Ny E6 kjører over fredet natur

Elvedeltaet ved innløpet til Gudbrandsdalslågen ble vernet i 1990. Nå som firefelts E6 med 110-fart planlegges rett gjennom naturreservatet, frykter lokalpolitikere at området likevel har null rettsvern.

Reportasje

Vannet i Gudbrandsdalslågen flyter i et mønster av ulike strømmer denne høstdagen, mens det slynger seg rundt sandbanker og små øyer i innløpet til Lillehammer. I bakgrunnen høres suset fra vann som strømmer ned til elva, og fra biler på veiene. Noen fugler kvitrer et lite kvad, til en ambulanse bryter inn.

Dette elvedeltaet er saken som har gjort foreningen Lågendeltaets venner bekymret, fordi veier og broer spiser stadig mer av naturreservatet. Men saken har også fått dem til å spørre om vernet natur har noe rettsvern i Norge når det kommer til stykket. De mener firefelts motorvei gjennom et naturreservat er galskap.

Fredet mot skade

12. oktober 1990 ble to forskrifter fastsatt i statsråd, ledet av daværende kronprinsregent Harald. Den ene opprettet Lågendeltaet fuglefredningsområde. Den andre fredet et litt større område som fikk navnet «Lågendeltaet naturreservat». Formålet er «å bevare et viktig og spesielt våtmarksområde i sin naturlige tilstand med vegetasjon og dyreliv, og å verne om et spesielt rikt og interessant fugleliv, særlig av hensyn til trekkende, hekkende og overvintrende vannfugl».

All vegetasjon i vann og på land er fredet mot «enhver form for skade og ødeleggelse». Bygging av veier nevnes som eksempel på tiltak som ikke kan iverksettes.

30 år etter at området ble vernet frykter Lågendeltaets venner at det er nærmest bare en formalitet å få dispensasjon og likevel bygge vei i naturreservatet. Stortinget vedtok i 2019 en finansieringsplan av firefelts motorvei fra Oslo til Øyer med en fartsgrense på 110 km/t. Planen bygger på en kommunedelplan som Statens vegvesen har utarbeidet, som legger E6-traseen på vestsida av Gudbrandsdalslågen. Der veien ligger i dag, er det ikke plass til fire felter og en fart på 110 km/t. Dermed skal det lages en ny bro tvers over naturreservatet med inngrep på begge sider.

– Vi har et område som er vernet av norsk lov, som sannsynligvis ikke har rettsvern, sier Torbjørn Dahl.

Bondefanget

Dahl har sittet i kommunestyret for Miljøpartiet De Grønne og tok initiativ til Lågendeltaets venner. Han utdyper hva han mener med at reservatet ikke har noe rettsvern:

– Dispensasjon fra verneforskriften er ennå ikke søkt om. All planlegging foregår, og dispensasjon er nok det siste de gjør. Når reguleringsplanen er lagt ut på høring, blir dispensasjonssøknad sendt, fordi reguleringsplanen kan ikke vedtas før dispensasjon er gitt. Men da er alle kortene lagt, så man er bondefanget. Da er det lagt ned så mye ressurser, at det blir utrolig kostbart å begynne prosessen på nytt. Derfor sier vi at området ikke har rettsvern.

Så langt har 800 blitt medlemmer Lågendeltaets venner. Ingvild Myklebust Christensen er en av dem. Hun er også lokalpolitiker for MDG.

– Denne saken viser hvor svakt natur som har lovens strengeste vern i Norge, står. Dette gjelder dessverre mange steder med økt press på sårbare og unike verneområder, at en dispenserer fra verneforskriften, sier Christensen.

Fire felt-kravet

Lågendeltaets venner mener at problemet er føringen gitt fra Solberg-regjeringen om at det skal være firefelts motorvei med fartsgrense 110 km/t hele veien fra Oslo forbi Lillehammer til Øyer. Å utvide dagens trasé til fire felter, vil også gripe inn i naturreservatet.

Den løsningen som Lågendeltaets venner mener gjør minst skade, er å oppgradere dagens trasé til en vei med to felter og forbikjøringsfelt. Da blir fartsgrensen 80 eller 90 km/t.

– Den løsningen er ille nok, for også dagens vei går gjennom reservatet, men den var der før området ble vernet, og er det alternativet vi mener er minst ille, sier Dahl.

Lovlige vedtak

Utbyggingsdirektør i det statseide selskapet Nye Veier som utfører E6-utbyggingen, Øyvind Moshagen, sier at Nye Veier forholder seg til lovlig fattede vedtak og at selskapet vil ta med seg erfaringene fra utbygging av E6 gjennom Åkervika naturreservat ved Hamar, som nå er ferdigstilt.

– Grepet med å legge E6 til vestsiden av Lågen gjennom tunnel forbi Lillehammer blir et stort pluss for byen i form av redusert støy og redusert trafikk gjennom sentrumsnære områder. Tunnelløsningen krever også vesentlig mindre arealbeslag enn om den nye veien skulle gå i en dagløsning slik den gjør i dag, sier Moshagen i en e-post.

Går til sak

Blir dispensasjonen gitt for å bygge bro med inngrep i Lågendeltaet naturreservat, kommer Lågendeltaets venner til å klage på dispensasjonen, utfordre partienes førstekandidater foran Stortingsvalget neste år, og eventuelt ta saken til retten.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide åpnet nylig en annen bit av E6 som nå er ferdig ved Brumunddal. Han har takket nei til å komme til et møte Lågendeltaets venner arrangerer 22. oktober.

Statssekretær Ingelin Noresjø (KrF) skriver i et svar på e-post at hun har inntrykk av at det har vært en god prosess i planleggingen av strekningen gjennom Lågendeltaet.

– Det er en del av plansystemet å avveie ulike hensyn mot hverandre, som eksempelvis jordvern, naturverdier og trafikksikkerhet. Nå er det selskapet Nye Veier som har fått i oppdrag å følge opp planen og realisere en trygg og god vei, sier Noresjø.

Tap av natur

Bygging av veier og anlegg for vannkraft, vindkraft og nye kraftlinjer sto for mesteparten av reduksjonen av inngrepsfri natur i Norge fra 2013 til 2018, ifølge Miljødirektoratet. Reduksjonen var størst i Sør-Norge. At naturen er inngrepsfri, vil si at den ligger minst én kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep.

70 statsledere signerte i forrige uke en erklæring om å sette i verk en plan for å stoppe tapet av natur og biologisk mangfold. Norge har til nå ikke etterlevd sine forpliktelser fra en tidligere internasjonal naturavtale. Norske myndigheter har ikke klart å stanse tapet av natur, har mislyktes med å beskytte viktige naturområder, henger etter med vern av hav og skog, og evner ikke å se natur og klima i sammenheng, heter det i rapporten Naturens tilstand 2020 som ble lagt fram i september.

LES MER:

Norge når ikke ett eneste av FNs naturmål: – Det virker ikke som regjeringen innser alvoret
WWF mener det trengs en prislapp på natur for å unngå at den mest verdifulle naturen blir bygd ned
Høyre-topp om natur som bygges ned: – Norge har vært for liberale med hyttefelter

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje