Våre barn, maskinene

I et knapt århundre har populærkulturen fyrt opp under frykten for robotene. Nå er de på vei, og vi bør gi dem en lykkelig oppvekst.

Pål Buset
Publisert Sist oppdatert

– Hei, Pepper.
– Hallo, menneske.
– Er du levende?
– Ikke på samme måte som deg, men ja, jeg lever.
– Ha det bra, Pepper.
– Vil du at jeg skal skru meg av?
– Ok.
– Ok. Ha det bra.
Pepper lager en resignert lyd: «Dsjouuu, ploink». Hun bøyer hodet framover. Øynene slokner.
Etter å ha tenkt seg grundig om, kjøpte cyborg-programmet på NTNU i Trondheim inn en Pepper på seinsommeren i fjor. Hvis du spør henne hvor hun kommer fra, forklarer hun at «jeg er utviklet av SoftBank Robotics i Paris».
Pepper er en forvokst datamaskin med menneskelike, nesten grasiøse bevegelser, men hun har hjul i stedet for bein. Gunnar Tufte, professor ved Institutt for datateknologi og informatikk, vurderte også gående modeller. Men som han sier:

– Det kan bli ganske dyrt når de går på trynet.

Robot, nå

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

reportasje kultur eksistens