Tillitologien

Både Støre, Solberg og byråkrater over land og strand har det siste tiåret lagt sin elsk på Robert Putnam sine teorier om tillit. Men er det egentlig rent sprøyt?

Reportasje

– Megafloskel, er filosof Jon Elsters dom over tillitspolitikken.

– Har du et bedre forslag til hva Solbergregjeringen skal kalle politikken sin?

– Det er ikke min jobb.

– Beklager. Dumt spørsmål. Du er ikke Solbergs kommunikasjonsrådgiver.

– Nei. Og er det noen jeg virkelig ikke har tillit til, er det den yrkesgruppen, sier Elster.

LES OGSÅ: Putnam er mannen alle lytter til - nå er han i Norge.

Erklæringen

En dag sto de der. På Slottsplassen, i mørke klær av eksklusive stoffer: Statsminister Erna Solberg og 17 nyutnevnte ministre fra Høyre og Frp. Med blomster og ballonger i hendene og PR-rådgivere i hælene gikk de til hvert sitt departement for å gjennom-føre løftene: Mer kunnskap. Mindre byråkrati. Og tilliten.

I begynnelsen var tilliten.

Dette handler om selve dilemmaet i den økonomiske politikken i moderne tid

– Svein Aage Christoffersen, forsker

«Regjeringen vil bygge sin politikk på frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten.» Slik lyder de første ordene i regjeringserklæringen.

Vi skal hoppe tilbake i tid. Erna Solberg sitter på kontoret sitt. Hun har vunnet valget. Nå er hun i ferd med å pakke sammen på Stortinget for å flytte inn i regjeringskontorene.

- Vi skal føre en tillitspolitikk, forklarer hun.

– Hvorfor ble du opptatt av tillit?

– Dette er en gammel liberal-konservativ verdi. Det dreier seg om å skape tillit og få tillit. Det dreier seg om å ha tillit til mennesker isteden for lover, regler, forbud. Da oppnår du mer personlig vekst, og mer samfunnsvekst.

Fedretillit

På et universitet som nyter skyhøy tillit, Columbia i New York, underviser en 73 år gammel nordmann verdens kommende politiske, akademiske og økonomiske stjerner. Jon Elster er på tråden fra The Big Apple. Høyresidens tillitspolitikk dreier seg egentlig ikke om tillit, hevder filosofen. Han kaller den en «megafloskel».

Vi ser jo stadig at venstresiden forsøker å erobre borgerlige verdier.

– Erna Solberg, statsminister

Elster vil helst dele tilliten i tre:

1) Borgernes tillit til hverandre.

2) Borgernes tillit til institusjonene.

3) Institusjonens tillit til borgerne.

Solberg snakker om alle disse tillitene, men aller mest om den siste. Slagordet er: «Høyre vil bygge samfunnet på tillit til det enkelte mennesket».

– Dette er ikke tillitspolitikk, men ideologiske avveininger som varierer fra sak til sak, mener han.

– Har du et eksempel?

– Debatten om fedrekvoten. Høyre sier på den ene siden at dette har endret Norge og bidratt til utjevning. De mener at vi nå er modne for en valgfri ordning, og sier de vil ha tillit til at pappaene velger å være hjemme med barna. Tanken er at forskjellene da vil jevne seg ut på sikt. Men hvis man allerede snakker om at det er bra med ujevning, så har man gjort en politisk avveining. Hva fedre vil velge i fremtiden, kan vi derimot ikke vite noe som helst om.

Solberg er også opptatt av de andre tillitsformene. Ikke minst av at vi har tillit til hverandre.

– Gjensidig tillit er mye av samfunnslimet. Tillitsbåndene er det derfor viktig at vi bidrar til å holde ved like, sier Solberg.

Tull, ifølge Elster:

– Borgernes tillit til hverandre kan da ikke politikerne gjøre noe med.

Feil, ifølge en annen politiker.

Døgnet rundt

Forsvarstalen kommer overraskende nok fra en som høyresiden har anklaget for byråkratisering og formynderpolitikk: Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre.

– Det er få ting jeg heller snakker om enn tillit. Dette kan du ringe meg om midt på natten om så skulle være, sier Støre.

– Hva vil du si til Elster?

– Han kan ha rett i mye, men jeg mener jo at når vi gjennom politikken skaper et solid og godt fellesskap, så vil en konsekvens kunne være økt tillit mellom menneskene.

Tillit blir da en form for sosial ingeniørkunst

– Svein Aage Christoffersen, forsker

Støre har ivret for tillit siden han var Røde Kors-sjef. Nå bruker han tiden på å få oss velgere til å forstå at Ap også har en tillitspolitikk.

Og at den skiller seg fra Høyres. «Tillit og samhold» heter den.

«Vi må aktivt motvirke krefter som gjør at tillit og samhold forvitrer. Dette må være et hovedfokus for moderne sosialdemokratisk politikk,» skrev Støre i et debatthefte om Aps tillitspolitikk.

Rapper

Solberg mener Støre rapper en høyreverdi.

- Jeg synes ikke Aps politikk bærer særlig preg av tillit. Men vi ser jo stadig at venstresiden forsøker å erobre borgerlige verdier. Tillitspolitikk har i ulike varianter vært en del av vår politikk i alle år. Tillit er en typisk ikke-sosialistisk måte å organisere samfunnet på, mener Solberg.

Hva mange ikke vet, er at Høyres slagord er hentet fra en bok fra 1953: Tillit og tillitspolitikk av Høyre-mannen Sjur Lindebrække.

Han drømte om å grunnlovsfeste tillitserklæringen fra politikerne til menneskene.

Den skulle hete «staten skal ha tillit til det enkelte menneske.»

Optimist?

Premisset alt hvilte på, var Lindebrækkes eget – muligens i overkant optimistiske - menneske-syn. Det påpekte en av økonomene som skrev i festskriftet til politikerens 60-årsdag.

– Det er alltid et potensial for at folk også kan være onde, eller gjøre feil, medgir Erna Solberg:

– Men jeg tror at ved å ha tillit til mennesker, så vokser faktisk de gode kreftene bedre enn hvis du starter med kontroll.

Lakrispipa.

Mye blåblått er snarere mistillitspolitikk, mener en av de mange tillitsforskerne som har dukket opp det siste tiåret. Trond Åm skriver doktorgrad i filosofi på NTNU om tilliten.

– Dette er ikke tillit, sier Åm, og viser til forslagene om å åpne for at politiet skal bevæpnes, og å innføre normerte sykemeldinger. Da skal antall sykedager ikke lenger bestemmes av legen i samråd med pasienten, men av sentrale myndigheter.

Åm er ikke uhildet politisk. Som fylkesleder i Sør-Trøndelag for liberale Venstre forstår Åm at Høyre ser til Lindebrække. Mange lo av at den nye regjeringen startet sitt politiske eventyr med å erklære at forbudet mot lakrispiper endelig var over. Åm lo ikke.

- Det sørgelige er jo at noen i utgangspunktet har tatt seg bryet med å forby dem.

– Lakrispipa er et eksempel på at det i dag kan være behov for å gjennomtenke forholdet mellom institusjonene og menneskene i samfunnet. Sjur Lindebrækkes tillitspolitikk handlet om det samme. Han mente Ap førte en politikk som var grunnleggende mistroisk til mennesket, der kontroll ble det eneste virkemiddelet for å virkeliggjøre partiets politikk.

Tillitstiden

Men Lindebrække var langt fra alene om å snakke om tillit rett etter krigen, mener etikkprofessor Svein Aage Christoffersen ved Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo. Uansett partifarge var det tillit det handlet om den gang:

Putnam skaffet oversetteren mye bry. For Libya hadde hverken organisert breddeidrett for barn eller Rotary.

– Solidaritetstanken som spilte en avgjørende rolle etter krigen forutsatte tillit. For Ap, som styrende parti, handlet det om å skape en basis, der vi kunne stole på hverandre og politikerne igjen.

Misbrukt tillit

Dette var ikke selvsagt.

Under krigen hadde folk erfart at de ikke uten videre kunne stole på hverandre, og at styresmaktene kunne misbruke tillit, påpeker Christoffersen, som er ekspert på Knud E. Løgstrup - den mest kjente tillitsfilosofen fra Lindebrækkes tid. Løgstrup mente tillit var grunnlaget for menneskelig samliv og advarte mot å misbruke tillit.

Det hadde myndighetene gjort under krigen.

- Spørsmålet om misbruk av tillit synes jeg er viktig også i våre dager. Tillit er noe vi kan bruke til å føre andre bak lyset. Vi kan forsøke å inngi tillit, fordi folk da blir lettere å manipulere. Tillitspolitikk kan med andre ord bety at man forsøker å skape en tillit som det egentlig ikke er dekning for, sier Christoffersen.

Innvandring som nøkkel i tillitsdebatten.

Statsministeren mener samfunnstilliten i dag er utfordret. Grunnen er at store folkegrupper har ulik kulturbakgrunn.

– Et multikulturelt samfunn kan oppleves mer fragmentert. Da er nasjonalstaten utfordret, og det blir desto viktigere at vi arbeider for å dyrke samfunnstilliten og -tilhørigheten, sier Solberg.

Jonas Gahr Støre er enig i at tillitssnakket skyldes innvandring, men tror felles barnehager, skoler og et inkluderende arbeidsliv er nøkkelen til å skape tillit.

– Det som skaper tillitsplattformen, er at du erfarer andre mennesker på felles arenaer. Du kan jo ikke tvinge folk til å gå i selskap med hverandre, sier han.

At både Støre og Solberg snakker om samfunnstillit skyldes at de lytter til den samme tillitsforskningen:

Dette er amerikaneren Robert Putnam sine teorier om sosial kapital og tillit.

Tilllitsforsker og Gadaffis gjest

Gode nettverk og høy tillit til andre mennesker, nærmiljøet og institusjonene skaper et godt samfunn, mener Putnam. Det gir igjen menneskene bedre forutsetninger i livet. Ikke minst kan en bred frivillig sektor skape høy tillit, konkluderer han.

Norske politikere er ikke alene om å lytte til amerikaneren.

I 2007 ble Putnam invitert til Libyas ørken.

Med utsikt til eukalyptustrær og kameler drakk han te og diskuterte sosiologi og politisk teori i timevis med Muammar al-Gaddafi.

Putnam skaffet oversetteren mye bry. For Libya hadde hverken organisert breddeidrett for barn eller Rotary.

Iscenesatt tillit

Christoffersen kaller moderne tillitsforskning et tveegget sverd, fordi den handler om å avdekke mekanismene som skaper tillit i samfunnet.

– Det er ikke galt i seg selv å forske på det. Men det kan gi politikere og folk med makt noen arbeidsredskaper som kan bruker for å iscenesette en tillit det egentlig ikke er dekning for, sier han og legger til:

– Tillit blir da en form for sosial ingeniørkunst.

Det Erna Solberg prøver å gjøre, er å si at tillit handler om at hver kan være sin egen lykkes smed

– Jonas Gahr Støre, Ap-leder

- Blir effekten at tilliten bryter sammen?

- Hvis det er slik at frivillige organisasjoner skaper tillit, er det ikke i seg selv galt å legge til rette for slike organisasjoner i et samfunn. Men det kan jo være at myndighetene satser på slike organisasjoner for selv å nyte godt av den tilliten disse organisasjonene skaper. Da blir tillitspolitikken bare et spill om makt, sier Christoffersen.

Byråkrathit

– Formålsløs, er derimot filosof Jon Elster dom over det meste av tillitsforskningen. Den er nemlig basert på internasjonale verdiundersøkelser og andre spørreundersøkelser. Elster mener forskning bør holde seg til adferd som kan observeres:

– Tillit kan ikke kun være en følelse, men må knyttes til handling.

Men undersøkelser om følelser preger allerede uttallige Stortingsmeldinger og offentlige utredninger.

Det er derfor du midt i Stortingsmeldinger om finanspolitikk finner grafer over «tillitsnivået» i Norge, og utsagn om at dette er viktig for omstillingsevnen.

Solberg finner verdi i forskningen. Hun mener tillit både kan skapes og dyrkes.

– Når foreldre gir tillit til sine barn, skapes grobunn for mer tillitt. Dette tror jeg du kan overføre også til et samfunn. Tillitspolitikk dreier seg om å tro på at mennesker ikke kun tar vare på seg selv, men også andre, når de får muligheten til det. Også tror jeg det er veldig lett å rive tilliten ned. Dette er sentralt i forbindelse med debatten om offentlig regulering og systemer. Møter du folk med mistillit hele tiden, får du kanskje mindre tillit tilbake, sier Solberg.

Byråkratiets motgift?

Avbyråkratisering var en valgkampsak, der begreper fra administrasjonsteori til skjellsord. Norges nye helseminister Bernt Høie gikk i valgkampen til frontalangrep på Ap for «å ha ført en New Public Management-politikk».

Jonas Gahr Støre har liten tro på at Høie demper byråkratiet.

- Som helseminister har jeg erfart at for hver rettighet du forankrer i en lov, utløses byråkrati, kontroll og etterprøving. Dette handler ikke om mangel på tillit, men om at du skal garantere noe.

- Jeg er også for at mennesket har armslag og utviklingsmuligheter. Men vitsen med et samfunn er at vi er der sammen. Det Erna Solberg prøver å gjøre, er å si at tillit handler om at hver kan være sin egen lykkes smed, hevder Støre.

Heller ikke forskerne forstår hvordan tillitspolitikk og mindre byråkrati henger sammen:

- Grunnen til at jeg er skeptisk til om dette er tillitspolitik», er at regjeringen å mange store områder foreslår tiltak som i realiteten kan føre til mer kontroll og byråkrati, sier Trond Åm.

Selve dilemmaet i økonomisk politikk

Svein Aage Christoffersen mener det er enkel logikk:

Hvis tilliten er limet i samfunnet, så blir byråkratiet limet i tilliten mellom politikerne og borgerne, påpeker han:

- Dette handler om selve dilemmaet i den økonomiske politikken i moderne tid: Hvordan kan det at hver enkelt skal mele sin egen kake gjøre samfunnet bedre for alle? Når vi har fått et voksende kontrollsystem, er det fordi nykapitalistiske, merkantile holdninger har feid over Europa de siste tiårene. Tanken er at markedet og fri konkurranse skal løse alle utfordringer og oppgaver i samfunnet. Men hvordan kan vi ha tillit til at oppgavene blir løst? Jo, fordi det finnes kontrollsystemer. Det eneste du vet med sikkerhet, er at den du handler med primært tenker på sin egen fortjeneste. Derfor må vedkommende kontrolleres. Det er selve logikken. Pengene kan du jo ikke stole på, sier Christoffersen.

Artikkelen sto først på trykk i Vårt Land lørdag 19.10.2013

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje