– Jeg kom meg greit ned i badekaret, men hvordan i alle dager skal jeg komme opp igjen?

Tor Åge Bringsværd har skrevet bok om å bli gammel. Vi snakker med ham om alt mulig annet.

Reportasje

– Det var tilfeldig, som alt annet her i livet. Jeg ønsket meg ut av Oslo i mange år. Synes det er et forferdelig sted. Jeg er ikke urban, det ser jeg på som et skjellsord, sier forfatter Tor Åge Bringsværd.

Videre følger en historie full av kjærlighet til tettstedet Hølen i Vestby, Akershus. Om brennevinsutsalget som forfatter Nils Kjær kom langveis fra for å besøke og Sigrid Undset nøt godt av da hun leide et rom på stedet. Og om hvordan Bringsværd ser fylkes- og kommunesammenslåingene som nå pågår som en arv etter Vidkun Quislings kommunereform.

– Når jeg treffer høyrefolk har jeg stor glede av å kunne si at de har fulgt et godt eksempel. De fører jo Quislings tanke og tradisjon, så stå på! Det er framskritt.

Landlige gleder

Det er lett å la seg begeistre når vi møter forfatteren av alt fra elskede barnebøker om sjøormen Ruffen, eller Karsten og Petra – til science fiction for voksne, biografier og sakprosa. I huset der han og kona hans, Else, bor er trepanelet i hvert rom malt i en ny, frisk farge. Turkis, oransje, gult. Utenfor er hagen, og gjennom den renner en elv som blinker i vårsola.

Et stykke gjennom hagen står en grensestein, og bak den ligger enda et lite hus. Det er fylt av bøker, og alt mulig annet også: små elefantfigurer, hinduistiske gudeskikkelser, filmer, skjell, og what not. Det er her Bringsværd jobber. Det er hit han pendler, som han sier, over grensa mellom Hølen og Son. Hvis han går mellom de to husene nattestid, kan han se stjernehimmelen. Og han kan pisse bak huset. Sånne gleder har man ikke i hovedstaden.

Ubehageligheter

– Oslo er utmerket når du er ganske ung, for det er det beste kjøttmarkedet. Der treffer du flest av det andre kjønn. Det er glimrende. Alle bør dra til Oslo når de er 18 år og sjekke ut det de kan. Men når de er ferdig med det, bør de flytte ut. Det er mange steder i Norge som er trivelige å bo i.

Da Bringsværd flyttet fra Skien for å studere, kjente han ingen. Han kom med kofferten til Oslo uten å ha skaffet hybel på forhånd.

– Men tilfeldighetene er våre venner. Så vidt jeg husker overnattet jeg oppe i et kirketårn.

– Du har ikke vært en bekymret type?

– Voldsomt!

Bringsværd klukk-ler.

– Jeg gruer meg for alt. Jeg tror jo ting går, men jeg gruer meg for det.

– Men du prøver ikke å unngå ubehagelige situasjoner?

– Jo, jeg unngår masse ubehageligheter. Hvis jeg ser en ubehagelighet et sted, så går jeg en lang vei utenom. Selvfølgelig. Det er det eneste fornuftige man kan gjøre. Det sparer man både tid og krefter på.

– Men det finnes et slags ideal om å få erfaring på den måten?

– Jo det er klart, men du får erfaring på andre måter og. Du trenger ikke nesten å ha druknet for å passe deg for ikke å drukne. Det tror jeg ikke noe på.

Noe herk

Bringsværd har nettopp kommet hjem fra Lanzarote. Ikke sånn å forstå at han har vært på ferie. «Ferie» er for ham et stygt ord. Det er ingenting han liker bedre enn å jobbe, så hvorfor skulle han måtte avstå fra det?

Reisene sørover har å gjøre med at Bringsværd ikke synes norsk vinter har vært så moro etter at han sluttet med akebrett. Når hjemlandets fortau er på sitt glatteste, jobber han helst uforstyrret i varmere strøk.

I vinter kom boka Mens jeg har dere her – eller om det å bli gammel. Forfatteren har nemlig blitt 80 år og synes ikke det er så fint som ukebladene skal ha det til.

– Nå har jo ikke jeg det så ille, men det er alle de små tingene. Jeg liker ikke romantiseringen av å bli gammel. Det er noe herk.

– Romantiserer man ikke alle aldre?

– Jo, man gjør nok det. Men det er noe med å oppleve at ja, jeg kom meg greit ned i badekaret, men hvordan i alle dager skal jeg komme opp igjen?

– Skulle du ønske noen hadde forberedt deg på det?

– Etter min mening så er det her en ungdomsbok. Jeg hører folk sier at det er en hyggelig bok for eldre å lese, men de vet det jo. Men ungdommen?

---

Tor Åge Bringsværd

  • Norsk forfatter kjent for sine romaner, barnebøker, science-fiction og sakprosa, som redaktør og oversetter (født 1939) .
  • Har blant annet skrevet bøkene om sjøormen Ruffen, illustrert av Thore Hansen, og bøkene om Karsten og Petra. Andre kjente titler inkluderer Bazar, Ker Shus, Bløtkakemannen og Gobi-bøkene.
  • Samarbeidet lenge med forfatter Jon Bing. Aktuell med boka Mens jeg har dere her – eller om det å bli gammel.

---

Fantasi i sving

I Mens jeg har dere her står det om den ene og den andre som har «syklet over åsen». Uttrykket lærte Bringsværd av en gammel tante.

– Allerede nå har jeg flere venner blant de døde enn de levende. Det begynte tidlig fordi jeg hadde for uvane å få venner som var mye eldre enn meg. Man burde velge seg venner som er minst 20 år yngre enn seg selv!

– Ville det verste for deg være å ikke kunne jobbe lenger?

– Ja, det tror jeg. Jeg har en jobb du kan rømme inn i. Uansett hva som måtte plage deg, kan du dykke ned i en verden med masse rare skikkelser.

I boka forteller han om moren, som når hun ble gammel og ikke kunne gjøre stort annet enn å ligge i senga, hadde den samme evnen til å holde fantasien i sving, uten at hun skrev.

– Hun var fabelaktig, og fant på alt mulig rart. Hun dresserte fluer blant annet. Det var særlig én hun var venner med. Hun gav den sukkerbit og av og til sov den i en fyrstikkeske.

Naturen og maskinene

 – Finnes det noe på den andre siden av døden som du er interessert i å være med på?

– Det kan godt tenkes! Jeg har ikke noe imot det. Jeg diskuterte dette med min datter da hun var liten. Jeg sa: «Antagelig så har jeg da blitt en ku. Og så kommer du, og er en kalv, eller kanskje en ku, du også.» Og så snakket vi om hvordan vi skulle klare å kjenne hverandre igjen.

Det ville være et lite problem, legger Bringsværd til. Det er et vanskeligere for dem som har tatt all ting veldig bokstavelig. Hvis man for ­eksempel har vært gift flere ganger, hvilken ekte­felle skal du da være med i himmelen?

– Så det lar jeg være å tenke på. Vi får se hvordan det går. Og er det ingenting, så er det greit det òg. Jeg har ikke noe imot om at ting kommer ut av mørket og går tilbake til mørket. Naturen har det greit sånn. Men den lurer oss litt, naturen, for den våkner jo til liv på våren.

– Er naturen og verden like spennende som fantasien?

– Jeg synes tilværelsen er veldig spennende. Det er bare så mange ufordragelige mennesker i den, sier Bringsværd.
Uten mennesker hadde jorden hatt det mye bedre og alt ville vært mye hyggeligere, mener han. Det leder Bringsværd over på temaet kunstig intelligens.

– Snart kommer det skapninger som er mer intelligente enn oss. Vi ser på dem som slaver og arbeidere, men det tror jeg vi vil brenne oss på. Vi burde behandle disse maskinene, ­allerede nå, som om de var våre barn, hvis ikke er vi ille ute. Hvis ikke de ser på oss som deres litt dumme foreldre, som de må ta vare på, kommer de til å se at alt ville bli bedre på jorda om de fjernet menneskene.

Hyggeargumentet er sterkt, og brukes altfor lite politisk.

—   Tor Åge Bringsværd

Undertrykkelse i genene

Bringsværd mener vi allerede har gjort en stor, lignende feil når det kommer til hvordan vi forholder oss til dyrene.

– Mennesket står med nesa opp i verdensrommet og føler seg alene i universet. Hvis vi hadde sett ned og rundt oss, hadde vi sett at vi lever på en klode som yrer av liv. Vi er så arrogante. Det er som om undertrykkelse ligger i genene.

– Hvorfor er mennesket så dårlig, kan vi ikke bedre?

– Jeg håper vi kan det, men jeg synes det er få gode eksempler. Og det gjelder dessverre også innen de fleste religioner.

I vesten ligger vi langt tilbake i forhold til en del østlige religioner når det kommer til dette, mener Bringsværd.

– I Mosebøkene og den greske filosofien har man fratatt dyr sjel, og sagt at de ikke føler smerte på samme måte som oss. Hallo! Det er en mangel på respekt for liv, og den tror jeg kan slå tilbake på oss snart.
Blant sin generasjon forfattere skiller Bringsværd seg ut, også politisk. Boka han selv anser for den mest politiske han har skrevet, er Den som har begge beina på jorda står stille.

– Det er en ren, anarkistisk roman. Den fikk jeg masse tilbakemelding på, sier Bringsværd og ler.

Han tror fortsatt at anarkismen har noe for seg, og synes det er ille at man i dag snakker om anarki som likeverdig med kaos.

– Det er jo ikke det! Det er en form for folke­styre. Folk skal bestemme der de bor. Det er klart det er tungvint, men alle ville kunne være med på det. Jeg tror på små, samarbeidende enheter.

Det siste sier Bringsværd med trykk på hvert ord. Hver gang noen snakker om hvor effektivt og økonomisk noe er, burde noen gå opp og si: «OK, men er det hyggelig?», ifølge Bringsværd.

– Hvis svaret er nei, da er det en annen vei man skal gå. Hyggeargumentet er sterkt, og brukes altfor lite politisk.

Tolket virkelighet

Da Dag Solstad skrev at vi ikke må gi kaffekannen vinger, svarte Bringsværd i boka Bløtekakemannen: «Kaffekannen har vinger. Vi beklager.»

– Er skillet mellom hva som er realistisk og ikke, meningsløst for deg?

– Det er feil begrep, fordi de som bruker det ønsker et monopol på hva som er virkelighet. Og sånn er det ikke, det er tolket virkelighet. Slik er det med en avis eller dagsrevyen også. Da synes jeg fantasibøker er ærligere.

Bringsværd har vært en av hovedredaktørene for Verdens Hellige Skrifter, og skrevet mye om religion etter at han avsluttet teologistudiene.

– Er du religiøs, selv?

– Jeg oppfatter meg som kristen. Det er vår kultur og religion. Men jeg vet ikke om kirken er like glad i meg, for jeg har nok et annet syn på en del ting.
Det er litt trist å se, i norsk kristendom, at man tilber Bibelen mer enn Gud, synes Bringsværd.

– Man tror ikke på Gud, men på Bibelen. En bok. Det er selvfølgelig smigrende for alle forfattere, men det er litt dumt.

Man tror ikke på Gud, men på Bibelen. En bok. Det er selvfølgelig smigrende for alle forfattere, men det er litt dumt.

—   Tor Åge Bringsværd

Ånd foran ord

Bringsværd anser seg som en stor beundrer av Paulus. Men om apostelen hadde visst at brevene hans ville bli lest som Guds ord, tror ikke Bringsværd at han ville ha skrevet så mye som et ord.

– Han var et altfor bra menneske til å gjøre det. At ikke man ser det i kirken, det skjønner jeg bare ikke.

Hvis Bringsværd møter folk han oppfatter som litt for Bibelbundet, sier han ofte at han tror det kommer av at de ikke har noen sans for Den Hellige Ånd.

– Den Hellige Ånd er jo ikke med i det hele tatt i det de driver med. Skulle ikke den ha et ord med i laget når man har avstemninger på Kirkemøtet, og ikke bare noe Paulus skrev i bakrus i en grøftekant?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje