På Gildesvollen ville de hørt søsterklokkene

– Det var en som kom og lurte på om han kunne få bo her. Så vi fant fram en madrass, også fikk han ligge på et roterom.

Janke Meyer står på vollen nedenfor Ringebu stavkirke og minnes den første pilegrimen som banket på døra.

Dette var lenge før Gildesvollen var noen kjent overnattingsplass langs veien mot Trondheim.

Skjønt, mange av de som tar losji her, vet ikke hvilken plass de er kommet til.

De fleste haster videre. Men har du tid til å høre, kan du få lære om mange små ting som gjør verden litt mer magisk, av Meyer.

Treskjæring og grønnsakshage

Hun svinser rundt på tunet med flettekurven under armen.

Sammen med Tom Skånsar Borgersen har den nederlandskfødte kvinnen fylt den gamle skoletomta i grenda Sør-Vekkom med aktivitet i snart 40 år.

Skolebygning, konfirmantsal og en gammel lærerbolig, alle kremfargede med røde vinduskarmer og gavler, er blitt til treskjærerverksted med utsalg, pilegrimsherberge, og de driver også egen honningproduksjon.

Og bak skolehuset, dukker det opp en jungel av bringebærbusker og alt hva hjertet kan begjære av grønnsaker.

– Det er min stolthet. Her var det uland da vi kom, ler Meyer.

De overtok stedet da den gamle skolen ble lagt ned. Siden da har de oppdaget eiendommen kvadratmeter for kvadratmeter. Mens vi spankulerer rundt, gjør Meyer oss oppmerksomme på små hull i bakken – de er knapt synlig annet enn for et trent øye.

– Der holder jordbiene til, sier hun, og går noen skritt videre med et lurt blikk, ryggen bøyd og nesen vendt mot bakken. Et hvitt pulver lyser opp. Det er rester av eggeskall.

– Kalk til låvesvalene!

• LES MER: Her kan du gå pilegrim i sommer

Sagnet om de siamesiske tvillingene

Vi er midt i forfatteren Lars Myttings univers her på vollen. Ringebu stavkirke er inspirasjonen til det fiktive universet til Mytting i romanen Søsterkirkene.

Som han sa i et intervju i Vårt Land: «lukten av tjære og elde er den samme», og det er nettopp et sagn knyttet til klokkene i stavkirken som romanen handler om.

---

Sommerserie: Herbergene

• • Pilegrimsveiene går ofte gjennom norske bygder, der lokale ildsjeler har etablert overnattingssteder for pilegrimer.
  • Møtet med vertskapene ved disse herbergene gjør ofte inntrykk på pilegrimene.
  • Vårt Land har besøkt noen av herbergene, og i sommer kan du lese historien om dem, og møte noen av dem som tar i mot vandrerne.

---

To klokker ble støpt til minne om siamesiske søstre fra Gudbrandsdalen, og malmen i dem skal ha vært så god at klokkene ble viden kjent for lyden.

Og dersom det var i Ringebu kirke søsterklokkene hadde hengt, så ville de blitt hørt på Gildesvollen. Fra bakken med eggeskallrester skuer vi opp mot kirkens røde spir. Den ble reist på 1200-tallet, skjønt, Gildesvollen er faktisk eldre.

Her strekker historien seg tilbake til førkristen tid. Navnet røper hva som skjedde her.

– Det var jo egentlig en forskyvning: De religiøse seremoniene forsvant opp på haugen, der kirken nå ligger, sier Meyer og peker ut steder der arkeologene har funnet spor fra et hedensk samlingssted og seremonielt kultsted.

Kokegroper og kull fra ofringer funnet på Gildesvollen er datert til ca. år 250 e. Kr. og nedtegnelser viser at det på 1300-tallet fortsatt ble holdt ting her.

Et gammelt kateter og Fadervår på nynorsk

En tresko på døren og et pilegrimsskilt ønsker velkommen inn i den gamle skolebygningen. Der finnes det også historiske spor.

I treskjærerverkstedet står fortsatt det gamle kateteret, og Meyer trekker entusiastisk ned kart med land som ikke har eksistert på mange tiår.

• LES OGSÅ: Pilegrim i rutebåt

Mens i konfirmantsalen henger en gammel plakat med Fadervår på nynorsk, som de utenlandske pilegrimene klør seg i hodet av.

– Tanken min har vært at hvis jeg hadde gått leden, ville jeg overnattet på et slikt sted, sier hun om hvordan herberget ble til.

– Det er jo mange turister som besøker stavkirken. Men hva synes du er forskjellen på en pilegrim og en turist?

– Det sies at turistene krever og pilegrimene takker. Og det er sant. Pilegrimene er alltid takknemlige.

LES OGSÅ:

• Veien er målet for nordiske pilegrimer

• – Pilegrimene druknes i ideologi-produksjon

• – Å være pilegrim handler om å ta bolig i tida