Religiøse valfartssteder stenger ned

I ukevis nektet Irans lederskap å stenge landets religiøse valfartssteder i Qom, et av sjia-islams helligste steder. Først 16. mars ble Mashad Imam Reza-mausoleet stengt.

Ettersom kyssing av de hellige gjenstandene er en del av pilegrimenes troshandlinger, har de troende i Qom – godt assistert av det iranske prestestyrets religiøse dogmatisme – bidratt til at koronasmitten altfor lenge fikk spre seg ukontrollert i landet.

Går mot en stille påske

Det står nå religiøse høytider i kø, ikke minst for kristenheten som i dobbel forstand må praktisere en stille påske. På Petersplassen i Roma blir det i år ikke noe folkehav med en kvart million mennesker for å følge pavens påskemorgenmesse, i Jerusalem blir Golgata liggende øde på langfredag, og over hele verden blir kirkebenker stående tomme.

I India er allerede hinduenes høytid Rama Navami 2. april rammet av portforbudet. Det samme gjelder sikhenes Vaisakhi-festival noen dager senere.

I Israel har statsminister Benjamin Netanyahu gitt beskjed om at både jødens og de kristnes påskefeiring, samt muslimenes markering av ramadan, må feires alene. Selv jødiske storfamilier blir bedt om på feire påsken uten å samles. Blant ultraortodokse i Israel er dette myndighetsforbud de i stor grad nekter å etterkomme, med skyhøye smittetall i den delen av befolkningen som resultat.

En annerledes ramadan

For verdens 1,8 milliarder muslimer blir fastemåneden ramadan, som starter 23. april, ekstra krevende i år. I løpet av denne hellige måneden skal muslimer faste fra daggry til solnedgang, før de tradisjonelt bryter brød og ber sammen. I år må høytiden dempes kraftig, og flere med alvorlig sykdom må benytte seg av tillatelsen til å bryte fastereglene.

Muslimske ledere fra Indonesia til Irak og Saudi-Arabia har for lengst erklært at den tradisjonelt tettpakkede fredagbønnen i moskeene må erstattes med at folk ber hjemmefra, selv om noen likevel har brutt nedstengningen og samlet seg.

Også pilegrimsreiser til Mekka er midlertidig avlyst. Selv den årlige pilegrimsmåneden hajj, der millioner oppsøker islams hellige by, kan bli umulig å gjennomføre når den starter i slutten av juli.

– Religiøs plikt å følge helseråd

I Irak har den øverste sjiamuslimske lederen, storayatolla Ali al-Sistani, bedt de troende å anse det som en religiøs plikt å følge myndighetenes retningslinjer for helsetiltak under koronakrisen.

Presidenten for religiøse anliggender i Tyrkia, Ali Erbas, bruker profeten Muhammeds lære som begrunnelse når han ber landets muslimer etterleve helserådene under pandemien.

Derimot har religiøse ledere i Pakistan nektet å gå med på å stenge moskeene, med potensielt katastrofale konsekvenser for landets fattige. Ejaz Ashrafi, ledende geistlig i det islamistiske partiet Tehreek-i-Labaik (TLP), forsvarer overfor Deutsche Welle ansamlinger av troende i moskeene, og sier at «pandemien sprer seg på grunn av våre synder, og fordi vi ikke følger islams lære».

Pakistans statsminister, Imran Khan, hevder på sin side at landet ikke har råd til å gjøre som vestlige land og å stenge ned byer, «fordi folk da snarere vil dø av sult».

Stille påske for ortodokse kristne

En uke etter den forestående kristne og jødiske påsken, blir det også en ganske annerledes påskemarkering for ortodokse kristne, fra Russland til Serbia og Hellas.

I likhet med i Qom i Iran, der sjiamuslimer er smittespredere når de kysser hellige relikvier, er det også i den ortodokse kirken en tradisjon for å kysse de hellige ikonene man samler seg foran i bønn.
Den praksisen er gradvis nedtonet i takt med at koronakrisen har vokst. Etter først å ha beordret antibac-vask av ikonene mellom hver berøring, er også den russisk-ortodokse befolkningen bedt om ikke å samle seg i kirkene.

LES MER:

• Frikirken: Feir nattverden hjemme

• Advarer mot endetidsprofetier

• Vil smitte folk med Guds kjærlighet