Merkelige påsketradisjoner

Mens nordmenn finner frem finner frem den mest klissete av alle skismørninger, ikler spanjolene seg spisse hetter med hull for øynene., og i Slovenia knytes bjørkeris.

Reportasje

Vi ser det hver påske, de blodige bildene av mennesker som lar seg korsfeste på Filippinene for å rekonstruere Jesu lidelse. De som lar seg nagle til korsene langfredag gjør det av ulike grunner. Noen for å få tilgivelse for synder, andre for å bli helbredet, og noen igjen for å oppfylle et ønske.

Om enn ikke like blodig som på Filippinene, så finnes det et mylder av tradisjoner knyttet til påsken rundt om i verden. I Spania er det for eksempel lang tradisjon for påskeprosesjoner. Og de mest kjente finner sted i den sørspanske byen Sevilla.

LES MER: – Kirkene er i identitetskrise

Masker og kapper

Etter mørkets frembrudd går tusenvis av menn gjennom gatene i lange kapper og spisse hatter med hull for øynene. Det ser ut som Ku Klux Klan-kostymer, men stammer egentlig fra middelalderen, forteller pater Arne Marco Kirsebom. Han er sokneprest i Mariakirken i Bærum og bodde en periode i Sevilla. Der deltok han selv i de spesielle prosesjonene.

– Det var en utrolig sterk opplevelse. Vi gikk hele natten til langfredag. Det var både gripende og givende, sier Kirsebom.

Draktene som blir brukt er en slags botsdrakt og maskene brukes fordi personene i prosesjonene skal være ukjente.

– Det virker nesten litt skummelt?

– Neida, det var mange barn ute og det hele opplevdes veldig fredelig. Grunnen til at de har på seg disse draktene er at det er prosesjonen som er viktig, ikke menneskene, forklarer pateren.

50.000 i tog

Tradisjonen strekker seg sannsynligvis helt tilbake til middelalderen etter Sevilla ble befridd fra muslimene. Med drakter og masker gjør de bot for synd, og alle går gjennom Sevillas katedral, La Giralda, for å skrifte. Da tar de av seg hettene. Over hele byen kan trommeslagene fra prosesjonene høres mens folkemengden siger sakte frem.

LES MER: Vi fyller påskesekken med sukker og alkohol

Hver dag i den stille uken går menn, og noen få kvinner, som tilhører de om lag 60 munkeordener i byen i slike påskeprosesjoner. Mer enn 50.000 deltar i de lange togene og mer enn én million tilskuere flommer inn i byen for å overvære den eldgamle tradisjonen. De lengste prosesjonene varer i mer enn 16 timer.

Opphavet til at de begynte med dette var også av pedagogisk art. Kirken ønsket å fremstille Jesu lidelser på en folkelig og forståelig måte.

Kunstnere lagde gigantiske trefigurer av helgener som ble båret ut i gatene. I dag bærer hver prosesjon to bilder. Ett bilde fra Kristi lidelse og ett mariabilde mot slutten.

– Bildene kan veie 3,5 tonn og trenge opptil 80 mann som bærer dem, sier Kirsebom.

Mennene har spesielle puter over skuldrene og nakken og bunnen er dekket med et forheng slik at de som bærer ikke synes. Ifølge Kirsebom øver og trener mennene seg på å løfte bildene sammen i lang tid:

– De må gå veldig rytmisk for å få det til å fungere. Det er det som gjør at det tar så lang tid. Dette er vitenskap og et uforglemmelig inntrykk, sier han.

LES MER: Bar korset gjennom Oslo

Dasking og dynking

Litt lenger øst i Europa i Slovakia kan påsketradisjonene oppleves som en kalddusj, bokstavelig talt.

I hvert fall for den kvinnelige delen av befolkningen.

– Kvinnene hater 2. påskedag, mennene elsker den. Men på den andre siden så skryter damene dagen etter om antall besøk de hadde, sier Zuzana Beňušková til avisen The Slovak Spectator.

Beňušková snakker om den gamle påsketradisjonen i landet der mennene kler seg i den tradisjonelle, slovakiske folkedrakta, før de marsjerer rundt og dynker kvinner med iskaldt vann. I riktig gamle dager kastet de jentene i elva.

Etterpå er det tid for å daske dem med ris fra piletrær. Til gjengjeld gir jentene egg til guttene og knyter en sløyfe rundt riset. Det er ikke uvanlig at far i huset belønner mennene med en mynt og en shot vodka.

– Ved lunsjtider er alle mennene fulle. Jeg hatet det som liten, sier Jarmila Holková til avisen.

Hun var vant til at faren vekte henne klokka seks på morgenen med en kalddusj i ansiktet. De neste seks timene kom unge menn til leiligheten, dro henne ut og helte vann over henne. Opprinnelig skulle handlingen rense kropp og sinn. April ble sett på som en tid for gjenfødelse, vannet og daskingen skulle sikre kvinnens skjønnhet og fertilitet.

Sammen med kristendommen og senere kommunismen har mye av tradisjonen dødd ut, men 2. påskedagsfeiringen har overlevd i deler av landet. Det finnes også spor av lignende tradisjoner i land som Ungarn, Tsjekkia og Polen.

LES MER: – Ritualer er viktige for alle

I Polen er 2. påskedag kjent som «våt-mandag». Guttene står tidlig opp og overrasker jentene med kaldt vann i ansiktet mens de roper «smigus-dyngus».

– En annen polsk tradisjon er å ta med seg en kurv med mat til kirken slik at presten kan velsigne maten med vievann og feiringen kan begynne, sier Arne Marco Kirsebom.

Sprenger Judas

I mer eksotiske strøk som Bermuda er påsketradisjonene svært luftige. Langfredag fylles strendene av barn, små og store, som flyr sine hjemmelagde drager. Tradisjonen skal ha begynt da en britisk lærer for mange år siden laget en drage for å demonstrere Kristi himmelfart, skriver Time Magazine.

Ikke fullt så barnevennlig er tradisjonen som finner sted i flere latinamerikanske land og deler av Hellas. Der er det vanlig å henge opp og brenne en dukke som skal forestille Judas Iskariot, disippelen som forrådte Jesus.

De litt mer kreative fyller Judas-dukken med fyrverkeri og tenner på. I noen av landene har politikken sneket seg inn og dukkene har forestilt forhatte politikere eller næringslivsledere.

På vestkysten av Mexico er skilpaddekjøtt en sentral del av påsken. På tross av forbud mot skilpaddefangst i 25 år, slaktes årlig titusener av havskilpadder. I påsken havner om lag 5.000 skilpadder på middagsbordet, ifølge Wildcoast.net.

Årsaken til denne tradisjonen skal ha sin bakgrunn i det katolske forbudet mot å spise rødt kjøtt på denne tiden av året. Det edle skilpaddekjøttet skal også, ifølge kjerringrådene, fungere som afrodisiakum.

LES MER: I 25 år har Ruben latt seg korsfeste på langfredag.

Egg mellom brystene

I Norge har vi våre egne særnorske tradisjoner. Det er ingen andre steder som har den samme fascinasjonen for å lese om drap og forbrytelser i påsken som nordmenn. Helst på fjellet med Kvikk-Lunsj, appelsin og skiturer med et tykt lag klister under skiene.

I mange land er egg en sentral del av påsken. Bare her til lands spiser vi rundt 4,6 millioner egg daglig. I fjor spurte Vårt Land Margunn Sandal, som er tilknyttet Det teologiske fakultet ved UiO, hvorfor vi er så opptatt av egg i påsken.

– Egget var symbolet på livskraften som oppsto igjen i naturen etter en lang vinter. Hvis vi går tilbake til romertiden finner vi også et ordspråk som sa at alt levende kommer fra egget, sa Sandal.

Påskeeggets historie kan sees både med religiøse, hedenske og biologiske briller. Historisk knyttes egget til katolske, kristne og jødiske tradisjoner. Går man dypt tilbake i førkristen tradisjon finner man at såkalte urtidsegg, gigantegg, ble brukt som symboler på skapelsesundre.

Ifølge Sandal ble egget godkjent som symbol på oppstandelse og brukt i forkynnelsen allerede fra tidlig middelalder. Det skal finnes bilder av Jesus i kunsten der han stiger ut av et knust egg. Religiøs bruk av symbolet betyr likevel ikke at bruk av egg i påsken stammer fra troens verden.

Eggtradisjonene har lange, kulturelle røtter. I påsken kunne egg bli brukt både som kjærestegaver og påskehilsener til venner. I Danmark var det blant annet vanlig å gå rundt til naboene kvelden før skjærtorsdag og samle egg, på en måte som minner om å gå julebukk.

– I Norge fantes det også en tradisjon der jentene tok med seg et kokt egg til kirken i påsken. De gjemte egget mellom brystene, og ga det til gutten de likte best, sa Sandal.

LES MER: – Men vi skjønner ikke helt hvorfor vi maler egg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje