Som skrevet i genene

Tvillingparet Mia og Alexandra har samme gener, men ulik oppvekst. ­Slike tilfeller belyser et av viten­skapens store spørsmål om ­mennesket. Hvilke trekk stammer fra arv og hvilke stammer fra ­miljø?

Eksistens

‘Vi snakket ikke samme språk, men vi forsto hverandre utrolig godt likevel. Det var akkurat som at vi hadde kjent hverandre hele livet, og sånn er det fortsatt, sier Alexandra Hauglum (15) om sin eneggede tvillingsøster Mia Hanssen (15).

De to har nemlig ikke kjent hverandre hele livet, selv om de deler foreldre og gener. Tvillingsøstrene ble adoptert av hver sin familie fra et barnehjem i Kina da de var rundt ett år.

Alexandra til lille Fresvik i Sogn og Fjordane. Mia til storbyen Sacramento i USA.

Men et tilfeldig møte mellom foreldrene på barne­hjemmet førte til at de holdt kontakten og senere gjennomførte en gentest. Resultatet var som de mistenkte, at jentene hadde identiske ­arveanlegg.

– Dette er i aller høyeste grad en historie om arv og miljø, om identitet og familie. Også er det en metafysisk dimensjon der. Man spør seg jo om det kan være skjebnen at de ble gjenforent, sier filmskaper Mona Friis Bertheussen.

Hun formidlet jentenes historie gjennom ­dokumentarfilmen Tvillingsøstrene, laget av Moment Film i 2013, og ­jobber nå med en oppfølger.

Spørsmålet om hvilke menneskelige trekk og egenskaper som bestemmes av gener og hva som er et resultat av påvirkning har interessert forskere i lange tider.

Bertheussen hadde lenge tenkt at miljø var viktigere enn arv. Men den oppfatningen endret seg i løpet av prosjektet.

– Vi gjorde først opptak i Norge med Alexandra og satt på henne en mikrofon som hun lekte med. Hun tok den i henda, la hodet på skakke og lo inn i mikrofonen. Så dro vi til USA for å møte Alexandra, så ser vi at hun lekte med mikrofonen på akkurat samme måte. Fotografen og jeg så på hverandre og tenkte: «Oj. Kanskje ikke miljøet påvirker så mye som vi trodde».

Tvillingforskning

Ettersom eneggede tvillinger har helt like gener, vil forskjellene mellom dem skyldes miljømessige forhold.
Dette har gjort tvillingforskning til en av de viktigste metodene for å bestemme arvelighetens betydning. Ved å sammenligne eneggede og toeggede tvillinger har man eksempelvis funnet ut at sykdommer som schizofreni, ADHD, astma og autisme er arvelig i ulik grad.

– Eneggede tvillinger kan også brukes til å måle effekten av ting vi blir utsatt for, som for eksempel familiemiljøet vårt, sier Thomas Nilsen, som er seniorrådgiver på Folkehelse­instituttet.

Han koordinerer Nasjonalt tvilling­register, der rundt 40.000 individer er registrert. 11.000 av dem er eneggede, og nye rekrutteres stadig.

– En problemstilling kan for eksempel være hvilken frihet man har til å endre personligheten sin. Vi vet at den er moderat arvelig, men mye er også opp til miljøet.

---

Eksistens: Arven

  • Noen arver hus og hytte, andre arven ingenting. Men materiell arv kan også være begrensende.
  • I denne serien undersøker vi hva vi arver av hverandre. Tro, penger, evner, gener, jobber, hus, svakheter og kuriositeter.
  • I dag møter vi de eneggede tvillingene Alexandra og Mia som vokste opp på hvert sitt kontinent.

---

Det var den britiske forskeren Francis Galton som startet denne forskningstradisjonen på slutten av 1800-tallet. Han ville blant annet finne ut i hvilken grad intelligens kunne forklares av arv. Med dagens metoder har man kommet til at gener forklarer rundt 70 prosent.

– Vi deler gjerne inn i tre kategorier av påvirkning. Det arvelige, det som gjør tvillinger likere – som for eksempel at de har lik familie og oppdragelse – og til slutt det som gjør dem ulike. En av tvillingene kan ha opplevd noe som den andre ikke har, for eksempel vært borte fra skolen et halvår på grunn av sykdom.

Urettferdig

Tvillingpar som Mia og Alex­andra er av ekstra interesse. Verdens største tvillingregister befinner seg på Karolinska Institutet i Sverige, som har 380.000 individer.

900 av dem er eneggede tvillinger som har vokst opp forskjellig sted.

Svenskene har i flere tilfeller sett at den ene har blitt syk og den holdt seg frisk, noe som må komme av miljøforskjeller.

– Det ville føltes veldig urettferdig om bare den ene ble syk, selv om vi har vokst opp forskjellig sted, sier Alexandra på tele­fonen fra Fresvik.

– Bortsett fra noen små forskjeller er vi egentlig veldig like.

Mia er tilbake i Sacramento etter at de to har vært sammen på ferie i fire uker, så hun nås gjennom internett.

– Vi fant en til likhet denne sommeren. Jeg så henne gjespe for første gang, og hun gjesper helt likt som meg. Vi synger nærmest mens vi gjesper. Sånn er det med ansikts­utrykk også, for eksempel hvis vi er glade eller irriterte. Det ser helt likt ut, sier hun.

For de aller flestes øyne, ser Mia og Alexandra helt like ut. Men ser man godt etter, finner man at kroppene deres har utviklet seg noe ulikt.

– Alexandra er litt høyere enn meg, nesen hennes er litt større, øynene litt videre, også ser tennene våre litt annerledes ut, sier Mia.

– Vi synes ikke selv vi er så like som alle skal ha det til, sier Alexandra.

Likheter

Når professor i genetikk på NTNU, Helge Klungland (55), finner tid i ­familieferien til å snakke med Vårt Land, har han overlatt sønnen sin hos en fast vikar.

Vedkomne er hans eneggede tvillingbror Arne. I motsetning til Mia og Alexandra har de to vokst opp og hengt sammen som ­erteris hele livet.

De har vært like gode på skolen, like gode i idrett og har til og med endt opp med nesten helt samme jobb. Arne er nemlig professor i genetikk han også, bare på Universitetet i Oslo.

---

Alexandra og Mia

  • Alexandra
    Født // Kina
    Oppvekst // Fresvik i Sogn og Fjordane
    Fritidsinteresser // ­Gitar og piano
    Personlighet // ­Utadvent, ler lett, ­er ­musikalsk og tillitsfull
  • Mia
  • Født // Kina
    Oppvekst // Sacramento i ­California, USA
    Fritidsinteresser // Roing
    Personlighet // Utadvent, ler lett, er direkte og ­har konkurranseinstinkt

---

eg så henne gjespe for første gang, og hun gjesper helt likt som meg.

—   Mia om sin tvillingsøster Alexandra

Tvillingene har dermed både erfart og studert arv og miljø på nært hold.

– Samsvarer erfaringene deres som ­eneggede tvillinger med det dere vet fra forskningen?

– Ja helt klart. Både på det fysiske, som vi vet er veldig arvelig, og på det intellektuelle. Vi har for eksempel begge god helse. Når Arne for noen år tilbake måtte ta blindtarmen fikk jeg en melding fra ham med teksten «bare vent». Så merker vi når vi konkurrerer mot hverandre i idrett at så lenge vi har samme treningsmengde, klarer ikke den ene å gå fra den andre i skisporet, sier Klungland.

Han legger til at han aldri har glede av å slå broren sin i konkurranser. Sånn er det bare ikke å være tvilling, forklarer han.

Genetikk

Tvillingforskningen er bare en liten del av genetikkforskningen. Etter at det internasjonale DNA-kartleggings­prosjektet HUGO publiserte det menneske­lige genomet i 2004, har det åpnet seg en helt ny verden innenfor den molekylærbiologiske genetikken.

I dag kan forskere som Klungland finne hele DNA-sekvensene hos et individ på bare noen dager, og bruke det til å teste enkeltgener mot ulike hypoteser.

---

Tvillinger

  • I Norge er cirka 16 av 1.000 fødsler tvilling eller trilling­fødsler. Forekomsten av eneggede tvillingfødsler er 4 per 1.000.
  • Tvillingforskningen ble ­introdusert av Francis Galton i 1875, men skjøt fart først på 1920-tallet.
  • Ved å sammenligne ­eneggede tvillinger med toeggede, kan man regne seg frem til i hvilken grad ­menneskelige forhold er ­genetiske eller et resultat av miljøet rundt.
  • I dag vet vi blant annet at en rekke sykdommer er ­arvelige, og mer om hvilke faktorer som påvirker sykdomsforekomsten utover genene.

---

– For 30 år siden virket det nesten uoverkommelig å finne ut av hele baserekkefølgen på alle våre arvestoffer, som man gjorde i HUGO. Det har åpnet for enorme mengder data. Men nå har det vist seg at gener er modifisert på flere måter enn baserekkefølgen. Det har åpnet seg en helt ny dimensjon, sier han.

Detaljkunnskapen om genene våre kan kombineres med tvillingforskningen i det som heter epigenetikk, der man studerer hvordan genene kommer til utrykk og blir påvirket av omgivelsene.

For Klungland-brødrene er den én gåte som har stått uløst, til tross for deres inngående kunnskaper om gener.

– Faren vår var snekker, og vi endte jo opp som molekylærbiologer. Men i voksen alder har vi kjøpt en hytte sammen der vi snekrer og gjør praktisk arbeid. Så kanskje de egenskapene lå i genene våre likevel.

Tilfeldig

For Mia og Alexandra vil spørsmålet om hva som er forutbestemt og hva som er tilfeldig, alltid være med dem. For selv om genetikk og tvillingforskning ikke opptar dem i dagliglivet, møter de problemstillingene indirekte.

– Jeg spiller piano og gitar, mens Alexandra driver med roing i USA. Det er sikkert litt tilfeldig at det har blitt sånn, men jeg tror hun hadde blitt like god i musikk hvis hun hadde prøvd, sier Alexandra.

Mia sier seg enig, men legger til at det er et spørsmål om lidenskap.

– Vi kunne kanskje blitt like gode, men jeg kunne ikke hatt like mye lidenskap for musikk som henne, og hun kunne ikke hatt samme lidenskap for roing som meg. Uten lidenskap tror jeg ikke man kan nå sitt fulle potensial.

De to er også enige om at de ulike kultur­ene de har vokst opp i har satt sine spor. Mia er mer direkte og rett frem i sosiale sammenhenger, mens Alexandra er mer omtenksom.

Slike forskjeller kan kanskje forklares enda mer nøyaktig etter hvert som genetikk- og tvillingforskningen fortsetter. En kombinasjon av arv og miljø har gjort at de to har fått et helt unikt bånd, selv uten å ha vokst opp sammen.

Men det en annen kombinasjon som er enda viktigere, forteller Mia.

– Jeg tror egentlig ikke på skjebnen, men jeg tror heller ikke at det var en tilfeldighet at foreldrene våre fant ut at vi var tvillinger. Man kan vel si at kombinasjonen av handlingene deres avgjorde om vi skulle møtes eller ikke, at dette kan utgjøre en slags «skjebne».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Eksistens