og da de hadde om revolusjonen på skolen, husket hun ting fra boka i timen.

– Mamma har lest Anne Franks dagbok for meg, og det gjør at jeg gleder meg til at vi skal ha om Den 2. verdenskrig, sier Iben.

Legger bort mobilen

For Celine er noe av magien ved å lese at boka kan skape en egen verden som ikke ligner på vår. Hun beskriver hvordan det føles som at hun kjenner personene hun leser om.

– Det gjør at du kan komme litt vekk fra virkeligheten. Det blir en boble. Du blir trist når de er triste, og glad når de er glade, sier Iben.

En fordom mange unge møter i dag, er at de er fullstendig i smarttelefonenes vold. Jentene har nok kjent at skjermene kan distrahere, men er boka medrivende nok, er det ikke noe problem.

– Jeg pleier å legge vekk mobilen og lese på kvelden, sier Iben.

– Ofte dagdrømmer jeg meg helt inn i boka, sier Isabelle.

Enda har hun ikke lest så mange bøker der hun kjenner seg veldig igjen i det som skjer, men det er hun sikker på at hun kommer til.

– Jeg glemmer at jeg leser, jeg blir helt borte. Da kan det hende folk ikke får kontakt med meg når det ringer inn, sier Celine.

Sniklesing

– Har dere sniklest i timen?

Flere av jentene sier ja.

– Har dere fått kjeft?

– Jeg er englebarn, så lærerne sier bare «oi, så flink du er som leser, så bra,» til meg, sier Isabelle.

– Jeg har blitt tatt mange ganger! sier Iben.

– Du må lese litt stillere, sier Celine og legger til:

– Du kan ha en bok bak skoleboka og sitte langt bak i klasserommet.