Jakten på drømmekroppen

Sigvar Garfors (29) spiser i perioder 5.000 kalorier om dagen. Han vil være sterk.

Gjennom jobben som personlig trener og online coach møter han mange som i tillegg ønsker å være størst mulig.

– Jeg hadde en kar som hadde en sinnsyk framgang. Han gikk så raskt opp i muskelmasse og ned i fettprosent at jeg bare måtte spørre ham: «Har du begynt med doping?». Svaret var ja. Han brukte hestedop. Han var en superstressa karrieremann som skulle prestere i alle kanaler. Jobben min som trener ble å få ham til å slutte, forteller Garfors.

Ble grinete

42 prosent av alle nordmenn er på diett, ifølge en undersøkelse foretatt av analysebyrået YouGov i 2016.
De fleste som teller kalorier forsøker å gå ned i vekt. Men noen forsøker også å øke vekten. Dette gjelder nesten bare menn.

– For noen tipper det over og blir til sykdommen megareksi. Da snakker vi om en besettelse, et altoppslukende ønske om å kontrollere alt. Det går ut over dine nærmeste og livskvaliteten din, påpeker Garfors.

Selv løfter han vekter på over et kvart tonn, men han liker å ha balanse i livet. Da han i fjor bestemte seg for å teste hvordan det var å konkurrere i bodybuilding, merket han likevel at det tippet over.

– Jeg har selvinnsikt nok til å se at det krysset over på den sykelige siden. Jeg sov dårlig, var grinete og en ganske dårlig utgave av meg selv. Dette er jo litt selvmotsigende for en som jobber med å gi andre råd om hvordan de skal trene for å få et best mulig liv. Live what you preach, heter det jo. Men det finnes ikke noe som heter å konkurrere i bodybuilding på en balansert måte. Jeg er åpen på det. Men det skaffet meg verdifull innsikt, påpeker Garfors.

Stormannsgal

Bjørn Barland (57) har brukt livet på å forske på menn som bygger store kropper. Han underviser på Politihøgskolen og har gitt ut flere bøker om doping og kroppskultur.

– Vi må ikke snakke om kroppsbyggerne som en outrert gruppe. Dette er helt vanlige folk som drives av de samme kreftene som oss alle. De er ute etter å finne identitet og tilhørighet. De søker etter det perfekte, noe som preger kulturen vår. Se på avisforsidene: «Bli bedre»-titlene florerer. Vi ønsker oss mer, ergo er vi misfornøyde.

Barland fastslår at tre prosent av den norske befolkningen – 150.000 personer – oppgir bruk av doping. En del av disse har diagnosen megareksi. De er, bokstavelig talt, stormannsgale. Tiden og tankene handler nesten bare om trening og mat.

– Det blir en besettelse. Kostholdet blir metodisk og rigid. Innholdet kan være sunt, men det tipper likevel over i tvangsspising.

Mange står opp og spiser flere ganger om natta. Alt er tilmålt, det er en del av livsprosjektet. Ordet diett kommer fra gresk og betyr levevis. Her kan vi virkelig snakke om det.

– Ligger det i genene våre at menn skal prøve å bli store og sterke?

– Nei. I en biologisk overlevelsessetting er det meningsløst å bli så store. Man trenger jo dobbelt så mye mat som det andre gjør. Dette handler derfor mest om kultur. Vi bruker kroppen mindre til prestasjon og mer til presentasjon. Med kroppen uttrykker vi oss og skriver oss inn i vår kulturelle samtid, vi gjør oss forstått for omverden. Kroppen er blitt vår sosiale og kulturelle kapital, som kan trenes opp og veksles inn. Det er ikke for ingen ting at Dagens Næringsliv og Finansavisen er de avisene som dekker Birken mest utførlig. De skjønner seg på valuta.

Sosialt press

Også sosiale medier er en vekslingsarena der kroppen står høyt i kurs. Mange opplever et stort press fra kanaler som Snapchat, Instagram og Facebook, mener Pia Seeberg, som i likhet med Sigvar Garfors jobber som personlig trener.

– Sosiale medier serverer en glorifisert versjon av virkeligheten. Ettersom vi ser stadig mer av det tilsynelatende perfekte, blir det et ideal for mange. Denne malen er ekstrem og vanskelig å oppnå. Det oppstår en avstand som er skummel.

– Hvorfor er det nesten bare menn som ønsker å bli store?

– Det er nok mange som tenker at en stor kropp oppfyller mange av kjennetegnene ved maskulinitet. Man føler at man må se ut på en bestemt måte for å passe inn og kanskje bli sett opp til, påpeker Pia Seeberg.

Førsteinntrykk

Sigvar Garfors begynte å trene bicepscurl og situps på gutterommet allerede da han var 13. Han var aktiv fotballspiller, men hadde lyst på sixpack. Han syntes det var gøy å være sterk.

– Er du stor nok nå?

– Ja, det er jeg for så vidt. Selv om jeg legger ut mye bilder og videoer av at jeg løfter tungt, så forsøker jeg å formidle et budskap om at vi ikke må koble selvfølelsen til hvordan vi presterer eller ser ut. Hvis kroppen definerer hvem vi er, da er det langt ned. I jobben min blir jeg også fort en hobbypsykolog for mange. Jeg må rett og slett jobbe en del med å få kundene til å innse at de er bra nok som de er. Det er mange som føler at de mislykkes med mye, men når de mislykkes med kroppen, så opplever jeg at det er mer dramatisk for dem enn alt annet. Jeg tror kanskje det kan ha en sammenheng med hvor raskt vi alle lager oss førsteinntrykk basert på kropp.

---

Sigvar Garfors

• Alder: 29
• Familie: Samboer
• Yrke: Osteopat, personlig trener og online coach
• Hobbyer: Styrkeløft, kroppsbygging, jakt og fiske
• Vekt: 100 kg
• Perser: 212 kg i knebøy, 173 kg i benk, 280 i markløft

---

Prosjekt som krasjer

Førsteamanuensis ved Politihøgskolen Bjørn Barland er ingen smågutt selv. Han måler 195 centimeter på strømpelesten og har en matchvekt på 100 kilo. Han bokset faktisk mot den senere verdensmesteren Magne Havnå – og tapte – i historiens første NM-kamp i supertungvekt i 1984.

– Det var den siste NM-kampen som gikk uten hjelm. Det kan forklare mye, ler Barland.

Forskeren påpeker at mye har forandret seg siden 1984. Gjennom internett og sosiale medier blir vi eksponert for en stri strøm av idealer som er vanskelige å leve opp til.

– Jenter ser på modeller som har sultet seg eller er fulle av implantater. Gutter ser på actionhelter som er fulle av steroider. Vi sammenligner oss med noe som er ikke er ekte og tror at dette er veien å gå for å bli vellykket. Et slikt livsprosjekt er dømt til å krasje med virkeligheten, fastslår Barland.

Vi må ikke snakke om kroppsbyggerne som en outrert gruppe

—   Bjørn Barland, førsteamanuensis ved Politihøgskolen

---

Megareksi

• En sykelig opptatthet av å få en stor og sterk kropp, ofte med en vrangforestilling om at man er tynnere enn det man er.
• Ofte omtalt som motsetningen til anoreksi. Rammer mest menn, mens spisevegring rammer mest kvinner.
• En undersøkelse fra NTNU viser at 6,5 prosent av alle menn som trener på treningssenter, har megareksi.
• Dopingbruk og dårlig selvbilde er utbredt blant mennene som ønsker å bi størst mulig.
• I ytterste konsekvens kan megareksi føre til selvmord, fordi man blir deprimert og føler at man kommer til kort.
• Har du behov for hjelp, kan du ringe 80050200. Dopingtelefonen er gratis og du kan være anonym.

---

«Vi dyrker supermenn»

Kroppsfokuset øker, men kroppsbygging er ut. Det mener Arild Haugen, to ganger kåret til Norges sterkeste mann.

Sirdølen – også kjent som «Hulken» – er veldig klar på at trenden har snudd:

– For ti år siden var det en greie å være stor. Men nå skal man være fit. Man skal veie 80 kilo, ha sixpack og være rippa for underhudsfett. Nøyaktig slik gutta er i TV-programmer som Ex on the beach og Paradise Island. Instagram renner også over at sånne kropper, sier Haugen til Vårt Land.

Han mener bodybuilding er blitt erstattet av fitness. En bodybuilder på stranda i dag blir sett på som en freak.

– Men kroppsfokuset er ikke mindre enn før. Det er større. Sosiale medier i dag viser oss at den største verdien vi kan ha ikke er penger, utdannelse eller familie  men den perfekte kroppen. Og da mener jeg perfekt i gåseøyne. For mye av det vi ser er jo fake.

Haugen bruker ord som besettelse, selvopptatthet og avhengighet når han skal beskrive denne trenden.
– Vi lever i et samfunn som dyrker supermenn og elsker illusjoner. Det er et vanvittig press å forholde seg til for dem som vokser opp, fastslår han.

– Kan man bli Norges sterkeste uten doping?

–  Hva tror du? Noen spørsmål besvarer seg selv, sier Haugen, som i ettertid har innrømmet at han dopet seg da han var Norges sterkeste for drøyt ti år siden.

Den gang veide han også 50 kilo mer enn i dag.