Adventistenes brysomme bok

I 130 år har dystre endetidsprofetier og krass kirkekritikk vært en viktig del av adventistkirkens budskap. Nå stilles det spørsmål ved bruken av deres viktigste bok etter Bibelen: Mot historiens klimaks.

Reportasje

Det ringer på døren i leiligheten der Dagfinn Klund bor på Slitu i Østfold.

Inn kommer det en mann som vil selge ham en bok. Den koster 40 kr.

På forsiden er det et bilde av en soppformet atomsky over en gold jordklode.

Året er 1996. Klund har vokst opp med atomtrusselen, og har fryktet en atomkrig så lenge han kan huske.

De seneste årene har 28-åringen blitt klar over en ny eksistensiell trussel: klimaendringene.

Han gir selgeren 40 kr, og får boken.

Mot historiens klimaks, heter den.

Så begynner han å lese. Da han etter en uke er ferdig med boken, er han blitt adventist.

Det han lette etter

– For meg var det en enorm lettelse at Gud har kontrollen. At det som skal skje i fremtiden er beskrevet i Bibelens profetier. Mot historiens klimaks var akkurat det jeg hadde vært på utkikk etter, forteller den nå 52- årige Dagfinn Klund.

Han sitter på en benk utenfor Tyrifjord videregående skole, der han jobber som lærer.

Den er eid av Syvendedags Adventistkirken, som Klund ble en del av etter å ha lest Mot historiens klimaks.

Klund sier han vokste opp i en kristen familie, men at han aldri var særlig opptatt av Bibelen eller den kristne troen.

Men det var noen ting han stusset på: Hvorfor har kristne søndagen som helligdag, når jødene har sabbat på lørdag, for eksempel?

Lenge gikk han også rundt med en ubehagelig følelse av at forfedrene hans så ned på ham fra himmelen, og fulgte med på hva han gjorde.

Det plaget ham.

– Mot historiens klimaks ga meg svar på mye av det jeg undret meg over. Kristendommen jeg vokste­ opp med var en blanding av sann bibelsk tro og gresk religion og filosofi. Ideen om sjelens udødelighet er et gresk, ikke 100 prosent bibelsk, begrep, sier Klund.

Mot historiens klimaks, skrevet av den innflytelsesrike adventisten Ellen White på 1850-tallet, blir av mange regnet som adventistenes viktigste trosmanifest etter Bibelen. Men ikke alle moderne­ adventister tillegger boken like mye vekt som Dagfinn Klund.

Boken er blitt relativ kontroversiell, ikke minst på grunn av dens harde kritikk av Den katolske kirke.

Historien

Adventistkirken vokste frem i USA på siste halvdel av 1800-tallet, på mange måter som en reaksjon på en stor skuffelse: At Jesus ikke kom tilbake til jorden 22. oktober 1844.

Det skulle han nemlig ha gjort, ut i fra baptistpredikanten William Millers beregninger.

Baptistpredikanten, som tiltrakk seg en stor tilhengerskare på første halvdel av 1800-tallet, bygget beregningen på bibelvers fra Daniels bok i Det gamle testa­mentet.

Men så skjedde det ingenting.

Millers etterfølgere sto nå overfor det adventistene kaller «den store skuffelsen». For hvordan skulle de forstå «feilberegningen?»

De første adventistene kom frem til at William Millers beregning om Jesu gjenkomst ikke var feil.

Han hadde bare misforstått hva «gjenkomst» betyr.

At Jesus skulle komme igjen betydde ikke at han kom til jorden, det betydde at han gikk inn i himmelens ­«aller helligste», lik tempelet i ­Jerusalems «aller helligste».

I 1844 begynte Jesus renselsen av helligdommen for å gjøre den klar for de siste tider, og utføre den siste fasen i sin sonings­tjeneste.

---

Adventister

  • Tilhengere av kirkesamfunn som har fått sitt navn på grunn av sin vektlegging av Jesu nære gjenkomst. Det har eksistert flere grupper adventister, men ordet adventister brukes oftest om ­tilhengere av Syvendedags Adventistkirken (frem til 2015 kjent som Syvendedags Adventistsamfunnet).
  • I 1830– og 40-årene oppstod det i USA en tverrkirkelig vekkelse som ble kalt millerismen etter baptisten William Miller (1782–1849). Etter studier av Bibelens profetier beregnet Miller Jesu gjenkomst til 1843–44. Bevegelsen fikk titusener av tilhengere, men ble sterkt redusert da beregningen ikke slo til.
  • I 1863 ble Syvendedags Adventistkirken dannet for å organisere de cirka 3.500 gjenværende til­hengerne av millerismen. Dette har vokst til et verdensomspennende kirkesamfunn med 17,9 ­millioner medlemmer (2012). Det har i perioder eksistert flere­ ­utbrytergrupper som også har kalt seg adventister.
  • Av lederne har Ellen G. White (1827–1915) vært særlig betydningsfull. Hennes tallrike skrifter regnes som inspirert av Gud som veiledning for menighetene.
    Bibelen danner grunnlaget for trosforståelsen. Syvendedags-adventistene skiller seg ut fra de fleste kristne kirkesamfunn ved sin forkastelse av de fortaptes evige strafflidelse og sin lære om deres tilintetgjørelse. Den syvende dagen, lørdag, holdes hellig.
  • Syvendedags-adventistene er pasifister. De legger stor vekt på helse- og avholdsarbeid, over­holder gammeltestamentlige ­spiseforskrifter og er ofte vegetarianere.
  • De praktiserer totalavhold fra alkohol, tobakk og narkotika. ­Adventistene er opptatt av å tjene det hele menneske og driver internasjonalt en rekke skoler­, sykehus, klinikker, forlag og ­helsekostfabrikker.
  • I 1878 kom dansk-amerikaneren John G. Matteson til Norge og begynte sin virksomhet som syvendedags-adventistmisjonær. Året etter ble den første menig­heten organisert i Oslo. (I 1982 fikk Matteson en gate oppkalt ­etter seg, John G. Mattesons vei på Ulsrud i Oslo.)
  • I Norge finnes det 4.800 medlemmer fordelt på omtrent 70 menigheter (2014). Syvendedags Adventistkirken driver radiostasjoner, en rekke grunnskoler­, Tyrifjord videregående skole, helse­institusjoner, eldresenter og forlag.

---

Ellen White

Det er i kjølvannet av den store­ skuffelsen Ellen White entrer scenen.

Hun skulle bli helt sentral for å forme det som skal bli ­adventistkirkens lære, og blir regnet som en profet av kirkesamfunnet også i dag. Særlig viktig er boken Mot historiens klimaks, utgitt i 1858.

Boken gir blant annet en skildring av hvordan de siste tider vil se ut. White skriver at USA skal danne en allianse med Den ­katolske kirke for å iverksette ­lover som sikrer universell fri på søndager.

Stor forfølgelse av de som har sabbaten som hvile­dag, slik adventistene har det, vil følge. Det er disse forfulgte som skal arve gudsriket når ­Jesus kommer igjen.

Mindre brukt

Tor Tjeransen er informasjonssjef i Adventistkirken i Norge. Han forteller at diskusjoner om Mot historiens klimaks vekker enormt engasjement i adventistmiljøer.

For mange betyr boken veldig mye, fordi den var avgjørende for at de ble adventister.

Tidligere var Mot historiens klimaks også ett av adventistenes viktigste evangeliseringsverktøy, som de delte ut for å introdusere folk for adventisttroen.

Men for noen år siden endret ledelsen i kirken taktikk, forteller Tjeransen over Zoom fra sitt hjemmekontor på Østlandet.

