Gravkapell skulle viske ut dødens klasseskille

Hvorfor ble de bygd? Hvor mange har vi i Norge? Hvilken form og utsmykning fikk de? Hvilke endringer ser vi fra de første gravkapellene fra 1860 fram til nyere tid?

Svarene er vanskelige å finne uten å gjøre som forskerne Elisabeth Andersen og Fredrik Berg. De søker i arkivene, reiser rundt, måler, beskriver, fotograferer og snakker med forvalterne. Det finnes ingen komplett oversikt over gravkapellene i dag, og de er knapt forsket på før nå.

– Gravkapellene er rett og slett oversett, konstaterer Elisabeth Andersen.

Ny Vårt Land-serie

Fra mandag av presenterer de to forskerne ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) en serie med gravkapell på Vårt Lands sisteside med foto og tekst. Det betyr at bibelkunsten tar en pause.

For å starte serien inviterte de to forskerne med til kapellene i Moss og ved Berg kirke i Halden. Det er to svært ulike kapell, men med samme funksjon – å samle de sørgende ved kisten til det siste farvel.

[ Les også: En banankasse med brev forteller en helt spesiell krigshistorie ]

Kuben på høyden

Kapellet i Moss ligger på Høienhald. Utenfor har du vid utsikt til by og fjord. Inne er vi omsluttet av en betongkube med kresent lysinnslipp. Kapellet ble innviet i 1938, og er ett av landets få gravkapell i rendyrket funkisstil. Lenge var det ingen annen dekorasjon enn et enkelt kors på den hvite fondveggen. I et brev om interiøret datert i 1937, sier arkitekten Eyvind Moestue at han ikke anser kapellet ferdig før fondveggen er dekorert. Først i 1950 var Herman Willochs store freskomaleri ferdig, og de sørgende er siden blitt møtt av oppstandelsesmotivet.

– De tidlige gravkapellene hadde knapt noen utsmykning, påpeker Elisabeth Andersen. Mens en kirke er ramme for alle livets merkedager, har kapellet kun ett formål, sier hun og finner fram en bunke bilder som viser hvordan kapellene gjennom tidene er blitt dekorert med blomster, granbar, sørgeslør og draperier.

– Hvilke signaler gir dette rommet til de sørgende?

– Bygget er moderne i forhold til mange andre gravkapeller, samtidig som det har samme klare kirkelige innhold med midtgang, kor og galleri. Her er også kontrastene mellom lys og mørke slående, svarer Fredrik Berg.

Gravkapellene er rett og slett oversett.

—   Elisabeth Andersen

Dødens rom

– Kan måten vi gjennom 150 år har utformet rommet si noe om vårt forhold til døden?

Det er Andersen selv som spør, og sammen ser forskerne flere samfunnsendringer gjenspeilet i kapellene. Industrialisering, urbanisering, befolkningsvekst og hygienekrav er nøkler til å forstå byggingen som seint på 1920-tallet ble omtalt som en «gravkapell-mani».

Berg gravkapell ble innviet i 1940 og har en altertavle med Borgar Hauglids Kristus-motiv. Både i Moss og Halden er derfor den kristne symbolikken klar. Utover andre halvdel av 1900-tallet skjer en dreiing mot det abstrakte også i kirkekunsten. I Jacob Weidemanns utsmykning i Alfaset kapell ser Andersen et eksempel på kunst som det er opp til en hver å oppleve, og ikke en kollektiv vending mot Kristus.

Behovet for livssynsnøytrale rom fører til at man finner løsninger på å dekke til kristne symboler.

– I Arendal gravkapell kan Arne Vinje Gunneruds relieff «Livets Tre» skjules av et teppe laget av tekstilkunstner Anne Aanerud, påpeker Andersen.

---

Gravkapell

• Opp mot 400 gravkapell ble bygget her i landet i hundreåret etter 1860.
• Det finnes ingen landsdekkende oversikt over gravkapell.
• De er lite omtalt i historieskrivingen.
• I fjor høst startet dokumentasjons- og forskningsprosjektet Norges gravkapeller i regi av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning.
• Bygningsantikvar Fredrik Berg og kunsthistoriker Elisabeth Andersen er forskerne som kartlegger gravkapellene.
• Du kan lese mer om prosjektet på NIKUS nettside https://www.niku.no/prosjekter/norges-gravkapeller/
  og følge den på Instagram.

---

Deler av kirken snudde fort i dette spørsmålet, selv om konservative krefter motsatte det seg lenge.

—   Bygningsantikvar Fredrik Berg

Endringer

Utover midten av 1900-tallet går en del av gravkapellene ut av bruk og forfaller. Samtidig blir også flere pusset opp og får galleri med orgel slik at musikken kan styrkes. Likevel tas kirkene gradvis mer i bruk. Mange familier foretrekker å ha begravelsen i kirkene fordi kapellene er for små.

– Prestene merker etter hvert at det begynner å bli et klasseskille i bruken av gravkapellene, og ønsker derfor at alle skal få en kirkebegravelse, sier Andersen.

Når hun spør etter gravkapellet, hender det ofte at folk ikke vet. Bygget er kanskje gått ut av sin opprinnelige bruk. Noen er tatt i bruk som samlingssted for kirkekaffe eller trosopplæring, mens andre er blitt redskapsboder og lager.

15 ovner

Tanken om kremasjon kom fra Italia, England og Nord-Europa på slutten av 1800-tallet.

– Kremasjonsbevegelsen var et uttrykk for tidens sekulariserende idealer om modernitet og rasjonalisme. Det handlet mye om sanitet og arealbesparing. Mange i kirken motsatte seg først det de så som en hedensk skikk. Men i 1907 anlegges den første krematorieovnen i Bergen, og fram til 1940 bygges det 15 ovner.

Og kirken har vært byggherre for de fleste krematorier.

– Deler av kirken snudde fort i dette spørsmålet, selv om konservative krefter motsatte det seg lenge, sier Berg. Kremasjonsforeningen fungerer etter hvert som en viktig pådriver og faglig ekspertorganisasjon, og her i Moss henvendte de seg til dem for å få råd til byggingen her, forteller Fredrik Berg.

Demokrati

Enkelte rike familier har bygd sine private gravkapell. De er holdt utenom.

– Selv om de også kalles gravkapell, er vår interesse rettet mot seremonirommet. Kapellene kom ikke bare fordi man trengte rom til å oppbevare kisten før begravelsen. Det var først og fremst et ønske om å demokratisere begravelsen og få et rom for alle uavhengig av status og økonomi, forteller hun.

Ved siden av Kristus i altertavlen i Berg, står en kvinne med et barn og en mann med en spade.

– Det er «deg og meg» som er vitner til oppstandelsen, mener Andersen.

1600-tallet Likvake i hjemmet ble forbudt for første gang.

1805 Forbud mot gravlegging under kirkegulv.

1805 Byer måtte ha gravlund utenfor bygrensen.

1860 Lovforbud mot likvake.

1860 De første gravkapell blir bygd i byer rundt Oslofjorden.

1864 Gravkapellet ved Vår Frelsers gravlund bygges i Oslo «med liigstue og graverbolig».

1873 Mariakapellet bygges i Tønsberg.

1889 Ny liturgi for gravferd.

1889 Norsk Likbrændingsforening stiftes.

1898 Kremasjon blir tillatt.

1907 Første krematorieovn bygges til kapellet fra 1874 på Møllendal kirkegård i Bergen.

1909 Første kapell med krematorium står ferdig på Vestre Gravlund i Kristiania.

1914-16 I Lier bygges fire kapell. Også bygdekirker får gravkapell på tidlig 1900-tallet.

1940 15 krematorieovner er bygget siden starten.

1950 To tredjedeler av dagens bevarte gravkapeller er oppført.