– Alt var helt mørkt. Det var et mareritt

Andreas (30) var en av Norges beste utøvere i skikjøring og utforsykling. Han gjorde halsbrekkende øvelser i bratt terreng. Fant nye linjer, brøt grenser – der bare fantasi og mot hadde hindret andre i å sette utfor.
– Jeg følte meg udødelig. Helt udødelig. Ingen ting kunne ta meg. Trodde jeg. Helt til den dagen det skjedde. Nå er jeg blitt liten. Liten i naturen, sier Andreas Vold stille.
Det er gått litt over ett år etter raset. Andreas er på beina igjen. Men følelsen av å være død, den sitter i.
– Jeg kjente ingen ting. Ingen følelser, ingen smerte. Det var så skummelt. Jeg lurte på om jeg var død. For hvorfor gjorde det ikke vondt, hvis jeg levde? Jeg var livredd. Det var som å være i et tomrom. Jeg husket at jeg hadde vært ute på ski. Men hva var skjedd? Sannsynligvis var jeg tatt av snøskred, tenkte jeg. For nå var jeg jo død.

Dør i fjeset

Det var 27. februar i fjor. Tilsynelatende en ganske vanlig dag i livet til Andreas Vold. Han kom hjem fra nattskiftet i Sogn Vegteneste og møtte kona Marit i døra. Hun skulle på jobb, han skulle sove.
Etter noen timer på puta sto han opp for å dra på skitur. Han ønsket å være hjemme igjen til kona var tilbake. En telefonrunde til noen kompiser ga ikke noe napp. Han dro ut alene. Satte kursen inn i Frudalen, så en fin linje ned fra en tusenmeterstopp og bestemte seg for å klyve opp dit.