Spionene som står ute i kulden

Det finnes én skyskraper i den ellers flate, russiske havnebyen Arkhangelsk. Ved bredden av elva Dvina strekker den seg mot den vanligvis så grå himmelen. Øverst står parabolantenner og kommunikasjonsutstyr tett i tett og peker i alle retninger.

Hvis du går inn i bygningen for å ta heisen, kommer du ikke lenger enn til 21. etasje. Men bygningen har flere etasjer. Hvem som har kontoret sitt øverst, står ikke oppgitt noe sted. Ryktene sier at det er FSB, arvtakeren til det beryktede sikkerhetspolitiet KGB.

I så fall er de tett på dem de skal overvåke. I 21. etasje holder nemlig en gruppe utenlandske agenter til.

Farlig å være åpen

Hvis du står ved foten av skyskraperen og ser oppover den siden som vender mot elva, kan det hende du legger merke til noe som ikke er vanlig å se i Russland. I to av vinduene henger det et regnbueflagg. Her holder Rakurs til, en gruppe homofile, lesbiske, bifile og transpersoner (LHBT). De har holdt sammen siden 2007.

På et grønt teppe sitter ungdommer og unge voksne og maler. Noen ligger i fanget til hverandre. Ei jente kjæler med det lange håret til kjæresten. I hyllene står bøker og informasjonsbrosjyrer.

– Dette rommet skal være en trygg havn for LHBT-folk i byen. For tiden er det ganske farlig å være åpen homofil i Arkhangelsk. Du kan miste jobben, bli banket opp på gata eller bli kalt stygge ting, sier Oleg.

Han er styreleder i Rakurs og er blant de eldste i rommet i dag. Av de tretten menneskene som er innom, vil ingen ha etternavnet på trykk.

– Dette er den eneste skyskraperen i byen. Dere gjemmer dere ikke akkurat vekk?

– Vi ønsker ikke å gjemme oss. Vi har både sikkerhetssystemer og kameraer, men vi vil også vise alle at vi eksisterer. Derfor har vi regnbueflaggene i vinduene, sier Oleg.

Økende motstand

Han får alle i rommet til å sette seg i en ring. Flere forteller historier om vold, utfrysing og et liv i skjul. Homofili ble avkriminalisert i Russland i 1993, men det finnes ingen lover som hindrer diskriminering.

– Er det utenkelig for dere å gå hånd i hånd på gata?

Flere i gruppa nikker og mumler «da, da» (ja, ja). Etter hvert kommer de fram til at det er mindre farlig for jenter å gå hånd i hånd enn gutter. Det avhenger også litt av hvilken bydel du går i.

– Det er noen bydeler der folk er fiendtlige til alt som er annerledes. Nylig har jeg blitt banket opp for å ikke se ut som en normal jente. Men som oftest handler det mest om fiendtlig oppførsel, sier Valera (20), en kortklipt jente i en rødrutete skjorte, som er blant dem som tar ordet mest.

Ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center i 2013 svarer 74 prosent av russerne nei til at samfunnet skal akseptere homoseksualitet. Til sammenligning svarte 60 prosent det samme i 2002.

Oleg tror denne økningen er ønsket fra myndighetene. Han mener det har blitt hardere å være åpen homofil etter en konservativ dreining i russisk politikk.

– De siste fire årene har homofobi blitt en del av den nasjonale ideen. Det blir sagt at lesbiske og homofile russere er resultatet av en for stor vestlig innflytelse. Jeg tror at LHBT-fellesskapet har blitt plukket ut til å være en slags syndebukk fordi det er mye lettere og billigere å oppnå noe politisk på den måten enn å faktisk gjøre noe med de sosiale problemene i samfunnet, sier han.

Stigma

For Olegs del har åpenheten hans ført til at han for to år siden fikk sparken fra jobben som førsteamanuensis i filosofi ved Det nordlige arktiske føderale universitet i Arkhangelsk. I tiden før det hadde nettsiden «Anti-LHBT Arkhangelsk» anklaget Oleg for ulovlig fravær fra arbeidet. Samtidig la ledelsen på universitetet press på Oleg for å slutte å engasjere seg i Rakurs og trekke seg «frivillig» fra jobben. Til og med sikkerhetstjenesten FSB skal ha vært inne og etterforsket saken, ifølge oppsigelsesbrevet han fikk.

– Å være homofil i Russland er fortsatt et stigma. Selv de som er heterofile kan risikere å dele dette stigmaet og møte avsky hvis de støtter LHBT-saken, sier han.

To andre Rakurs-medlemmer som jobber ved universitetet står i fare for å miste jobbene sine.

Rettslige slag

Selv om LHBT-samfunnet opplever vold og trusler i hverdagen, er det stadig oftere i rettssystemet slaget står.

I forrige uke var det fire år siden loven om «utenlandske agenter» ble innført. Den sier at ikke-statlige organisasjoner som engasjerer seg politisk og mottar utenlandsk støtte, kan risikere å bli registrert som «utenlandsk agent» hos det russiske justisdepartementet.

Alle publikasjoner og nettsider må merkes med et kjennetegn som viser at dette er en «utenlandsk agent» og det må opplyses ved offentlige arrangementer.

Rakurs mente at det ikke gjaldt dem, siden de ikke er politisk aktive. Myndighetene mente noe annet. I begynnelsen av 2015 ble de bøtelagt med 300.000 rubler (rundt 40.000 kroner). Dermed hadde de ikke noe annet valg enn å legge ned organisasjonen. I dag er de en løst organisert gruppe.

Rettens avgjørelse er klaget inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen, men ingenting har skjedd så langt.

Ikke mindreårige

Dette er ikke den eneste loven Rakurs kjemper mot. I 2012 innførte Arkhangelsk, som første region i Russland, en lov som het «Tiltak for å beskytte barns moral og helse». Der heter det blant annet at det er forbudt «å spre propaganda til mindreårige, som fremmer ikke-tradisjonelle seksuelle forhold». Dette inspirerte føderale myndigheter til å gjøre det samme, og en lignende lov ble gjort gjeldende på landsbasis i 2013.

– Mye av rekrutteringen vår går via sosiale medier som VKontakte og Facebook. Vi passer på at de vi snakker med, ikke er mindreårige, og sender dem informasjon om aktivitetene våre. Men vi er nøye med å si at ungdommer under 18 år ikke kan komme hit, sier Valera.

Rakurs synes det er vanskelig å tallfeste hvor mange som hører til nettverket. Mange møter for eksempel aldri opp på arrangementer, men er aktive på sosiale medier.

– Vi vet at arbeidet blir satt pris på av folk, og noen har sagt at vi har reddet dem fra selvmord, sier hun.

– Hva med kirken, er det en venn eller fiende?

– Fiende! kommer det kontant fra Valera.

Dobbel avvisning

En mann rekker fingeren forsiktig i været. Dmitrii (44) var tidligere pastor i Den forente Metodistkirken i byen.

– Som en tidligere pastor kan jeg si at kirken alltid er fiende til LHBT-samfunnet, uavhengig om de er ortodokse eller protestantiske, sier han stille.

Han forteller at han i mange år ventet på at forbudet mot homofile prester skulle oppheves. Etter 16 år ble det for hardt. Han bestemte seg for å komme ut av skapet og begynte å vanke på samlingene til Rakurs.

– Menigheten delte seg i to. Noen støttet meg, noen gjorde det ikke. Til slutt snakket jeg med biskopen og bestemte meg for å slutte, sier han.

– Har du forlatt religionen også?

– Nei, jeg er en LHBT-kristen. For noen kan det være dobbelt så vanskelig, for de blir avvist av både kirken og LHBT-samfunnet, sier Dmitrii.

LES MER: Agent-lov kveler kritiske motstemmer i Russland

Syndebukker

Flere av de yngste i rommet bryter ut av ringen og setter seg på det grønne teppet for å male. Oleg begynner å snakke om framtiden. Han tror den er mørk.

– Jeg skulle ønske jeg kunne være optimist. Men etter at forbrukerkulturen ble innført i 1990-årene har det russiske samfunnet blitt et samfunn av individer – uten solidaritet. De støtter bare sine nærmeste slektninger og tror ikke at dyptgripende, sosiale endringer er mulige. Folk er blitt politisk passive.

Han frykter at resultatet av fjorårets Duma-valg vil føre til flere restriksjoner for LHBT-samfunnet.

– Det handler ikke bare om Vladimir Putin, men også om populistiske bevegelser som streber etter makt og vil gjøre homofile og lesbiske til syndebukker. Det er ikke lenge siden det ble fremmet forslag om å innføre en lov som gjorde det ulovlig å si at man var homofil i offentligheten, sier han.

– Er det noen i dette rommet som ikke er åpen homofil overfor familien sin?

Et par hender strekkes nølende i været.

– Jeg er ikke åpen til alle vennene mine heller, sier ei jente.

LES OGSÅ: Tror på seier i retten

Regnbuehesten

Ved foten av skyskraperen strekker gågata seg sørøstover. Midt blant skjeve trehus og utsmykkede kapeller står tre menn og tar forsiktig kontakt med mennesker som går forbi. De samler inn underskrifter mot en ny lov som skal «fremme familieverdier», noe som er ensbetydende med å gjøre livet verre for homofile russere. Fem meter unna står to politimenn tause og følger med på hvem som skriver under.

Lenger nede står det en hest med et teppe i regnbuens farger over seg. I Arkhangelsk er det kun hestene som våger å gå regnbuekledt i gågata.