Fra engler til kosmonauter

Både kristne og kommunister er begeistret for en fascinerende type kunst: mosaikk. Det er tydelig snart 30 år etter Sovjetunionens oppløsning, når interessen for østblokkens kunst nye høyder. Mosaikk som kunstform fikk stor utbredelse i Sovjet­unionen fra midten av 60-­tallet til begynnelsen av 80-tallet. De beste kunstnerne dekorerte ­offentlige rom over hele Sovjet­unionen, gjerne med enorme mosaikker.

4.000 års tradisjon

Sovjet­unionen var en ateistisk stat. Marxist-leninistisk ideologi ­hadde avløst religionen. Men en rik kristen tradisjon ligger til grunn for «mosaikk-boomen» i arbeider- og bondestaten. Den kristne inspirasjonskilden kan spores i både motiver, teknikk, materialer og funksjon, ifølge kunsthistorikeren Nini Palavandisjvili.

«Kunstnere lagde verdens ­første mosaikker for omtrent 4.000 år siden. Men kunst­formen fikk en storhetstid i det ­bysantinske riket, hvor kristen­dommen var statsreligion. Fra det sjette til det femtende ­århundret utgjorde ­mosaikker med ­kristne motiver en ­essensiell del av ­bysantinsk kultur,» forteller den 42 år gamle ­mosaikk-
eksperten.

Vårt Land møter henne f­oran et av sovjettidens fargerike kunstverk i en park i den georgiske­ ­hovedstaden Tbilisi. I mange år har Nini Palavandisjvili ­forsket på sovjetiske ­mosaikker og ­historien bak dem. Hun har ­utgitt flere bøker om temaet, den siste kom ut tidligere i år. I løpet av 2019 utgir hun dessuten en bok med arbeidstittelen Mosaics of the Soviet period in Georgia.

– Særlig i den sovjetiske del­republikken Georgia utfoldet mosaikkunstnernes skaperkraft seg. De utsmykket blant annet metrostasjoner, kur­hoteller, ­fabrikker og universiteter. ­Mosaikkene utgjorde en arena hvor myndighetene ­kunne ­formidle politiske budskap, forteller Palavandisjvili, som sammen med en gruppe ­fotografer allerede har kartlagt og dokumentert mer enn 200 verk i hjemlandet Kaukasus.

---

Mosaikk

• Mosaikk er et bilde ­eller liknende sammensatt av ­fargede småsteiner eller glasstykker som festes til underlaget med et bindemiddel, for eksempel kalkmørtel. Ordet mosaikk betyr opprinnelig «viet musene».
• Sovjetunionen – en ­erklært sosialistisk stat opprettet i 1922, som lå i Øst-­Europa og Asia. Ved opp­løsningen i 1991 ­bestod Sovjetunionen av 15 del­republikker: ­Armenia, ­Aserbajdsjan, Estland, ­Georgia, Hviterussland, ­Kasakhstan, Kirgisistan, Latvia, Litauen, ­Moldova, Russland, Tadsjikistan, ­Turkmenistan, Ukraina og Usbekistan.

---

Glorie eller romhjelm

Georgia gjorde kristen­dommen til stats­religion allerede på 300-tallet. Da landet opplevde en glans­periode under kong David og dronning Tamar på 1100-­tallet ble det ­investert enorme ­
ressurser – med ­inspirasjon 
fra naboriket Bysants – i ­utsmykking av ­klostre og ­kirker med mosaikk. Nini ­Palavandisjvili slenger den nye boken sin fram fra skulder­vesken.

Hun blar ivrig ­gjennom boka og ­finner en ­mosaikk som forestiller en ­kvinnelig ­kosmonaut. Et av de beste ­eksemplene, viser det seg, på hvordan sovjetiske kunstnere benyttet et kristent formspråk. Men i stedet for å hylle engler, helgener, Gud eller Jesus, idylliserer de i stedet Sovjetunionen og proletarstatens evner:

– Motivet med ­romheltinnen utgjør en moderne ­gjengivelse av en kjent avbildning av dronning Tamar, som finnes i ­klosteret Vardsia sør i ­Georgia. I ­stedet for glorie rundt ­hodet har ­kosmonauten en ­romhjelm. Men ikono­grafisk sett er de to ­kvinnene nesten helt like, ­forklarer mosaikkeksperten engasjert.

Spirende nasjonalisme

Georgia var langt fra den ­eneste ­sovjetrepublikken hvor ­mosaikk-boomen slo ­gjennom. De fascinerende kunstverkene skjøt opp overalt i ­Sovjetunionen. Den ukrainske fotografen ­Yevgen Nikiforov har dokumentert den store utbredelsen i ­hjemlandet sitt. De sovjetisk-ukrainske ­mosaikkmakerne videre­førte en egen ukrainsk-ortodoks ­tradisjon. Særlig en berømt ­mosaikk fra 1000-tallet i Sofiakate­dralen i Kiev kan ha fungert som et ­forbilde. Sentralt plassert i ­bygningen viser den med tusenvis av gylne miniaturfliser jomfru Maria i orant-stilling.

I sin studie av mange hundre sovjetiske mosaikker i ­Georgia har Nini Palavandisjvili lagt merke til noe annet interessant i de episke komposisjonene 
som kunstverkene ofte består 
av:

– Til min overraskelse fant jeg i mange av verkene ­avbildninger av kirker. Små eller store, ­kanskje et sted i hjørnet – til tross for at Sovjetunionen forbød kirker og religion. Men på begynnelsen av 80-tallet begynte systemet å vise svakhetstegn og nasjonalismen begynte å spire i­ ­flere del­republikker. På den tiden fant kirkene vei inn i mange ­mosaikker, forklarer hun.

---

Bøker om sovjetiske mosaikker

• Lost Heroes of Tbilisi – ­Soviet Period Mosaics, av Sophia Lapiashvili og Nini Palavandisjvili. (GeoAIR, 2014)
• Decommunized: Ukrainian Soviet Mosaics, av Yevgen Nikiforov. (DOM Publishers, 2017)
  Art for Architecture – ­Georgia: Soviet ­Modernist Mosaics from 1960 to 1990, av Nini ­Palavandisjvili og Lena Prents. (DOM ­Publishers, 2018)
• I 2019 kommer det ­dessuten ut en bok av Nini Palavandisjvili med arbeidstittelen Mosaics of the ­Soviet period in Georgia på forlaget Bakur Sulakauri.

---

Tapt for alltid

Hvor relevant hennes store arbeid med å ­skape oppmerksomhet rundt denne viktige delen av kunst­historien er, understrekes av verkenes ­forferdelige forfall og like­gyldigheten de blir møtt med i den postsovjetiske tidsalderen.

– Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble kunstretningen fullstendig forsømt på grunn av den økonomiske situasjonen som fulgte. Arkiver ble brent, ­informasjon forsvunnet og opphavsmennene til verkene er ofte døde. Arbeidet med å kartlegge og ­dokumentere mosaikkene har vært ekstremt vanskelig, forteller Palavandisjvili.

Mange mosaikker fra de t­idligere sovjetrepublikkene er tapt for alltid på grunn av uvitenhet om deres kunstneriske verdi og ­manglende midler til å ta hånd om dem, ­påpeker hun.

– Dessverre finnes det hverken politisk vilje eller offentlig interesse for å bevare mosaikkene. Med bøkene, utstillingene og foto­prosjektene prøver vi å gjøre emnet tilgjengelig for et større publikum, sette kunstverkene i en historisk og kulturell kontekst, vise skjønn­heten og betydningen deres, og forhåpentligvis bidra til at de blir ­bevart og restaurert.

Oversatt av Torgeir Holljen Thon