Fire om talen til Hallesby

Aud V. Tønnesen, dekan ved Universitetet i Oslos teologiske fakultet:

– Den gamle sosialisten Trygve Bull sa til meg at han ble livredd da han hørte talen. Den var et høydepunkt for en type forkynnelse som skulle skremme folk til Kristus. Professor Pål Repstad har sagt at helvetesforkynnelsen på lengre sikt forsvant etter helvetestalen.

– Gjelder det både bedehus og katedral?

– Ja. Men Hallesbys indremisjonsmiljøet og bedehusene spiller uansett ikke samme rolle lenger. Talen polariserte. I kirken ble helvetessyn et symbol på om du var kulturkritisk eller kulturåpen, rett- eller vrangtroende. I kulturen forøvrig skapte den et veldig negativt bilde av lekmannsmiljøet. Billedspråk og menneskesyn opplevdes utdatert.

LES HOVEDSAKEN: En helvetes tale

–En kan nesten si det ble begynnelsen på slutten for den typen omvendelseskristendom som del av den større offentligheten. Det er Schjeldrups kjærlighetskristendom som har vunnet fram. Men han skapte voldsomme reaksjoner i miljøet rundt Hallesby. Hallesbys etterfølger ved Menighetsfakultetet, Leiv Aalen, skrev i et brev til Hallesby at enten måtte Schjelderup gjøre full retrett, eller så måtte hans tas og liberalteologien gjøres slutt på en gang for alle.

– Hadde talen politiske konsekvenser?

– Det ble siste spikeren i kisten for en reform om større selvstendighet for kirken. Kommisjonens forslag var uansett blitt kraftig beskåret, men helvetestalen satte alle bremser på hos mange politikere. De fryktet at en mer selvstendig og konservativ kirke, fiendtlig innstilt til et åpent kulturliv og den sosialdemokratiske ordenen. Forslaget falt i den store kirkeordningsdebatten i Stortinget året etter.

Anne Birgitta Langmoen Kvelland, generalsekretær i Normisjon:

Normisjon ble til da Indremisjonsselskapet Hallesby var del av slo seg sammen med tre andre misjonsorganisasjoner i 2001.

– Reaksjonen fra biskop Schjelderupt skapte nok den høylytte diskusjonen. Det er dokumentert at mennesker ble frelst etter å ha hørt talen.

– Men den tydeliggjorde skillelinjene mellom ytterpunktene liberal og konservativ i synet på fortapelsen. Enkelt sagt sto liberal teologi for at fortapelsen var ekskluderende mens kirken skulle være inkluderende.

– Har talen påvirket hvordan fortapelsen forkynnes i dagens kristen-Norge?

– Jeg mener forkynneren skal vektlegge frelsen, men ikke underslå den andre muligheten, hva nå den bokstavelig består i.

– Holdes det slike taler på bedehus i dag?

– Jeg tror ikke det. Bibelen, det sentrale i forkynnelsen, ligger fast. Men måten det forkynnelses skal endre seg for å kommunisere inn i samtiden.

– Hva betyr talen for deg personlig?

– Jeg er oppvokst på Hedmark, der Schjelderup var biskop. Faren min opplevde debatten ufordrende, men ikke som udelt negativ.

Kristin Mile, generalsekretær i 
Human-Etisk Forbund:

– Helvetestalen skremte nok mange mennesker. De syntes dette var uvant tale fra kirken og reagerte sterkt. En sånn tordentale vil jeg tro satte tankene i gang om hva tro i sin verste utgave innebærer, at det åpnet opp for å snakke om muligheten til ikke å være medlem av Den norske kirke.

– Det er vanskelig å si hvor mye den betydde for at Human-Etisk Forbund ble dannet i 1956. Borgerlig konfirmasjon kom jo alt i 1951, og vi hadde en humanistisk fritenkertradisjon i Norge.

Espen Ottosen, informasjonssjef i Norsk Luthersk ­Misjonssamband:

– Talen har blitt et ­referansepunkt i diskusjoner om fortapelse. Mange har behov for å ta avstand fra den. De fleste som tar teologisk avstand, håper at det ikke finnes en fortapelse og vil ikke forkynne om den. Andre tar avstand fra tonen eller enkeltformuleringer. I dag tror jeg tydelig forkynnelse om fortapelsens mulighet er veldig uvanlig i radio- og TV-andakt. Jeg spør meg om det skyldes redsel for å formidle det samme som Hallesby.

– Hva synes du om talen personlig?

– I FIlipperbrevet taler Paulus om mennesker på vei til fortapelsen, men sier at han gjør det med tårer i øyne. Det må være idealet. Advare, men med innlevelse i det store alvoret i saken. Jeg har inntrykk av at Hallesby ble opplevd som for hard, at smerten ved fortapelsens mulighet ble underkommunisert.

LES KOMMENTAREN: Glassklart minne