– Vi mener at det ikke er så lurt lenger, fordi folks bakgrunns­kunnskap kanskje ikke er helt på plass. Adventistkirken vil forkynne Guds kjærlighet. Og det er ikke sikkert at Mot historiens klimaks er en god åpningsfrase for å skape tillit hos mennesker, sier han.

Tjeransen forteller at noen ­adventister misliker at Mot ­historiens klimaks ikke har en like synlig rolle som tidligere i adventistkirken.

– De blir urolige og sier dette er vårt teologiske manifest. For mange har boken vært en fantastisk veileder. Men vi mener altså at det ikke er det beste innsteget til å fortelle om Guds kjærlighet.

Profetisk

Mot historiens klimaks er en del av en serie på fem bind der Ellen White beskriver kampen mellom det gode og det onde, mellom Gud og djevelen, gjennom historien.

Mot historiens klimaks er siste bind i serien, og beskriver tiden etter Jerusalems fall i år 70 og frem til Jesus skal komme igjen.

– Hun begynner der Apostlenes gjerninger i ­Bibelen slutter, og går inn i det profetiske. Hun beskriver blant annet reformasjonshistorien og den franske revolusjonen, sier Tor Tjeransen.

Et gjennomgående tema i boken er hvordan den onde, altså djevelen, er en reell størrelse og en personlighet, som virker i verden.

– Jeg tror en del kristne skyver tanken om ­djevelen til side, men det er ikke korrekt når du leser Johannes’ åpenbaring. Det er snakk om en reell kamp. Vi tror at djevelen kan bruke personer, organisasjoner og institusjoner. Satan bruker listige knep. Det er noe av det Ellen White snakker om i Mot historiens klimaks, sier Tjeransen.

Paralleller til Det gamle testamentet

Idet White kommer til 1800-tallet, går hun fra å beskrive den generelle kristenhetens historie til å beskrive adventsvekkelsen.

– Det White skriver her bygger på en tankegang som er viktig for oss adventister, nemlig at ting som skjer i Det gamle testamentet er forbilder for noe som skal skje senere. Vi tenker at yppersteprestenes helligdomstjeneste i tempelet er et bilde på Guds måte å administrere frelsestjenesten på, en slags dramatisering av frelseshistorien.

Tjeransen sier 1844 markerer starten på Jesu siste tider og starten på dommen før Jesus kommer igjen.

– Det er en ny epoke og en ny fase av det Jesus gjør i himmelen.

White bruker fortellinger fra Det gamle testamentet, og da særlig fra Daniels bok, som en ­parallell til det som skal skje i de siste tider, forteller Tjeransen.

– Israelittene blir motarbeidet under fangenskapet i Babylon, og blir forfulgt for sin tro, slik fortellingen om Daniel i løvehulen er et eksempel på. På samme måte skal trosfriheten settes under press i de siste tider. Derfor er vi adventister veldig opptatt av trosfrihetsspørsmål.

Om vi vil vite noe om Satans grusomheter gjennom flere århundrer, ikke blant dem som aldri hadde hørt om Gud, men i selve kristenheten, behøver vi bare å se på romerkirkens historie.

—   Ellen White i Mot historiens klimaks

Forfølgelse

I Mot historiens klimaks er White særlig opptatt av at de som opprettholder sabbaten, altså lørdag, som hviledag, slik adventistene gjør det, skal bli forfulgt av de som har søndag som hviledag.

«Etter hvert som arbeidet med å håndheve søndagen blir mer dristig og målbevisst, vil landets lover bli brukt mot dem som holder Guds lov i hevd. De blir truet med bøter og fengsel, og noen får tilbud om innflytelsesrike stillinger og annen form for belønning og privilegier hvis de vil oppgi sin tro», står det i Mot historiens klimaks.
Her retter White særlig kritikk mot Den katolske kirke, som hun mener vil forsøke «å vinne tilbake verdensherredømmet så den kan gjenoppta forfølgelse og rive ned alt det som protestantismen har bygd opp».

White sparer ikke på noe i sin kritikk av Den katolske kirke:

«Om vi vil vite noe om Satans grusomheter gjennom flere århundrer, ikke blant dem som aldri hadde­ hørt om Gud, men i selve kristenheten, behøver vi bare å se på romerkirkens historie. Gjennom dette gigantiske bedrag oppnår ondskapens fyrste sin hensikt – å vanære Gud og bringe ulykke­ over menneskene­», skriver White­ i boken.

«Paulus gjør det klart at 'Den Lovløse' skal eksistere helt til Kristi gjenkomst. Til tidens slutt skal han fortsette med sitt bedrag. Det er også pavedømmet apostelen Johannes profeterer om når han sier: 'Alle som bor på jorden, skal tilbe dyret, alle som fra verdens grunnvoll ble lagt, ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok.' Både i Europa og i Amerika kommer folk til å anerkjenne pavedømmet ved å praktisere søndagsfeiring, som ikke har noen annen basis enn romerkirkens autoritet», fortsetter hun i et senere kapittel.

– Må sees i kontekst

Tor ­Tjeransen sier Whites utsagn om ­katolikker må leses inn i konteksten de ble skrevet i.

– Hun skrev i en tid der mange protestanter var veldig kritiske til katolikker. Bare tenk på grunnloven fra 1814s jesuittparagraf, for eksempel. Hun bruker sterke ordelag når hun snakker om Den katolske kirke. Jeg ville nok brukt en annen valør, sier han.

Likevel mener han White har noen poeng i det hun sier om Den katolske kirke:

– Jeg har respekt for katolikker, og deres tro. Men det er klart at vi er veldig uenige i mye av det Den katolske kirke står for, og mener det er direkte ubibelsk. De har også stått for en uakse ptabel maktbruk for å tvinge folk til tro gjennom historien.

Jeg ­hører også om adventister i andre land som opplever ubehagelige ting fra ­katolsk hold. Det er ikke OK å bruke makt bare fordi man er stor og mektig, sier Tjeransen.

Likevel er den harde kritikken mot Den katolske kirke én viktig årsak til at ledelsen i ­Adventistkirken i Norge bruker Mot historiens klimaks mindre enn tidligere, mener han.

– Tar opp viktige tema

Noen dager senere tar Tjeransen imot Vårt Land på adventistenes ­hovedkontor ved Tyrifjorden. Her har hverdagen så smått begynt å normaliseres etter måneder med korona.

Tjeransen tar bilder av noen håndverkere som fikser ­taket på kontorbygningen.

Én etter én ankommer andre fra ledelsen i kirkesamfunnet.

– Dere er veldig like, dere som jobber her, kommenterer den ene håndverkeren.

– Å, det er på grunn av inn­avlen, det, sier Tjeransen, og ler, før han understreker at det selvfølgelig bare var en fleip.

Noen minutter senere er hele toppledelsen i adventistkirken samlet i et konferanserom for å snakke om Mot Historiens klimaks.

Hverken unionsleder Victor Marley eller organisasjonssekretær Finn Eckhoff virker å være helt enige med Tor Tjeransen i at Mot historiens klimaks ikke lenger brukes som evangeliseringsverktøy.

– Det bildet vil jeg nyansere. Når vi har bestemt oss for ikke å legge Mot historiens klimaks i postkasser, har det med å gjøre at vi mener det vil være et veldig dårlig eksempel for en kirke som skal ta miljøhensyn på alvor, sier Eckhoff.

– Mot historiens klimaks tar opp mange av de store temaene som er viktige fundamenter i ­adventistteologien, som sabbaten, kampen mellom godt og ond, og Jesu annet komme. Disse ­temaene står fortsatt veldig sterkt blant oss. Mange ­adventister vil se den politiske utviklingen i lys av kampen mellom det gode og det onde, sier Victor Marley.

Ville brukt andre ord

– Hva tenker dere om den harde kritikken av Den katolske kirke?

– Vi har, som de fleste protestantiske menigheter, problemer med deler av den katolske teologien. Vi har ikke gått bort i fra den kritikken, svarer Marley.

Organisasjonssekretær Eckhoff presiserer imidlertid at ordbruken i dag er svært annerledes.

– Tematikken som tas opp i Mot historiens k­limaks er ikke problematisk. Men måten det framstilles på, ville sannsynligvis vært annerledes om boken var skrevet i 2020.

Adventistlederne kommer inn på profetiene om at Den katolske kirke og den amerikanske staten i de siste tider skal påtvinge søndagsfri på alle, og forfølge dem som har sabbaten som helligdag. De holder fast ved at de tror dette vil skje, men ­understreker at de ikke vet hvor det skal skje.

– Det kan være vanskelig å se for seg at dette skal skje i vårt sekulære Europa. Men White skrev i en amerikansk kontekst. I USA i dag ser vi sterke evangelikale strømninger i politikken. Det bekymrer oss adventister. Vi er redd de kan påvirke politikken slik at minoriteter rammes og religionsfriheten trues, sier Victor Marley.

Organisasjonssekretær Finn Eckhoff sier den politiske utviklingen i verden de seneste årene har vist at ting man har trodd var utenkelig, har skjedd.

– Jeg vil ikke være så skråsikker i å spå fremtiden, og i å avvise det Ellen White sier, skyter Tor Tjeransen inn.

– Hvorfor er akkurat dette med sabbaten så viktig?

– For oss er overholdelsen av sabbaten det ultimate eksempelet på troskap til Gud. Tenk på Daniels bok i Bibelen, der de blir bedt om å bøye seg for den babylonske guden. For oss er det slik å bryte sabbaten, sier Tjeransen.

– Religionsblanding

Dagfinn Klund ved Tyrifjord videre­gående skole, skulle ønske at flere­ fortsatt fikk tilbudt Mot ­historiens klimaks på døra, slik han fikk det i 1996.

Han mener boken, og adventisttroen, er verdens best bevarte hemmelighet.

– Hva tenker du om den harde kritikken av Den katolske kirke?

– Jeg har ikke hatt noen problemer med det, men jeg vet noen har reagert på det. Jeg tenker ikke på boken som et angrep, men som et endetidskall. Reformasjonen ble ikke fullført med Luther. Den må fortsette, sier han.

For ham var det en stor lettelse at adventistkirken lærer at sjelen ikke er udødelig. Og at ingen trenger­ å frykte en evig pine i helvete, slik han ­mener kristne­ har blitt lært opp til gjennom historien.

Adventistene lærer at de som ikke blir skrevet inn i livets bok, blir tilintetgjort når Jesus kommer tilbake.

– Skillet mellom sjel og legeme er hedensk dua­lisme som ikke er forenlig med Bibelens ord og dermed er heller ikke et evig brennende helvete rett lære. Skapelse av liv er legeme og Guds livspust. Så når livspusten tas vekk er det kun død materie tilbake, sier han.

Han mener Den katolske kirke, men også store deler av verdens protestantiske kirker, dessverre viderefører tradisjonell religionsblanding. Dermed kommer de i skade for å skremme folk vekk fra troen på en kjærlig Gud.

– Blandingen av bibel og tradisjon gjør det vanskelig å skille mellom hva som er rett og galt. Som for eksempel ved å fremme søndagen som helligdag, og ikke lørdagen, slik det ifølge Bibelen er, sier han.

Kvinner skal ikke kunne ordineres i Adventistkirken, selv om lokale kirker ønsker det

 Adventistkirken bryter med Visjon Norge

 Martin Lönnebo har gitt tekstfokuserte lutheranere en tro å ta på. Den som har lært den 90 år gamle biskopen mest om teologi, er sønnen Jonas, som mangler språk

 Då Trygve Skaug vart kalla ein hyklar, slutta han som lovsongsleiar

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje