Starter herberge i bestemors ånd

En gammel stall gir tak over hodet til pilegrimer på Jessheim. På Haug gård har døra alltid stått åpen for folk.

Reportasje

Det er ikke langt, verken til E6 eller til Gardermoen, men gjestene på Innomhaug skal komme til fots.

Her åpner det et helt nytt herberge for pilegrimer i sommer. En stall er gjort om til soverom, og noen meter lenger bort i den gamle driftsbygningen på Haug gård, er det satt opp et flunkende nytt bad og et flunkende nytt kjøkken.

Gården er den første vi besøker i en serie om de som huser pilegrimene – eller skal komme til å huse pilegrimene, som i Solveig Irene Hansen og Trond Seming Haugs tilfelle.

Og kommer du hit, er det stor sjanse for at du befinner deg på en av de psykisk tøffeste etappene langs pilegrimsleden mot Trondheim: Du har gått 3-4 dager fra Oslo, og det er nå kroppen begynner å kjenne tyngden av sekken, og tankene har gått i ring.

– Da må vi gjøre det ekstra koselig! sier Solveig Irene Hansen som ønsker velkommen til det som fortsatt er en lett kaotisk byggeplass, men som nå åpner dørene for vandrerne.

LES OGSÅ: Stor oversikt – Her kan du gå pilegrim i sommer

Gravhaug med hvite hester

Det er syvende generasjon som driver gården Haug, og snart skal den overlates til åttende generasjon. Solveig og Trond blir kårfolk, og en av syslene, blir å ta i mot vandrerne som stadig kommer forbi langs den gamle kongeveien mot Trondheim.

Hansen viser vei langs kjerreveien – en bit av den kalles for en hulevei – navnet kommer av at veien er sunket ned i bakken etter årelang bruk.

Hun vil vise oss noen av hemmelighetene som dette skogholtet rett ved E6 har å by på, og etter en kort spasertur når vi fram til det hun kaller badebassenget sitt: Ljøgodttjern.

(saken fortsetter under)

---

Sommerserie: Herbergene

  • Pilegrimsveiene går ofte gjennom norske bygder, der lokale bønder og andre har etablert overnattingssteder for pilegrimer.
  • Møtet med vertskapene ved disse herbergene gjør ofte inntrykk på pilegrimene.
  • Vårt Land har besøkt noen av herbergene, og i sommer kan du lese historien om dem, og møte noen av ildsjelene som tar i mot vandrerne.

---

Tjernet er en av flere grythullsjøer her i Gardermoen-morenen, og har status som naturreservat.

I det vi snur oss, ser vi rett på Raknehaugen: Den lille kollen er blitt stengt av etter vel mye trafikk i koronatiden, men den skjuler kanskje en skatt?

Det er blitt gjort en rekke arkeologiske utgravninger her, i det sagnet sier at dette er en gravhaug, der en rik konge i folkevandringstiden, kong Rakne, er gravlagt mellom to hvite hester.

Utgravningene har avslørt lag på lag med tømmerstokker – helt i tråd med sagnet. Men spor etter kong Rakne gjenstår det å finne. Like fullt er det på grunn av denne haugen, samt den nærliggende Hovin kirke, at den moderne pilegrimsleden slynger seg fra Jessheim og i en liten løkke forbi Haug gård.

(saken fortsetter under)

Jeg liker veldig godt den type mennesker som er ute og går. Det er folk som er litt nedpå.

Bestemors ånd

Paret bestemte seg for å pusse opp litt av driftsbygningen for å huse vandrerne etter en henvendelse fra kommunene og fylkeskommunene. De tenker på det som en fortsettelse av arven fra bestemoren til Trond. Hun hadde alltid døren på gløtt for folk, forteller Solveig. Når det kom folk for å plukke poteter om høsten, inviterte hun alltid inn på middag.

– Vi hadde lyst til å åpne gården, og bruke bygningene mer aktivt. Det er jo vern av bygninger å bruke dem, forklarer hun, og sier de har prøvd seg som pilegrimer selv – både i Santiago de Compostela og på sykkel opp til Lillehammer.

Besøk fra Mexico

Like før vi skal gå igjen, løper hun inn igjen i huset.

– Ja, siden dere er fra Vårt Land... Du må se! Jeg har laget et alter! utbryter Hansen, og kommer straks ut igjen med et bilde satt sammen av mange mindre bilder og tekster. Alle religioner hører hjemme på bildet, som på gården. Også humanetikere, i form av Alf Cranners gjendiktning 'Din tanke er fri'.

– Vi går jo av så forskjellige grunner, og det er det som gjør det så spennende. Jeg liker veldig godt den type mennesker som er ute og går. Det er folk som er litt nedpå, mener Solveig, og forteller til slutt en liten historie de opplevde i Santiago.

– En av kveldene fikk vi en middag, og satt til bords med 12 andre. Da vi fortalte hvor vi kom fra, sa ei jente fra Mexico at 'da må jeg komme innom!' Vi tenkte jo som nordmenn at dette bare var noe hun sa av ren høflighet. Men nei. Det var det ikke. Hun kom. Og hun ble her i to dager, og prøvde å stå på ski for første gang.

LES OGSÅ: Stor oversikt – Her kan du gå pilegrim i sommer

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje