Frykter neo-fascistene i valget

Italia har ikke hatt et oppgjør med fascismen etter krigen. Det preger det italienske folks bevissthet, mener historiker.

Reportasje

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Den politiske volden har økt i styrke de siste ukene før befolkningen, som representerer Europas tredje største økonomi, går til valg 4. mars: Angrep på flyktninger, demonstrasjoner, og trefninger mellom fascist-grupper og radikale venstreaktivister. Forrige helg deltok ti tusener – på begge sider – i demonstrasjoner i flere byer. 5000 politifolk var utplassert, 3000 av dem i Roma.
– Vi står på dørstokken til en tid med neo-fascismen. Den italienske politikeren Graziano Delrio advarte mot «å åpne døra til fascismens tilbakekomst» etter at Luca Traini skjøt og såret seks mennesker fra Ghana, Mali og Nigera i begynnelsen av februar. Han var medlem av høyrepartiet Lega Nord, gjorde en fascistisk hilsen med et italiensk flagg over skulderen. Angrepene i byen Macerata har preget Italia i ukene før valget.
– Angrepet skjedde som del av en høyreekstremistisk kultur med klare referanser til fascisme og nazisme, sier innenriksminister Marco Minniti.
I midten av februar ble en av lederne fra det ytre høyrepartiet Forza Nuova bundet og banket opp av folk fra ytre venstre i Palermo. Noen dager senere gikk partieederen, Roberto Fiore, i demonstrasjonstog, mens Matteo Salvini i Lega Nord inntok talerstolen i Milano med sin fem år gamle datter i armene og sa «Italia først».

Ikke dypt

– Oppgjøret med fascismen etter krigen har ikke vært så dyp og gjennomgående som for eksempel i Tyskland. Italia har aldri hatt en Nürnberg-prosess, sier Elisabetta Cassina Wolff. Hun er førsteamanuensis på Universitet i Oslo, historiker og ekspert på fascisme, høyreradikalisme og høyreekstremisme. Hun har skrevet boka Italias politiske historie. 476-1945.
Hun forklarer at det manglende oppgjøret viste seg i rettssystemet, skoleverket, og byråkrati. Der skjedde det få eller ingen reformer etter krigen.
– De dommerne som opererte under fascistregimet, fortsatte i stillingene sine etterpå. En konsekvens var at antifascistiske lover nedskrevet i den italienske grunnloven, som kunne blitt tatt i bruk, ikke ble det. I det offentlige byråkratiet var det svært få oppsigelser av folk i 1945, de fleste fortsatte som før. Det elitistiske skolesystemet ble ikke reformert før i 1968, forklarer Wolff. Ingen sperregrense i den nye valgloven etter 1945 gjorde det mulig for det ny-fascistiske partiet Movimento Sociale Italiano (MSI) å bli valgt inn i parlamentet allerede i 1948, tilføyer hun.
Italia-kjenneren trekker dessuten fram den manglende interessen fra de allierte om at Italia skulle ta et oppgjør med Mussolinis fascisme.
– De brukte heller fascistene som et redskap i anti-kommunistisk funksjon, for eksempel mot Tito i Jugoslavia.
Anti-kommunismen var for øvrig hovedgrunnen for at den regjerende koalisjonen i mange år, ledet av Kristeligdemokratene, ofte søkte politisk støtte fra MSI.

---

Valg i Italia

  • Tre partier og koalisjoner kjemper om makten: Sentrum-venstre: Regjeringspartiet Partito Democratico (PD) med tidligere statsminister Matteo Renzi i spissen og fire mindre partier på venstresiden. PD vil avskaffe EUs finanspakt, som har tvunget Italia til store innstramminger, og øke budsjettunderskuddet for å kunne gi skattelettelser og større offentlige investeringer.
    Femstjernersbevegelsen (M5S): Ledes av Luigi De Maio (31). EU-kritisk og vil ha en folkeavstemning om EU-medlemskapet dersom ikke EU lemper på finanspakten. Ønsker å innføre borgerlønn. Største parti på meningsmålingene.
    Konservativ blokk: Ledes av liberalkonservative Forza Italia og partileder Silvio Berlusconi (81). Partiet vil stenge ute flyktninger og migranter fra Nord-Afrika, innføre flat skatt på 23 prosent og garantere alle en minimumsinntekt på 1.000 euro. Blokken omfatter Lega Nord, og innvandrerkritiske Fratelli d'Italia(Italienske brødre). (Kilde: Reuters, Bloomberg)

---

I bevisstheten

Ikke at folk flest støtter fascismen, tvert i mot: Anti-fascismen har vært et like sterkt kulturelt anliggende for italienere, fastslår Wolff.
– Særlig fra til 60-tallet var anti-fascismen dominerende i Italia. Men i praksis, i det politiske livet, må vi konstatere at mangelen på et ordentlig oppgjør har favorisert en legitimering av fascismen i det italienske folks bevissthet. Den fascistiske ideologien levde videre i lovlige partier. Dette var uaktuelt i Tyskland, hvor Nürnberg-prosessen satte dype spor i det tyske samfunnet, sier Elisabetta Cassina Wolff.

Flyktninger og økonomi

Det er særlig to faktorer som forklarer hvordan den italienske valgkampen er blitt en arena for intoleranse, rasisme og fremmedfrykt: Økonomi og innvandring. Landet sliter med en enorm utenlandsgjeld og en ødeleggende arbeidsledighet. De har EUs nest største statsgjeld, etter Hellas. I årene 2014- 2017 kom 600.000 flyktninger og migranter til landet. Dessuten øker skepsisen til EU.
Derfor har Italias mest kjente politiker de siste tiårene, Silvio Berlusconi (81), lagt ut på et storstilt stemmefiske. Både han og Lega-leder Matteo Salvini lover å sende de fleste ut dersom de kommer til makten. Selv kan han ikke sitte i parlamentet fordi han er straffedømt for korrupsjon og skatteunndragelser. Men høyrealliansen Forza Italia, Lega og Fratelli d'Italia – Brødre av Italia – kan få en framskutt plass etter valget. Fredag var den siste dagen det var lov til å utføre meningsmålinger i Italia. Så mange som hver tredje velger har ennå ikke bestemt seg.

Protest

Lega Nord har beveget seg fra et separatistparti opptatt av føderalisme og regionalisme til å være svært innvandrerfiendtlige. De har også forandret navnet til kun Lega.
– En gang lignet de på FrP, de hadde skatteprotest mot den sentraliserte staten som sitt hovedpoeng. Nå har de gått betydelig mot høyre, med klare rasistiske innslag i retorikken. De er et anti-immigrasjonsparti uten en fascistisk fortid, men nå har de adoptert en retorikk som minner om den ekskluderende nasjonalismen som er typisk for fascisme, mener Wolff.
Det høyrenasjonalistiske partiet Brødre av Italia har klare røtter i neo-fascismen, og har en oppslutning på mellom tre og fem prosent. Lederen Giorgia Meloni var statsråd under Berlusconi.
– I parlamentet opererer partiet innenfor demokratiske spilleregler, og er en helt nødvendig støtte for Berlusconis allianse, sier Wolff.

En gang lignet de på FrP. Nå har de klare rasistiske innslag i retorikken

—   Elisabetta Cassina Wolff om Lega Nord

Viktig å følge med

Historikeren mener det er spesielt viktig å følge med på to partier på ytre høyre fløy: CasaPound Italia (CPI) og Forza Nuova (FN), som stiller til valg og håper på å komme over sperregrensen på tre prosent.
– CasaPound Italia er svært aktive i offentligheten, og får utrolig mye støtte i sosiale medier. De er sterkt innvandrerfiendtlige, og har «Italia først» som slagord. De presenterer seg selv som fascister. Det har de ingen problemer med, sier hun.
Elisabetta Cassina Wolff understreker at CPI er et italiensk fenomen som det er vanskelig å sammenligne med andre nærliggende partier, som ungarske Jobbik eller Gyldent Daggry i Hellas. De er heller ikke så ekstreme som den nordiske motstandsbevegelsen, som hyller nazisme.
– Det er likevel verdt å følge med, fordi de har en fortid preget av voldsepisoder. Nå presenterer de seg selv om legitime, men de står likefullt for en anti-demokratisk og anti-liberal tradisjon.

Modererer? 

Enda farligere, mener hun, er ny-fascistiske Forza Nuova. De støttet blant annet åpent Luca Traini, som skjøt seks innvandrere i Macerata. Partiet stiller til valg med hakekors og fascistiske symboler, og de er også forbundet med mange voldsepisoder. I 2001 hadde partiet 1.500 medlemmer. I dag har tallet passert 13.000, og de har over 241.000 følgere på Facebook.
Elisabetta Cassina Wolff tror CasaPound har en sjanse til å komme inn i parlamentet.
– Historien til Italia viser at ny-fascistiske partier må moderere seg dersom de ønsker å ha betydning og inngå allianser i parlamentet. De mest ekstreme er blitt holdt utenfor parlamentet.
Italias grunnlov har paragrafer for å motvirke framvekst av fascisme. Blant annet mulighet til å oppløse fascistiske partier.
– Jeg mener at vi har gode nok lover, som gjør det mulig å kjempe mot rasistiske og fascistiske partier. Men man må ta i bruk loven. Det har ikke alltid skjedd, sier Wolff.

Man må ta i bruk loven. Det har ikke alltid skjedd

—   Elisabetta Cassina Wolff
Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje