Virke: Helsebyråkrater trenerer politisk mål om økt bruk av ideelle

Bent Høie ba helseregionene lage strategier for å øke ideelles andel av helse- og omsorgstjenestene. Da fristen løp ut hadde i praksis ingen fulgt opp, mener Virke Ideell.

Reportasje

Det kommer fram i et brev arbeidsgiverorganisasjonen sendte helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) 18. september, som Vårt Land har fått innsyn i.

Der hevder direktør Inger Helene Venås at helsebyråkrater trenerer regjeringens og Stortingets mål om å øke ideelles andel av helse- og omsorgstjenestene.

Virke slakter helseforetaks strategier

15. januar ga Bent Høie (H) sin marsjordre for 2019 til landets fire regionale helseforetak. De styrer spesialisthelsetjenesten på oppdrag fra regjeringen.

Beskjeden lød: Vedta en strategi og plan for å øke ideelles andel av «private institusjonsplasser» gjennom «innkjøpsprosesser». Fristen var 15. august.

Helse Midt-Norge vedtok først sin strategi 28. november. Virke gir i brevet de tre andre helseforetakenes strategier det glatte lag.

– De har ikke fulgt opp en klar føring fra statsråden, utdyper Inger Helene Venås overfor Vårt Land.

Hun hevder helseforetakene bevisst har tolket Høies bestilling snevert og oversett regjeringens generelle mål om å øke ideelles andel av spesialisthelsetjenesten (se faktaboks). Helse Nord og Helse Vest svarer på kritikken nederst i artikkelen.

Slik forstår helseforetakene oppdraget

Vårt Land har sett nærmere på strategiene til de tre helseforetakene som Virke kritiserer i brevet og hvilke avgrensninger de gjør:

• Alle mener regjeringen kun krever en strategi for å øke ideelles andel når tjenester skal ut på anbud – ikke for å utvide eksisterende avtaler med ideelle utenom anbudsrunder.

• Helse Vest mener oppdraget ikke er «generell auka bruka av private ideelle leverandørar», bare at ideelle over tid skal overta tjenester som allerede kjøpes fra kommersielle.

Vi finner ingen spor av offensiv holdning til ideell vekst i strategiene.

—   Inger Helene Venås, direktør i Virke Ideell.

Venås: – Manglende vilje

– Er det ikke naturlig at helseforetakene forholder seg bokstavtro til oppdragsdokumentet fra statsråden?

– Ordlyden kunne misforstås, men de kunne bare ringt departementet hvis de var usikre på intensjonen. Resultatet er at strategiene nå bare gjelder ganske små områder, sier Venås.

Hun mener Bent Høie i sitt forslag til helsebudsjett for 2020, som kom i høst, gjorde det klart at strategiene også skulle handle om hvordan helseforetakene kan øke bruken av ideelle generelt (se tidslinje nederst i artikkelen).

– Derfor er dette vanskelig å forstå som noe annet enn manglende vilje fra helseforetakene. Vi finner ingen spor av offensiv holdning til ideell vekst i strategiene, sier Venås.

Her kan du lese helseforetakenes strategier:

• Helse Vest

• Helse Sør-Øst

• Helse Nord

---

Regionale helseforetak

  • Virksomheter eid av staten og som har ansvar for spesialisthelsetjenesten i de  fire helseregionene.
  • Staten utøver styring over dem gjennom blant annet statsbudsjett og årlig oppdragsdokument fra regjeringen.
  • Spesialisthelsetjenesten er en samlebetegnelse for sykehus, psykiatriske sykehus, poliklinikker og behandlingssentre og andre typer spesialiserte institusjoner og tjenester.
  • Kilder: regjeringen.no, Wikipedia

---

Viser til rødt lys fra ESA

De tre helseforetakene peker i sine strategier på hindringer for å levere på oppdraget. Det viktigste er at EØS-tilsynet ESA har gitt rødt lys for å avholde anbudsrunder forbeholdt ideelle. En endelig avklaring lar vente på seg.

Helse Sør-Østs administrerende direktør mener derfor at det foreløpig er umulig å lage en klar strategi for hvordan ideelles andel kan økes gjennom innkjøpsprosesser nå.

Venås i Virke mener derimot at helseforetakene kunne økt andelen ved å utvide avtaler som eksisterer. Da trengs ikke anbudsrunder.

– De tolv ideelle sykehusene med løpende avtaler er ikke konkurranseutsatt. I Helse Sør-Øst og Helse Vest har slike aktører sagt at de kan ta på seg større volum og oppgaver som i dag ytes av det offentlige.

– Mener du at helseforetakene ikke ønsker å flytte tjenester fra det offentlige?

– Vi opplever at de ikke ønsker å forplikte seg og miste egen strategisk handlefrihet i tråd med målet til regjering og storting. En konkret opptrappingsplan innen definerte områder vil forplikte, svarer Venås.

Når politiske mål møter virkeligheten på bakken

Men fagre politiske målsetninger om ideell vekst møter også en komplisert virkelighet ute i regionene, skal vi tro strategiene.

• Helse Nord skriver at en generell strategi for å avholde anbudsrunder forbeholdt ideelle er vanskelig – administrerende direktør vurderer det som umulig. I nord er det få og ugunstig lokaliserte ideelle institusjoner. Det kan gå utover dekningen i regionen hvis man utelukker kommersielle.

• Helse Vest og Helse Sør-Øst skriver at det på fagfelt radiologi og laboratoriefag ikke finnes kjente ideelle tilbydere. På felt der slike finnes, vil tilfanget «variere betydelig», mener Helse Sør-Øst.

• Helse Vest påpeker at ideelle på flere felt allerede står for alle tjenestene som kjøpes fra private i dag.

Venås: – Ingen dialog med ideell sektor

Men også her frontkolliderer de med Virke. For eksempel mener Venås at det siste poenget fra Helse Vest er meningsløst.

Hun viser til at det er ideelles andel av hele spesialisthelsetjenesten som skal økes. Da er andel på det enkelte fagfelt irrelevant. Det er volumet som kjøpes på det enkelte felt som har noe å si.

Helseforetakene har heller ikke inkludert ideell sektor i strategiarbeidet, mener Venås. 21. juni understreket statsråden at de nettopp må «inkludere ideelle aktører i sitt plan- og utviklingsarbeid».

– Hadde for eksempel Helse Nord gjort det, ville de fått høre at store ideelle aktører er villige til å etablere seg i nord hvis det legges til rette, sier Venås.

---

Strategiene

  • Dette er de viktigste tiltakene i strategiene som Helse Sør-Øst, Vest og Nord har vedtatt:
  • Helse Sør-Øst og Helse Vest vektlegger kartlegging av rettstilstand, markedssituasjon og behov.
  • Helse Vest vil i tilknytning til et punkt i deres langtidsplan se på hvilke oppgaver ideelle «eventuelt kan tilførast utover det dei leverar i dag».
  • Helse Sør-Øst vil revidere sin strategi «for utvikling av samarbeidet mellom offentlige og private» i løpet av 2020 og involvere ideelle i dette. Ideelles «rolle i forbindelse med utarbeidelse av regionale planer for visse områder» skal også belyses.
  • Helse Nord vil ikke reservere anbud for ideelle, men at kommersielle og ideelle skal få delta i anbud og involveres i plan- og utvikingsarbeid på lik linje. Ideelles andel av private institusjonsplasser kan økes ved behov, dersom et er mulig og de møter kravene.

---

Vi forventer at regionene videreutvikler strategiene.

—   Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H).

Regjeringen vil følge opp

Virke ber Bent Høie om å formulere seg tydeligere i sitt oppdragsdokument til helseforetakene for 2020.

Regjeringen skriver i statsbudsjettet for neste år at ideelles andel av spesialisthelsetjenesten skal øke fra fem til ti prosent over tid.

– Regjeringen vil følge opp dette i sin videre styring av helseforetakene. Vi forventer at regionene videreutvikler strategiene, skriver statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i en e-post til Vårt Land.

Helse Nord: Kan ikke jakte ideelle

– Jeg forstår at ideell sektor kan se noe annerledes på dette enn oss, sier Hilde Rolandsen.

Eierdirektøren i Helse Nord mener deres oppgave er å balansere hensyn som budsjett og tilbud til pasienter.

– Det mener jeg vi har gjort. Å favorisere ideelle tjener ikke pasienten hvis kommersielle kan tilby samme tjeneste rimeligere, med bedre kvalitet eller nærmere pasientens geografiske behov, sier hun.

Rolandsen bekrefter at de ikke har diskutert strategien sin med ideelle. De må selv melde seg på når anbud lyses ut i tråd med regelverk for offentlige anskaffelser, mener hun.

– Det er ikke vår jobb å drive næringsutvikling.

– Regjeringen har mål om ideell vekst innen helse- og omsorg. Det skal vel dere, ikke ideelle gjennomføre?

– Vi kan ikke bare gå ut til deler av markedet for å tiltrekke oss interessenter ved anbud. Vi vil sørge for like rammevilkår. Ideelle er hjertelig velkommen, svarer Rolandsen.

Dette er ikke vår endelige handlingsplan for å nå alle de politiske målene.

—   Ivar Eriksen, eierdirektør i Helse Vest

Helse Vest tror Virke mistforstår

Helse Vest kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Virke Ideell.

– Vi har levert en avgrenset strategi som svarer på statsrådens bestilling, sier Ivar Eriksen.

Eierdirektøren avviser at de har tolket oppdraget for snevert og tror Virke misforstår strategien deres.

– Dette er ikke vår endelige handlingsplan for å nå alle de politiske målene.

Helse Vest har nemliget punkt i sin overordnede tiltaksplan som vil munne ut i en slik strategi, ifølge Eriksen. Ideelle aktører er allerede trukket inn i dette arbeidet, fortsetter han. Eriksen avviser Virkes kritikk om at de ikke har dialog med ideell sektor i sitt planarbeid.

Bare to uker før Helse Vest vedtok den avgrensede strategien, skrev derimot flere ideelle aktører i et høringsspill at de «gjerne vil bidra i dette arbeidet».

– Vi ba om høringsinnspill og sendte først en foreløpig strategi til departementet. Enkelte har vært kritiske til at innspillene ikke førte til endringer i den endelige, sier Eriksen.

Årsaken er at innspillene lignet Virkes kritikk og «bommet på hva delstrategien forsøkte å svare ut», forklarer han.

– Vi tar innspillene med oss i oppfølgingen av punktet i tiltaksplanen vår.

Viktig aktør

Helse Sør-Øst RHF sier til Vårt Land at de skal revidere sin strategi for utvikling av samarbeidet mellom private og offentlige tjenesteytere i 2020 og private ideelle leverandører skal involveres i dette arbeidet. De vil også følge opp de nye signalene på ulike måter, gjennom dialog og gjennom arbeid med regionale fagplaner.

Viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Jan Frich Helse legger vekt på at helseregionen allerede bruker ideelle aktører i stor utstrekning.

– Sør-Øst RHF benytter seg av ideelle tjenesteleverandører i et omfang på om lag 7 milliarder kroner årlig. Dette representerer rundt 80 prosent av midlene det regionale helseforetaket bruker på private tjenesteleverandører. Private ideelle leverandører er en viktig del av og et viktig supplement til de tjenester som leveres av helseforetakene. Vi ser frem til videre dialog og samarbeid med private og ideelle tjenesteleverandører om å utvikle fremtidens spesialisthelsetjenester i Helse Sør-Øst, sier han.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Reportasje