Unge pinsevenner om dåpssyn: – Ikke grunn til å splitte kirker

– Ut ifra Bibelen lander jeg på et baptistisk dåpssyn. Samtidig synes jeg det er veldig skummelt å si at alle i Den norske kirke har feil i sitt dåpssyn. Det tør jeg ikke si, og jeg tror det er veldig naivt å si det.

Det sier Vetle Jarandsen, student ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT). Forrige uke inviterte studenter ved HLT et knippe teologer til en panelsamtale om dåpssyn.

Det baptistiske dåpssynet, som blant annet praktiseres av baptister og pinsekarismatiske kristne i Norge, anerkjenner i utgangspunktet ikke barnedåpen. De mener rett dåp forutsetter en egen tro og venter derfor til er person kan ta en bevisst avgjørelse.

Flere av studentene ved HLT mener imidlertid at skillelinjene mellom ulike dåpssyn er blitt mindre. Skillelinjene mellom ulike dåpssyn har blitt mindre, skal vi tro noen av studentene som var tilstede.

Ikke kirkesplittende

Selv om Jarandsen står med begge beina i en baptistisk dåpsteologi, også kalt troendes dåp, er han forsiktig med å betegne andre dåpstradisjoner som uriktige. Med henblikk på kirkehistorien om dåp, har Jarandsen slått seg til ro med å leve i et uenighetsfelleskap.

– Rett og slett av respekt for den kristne tradisjonen vi står i. Dette er diskutert helt ifra kirkens begynnelse. Jeg ville aldri hatt samvittighet til å si at dåpen din ikke er gyldig, hvis du i din samvittighet tenker at det var begynnelsen på ditt kristenliv. Jeg synes det ikke er grunn til å splitte kirken på grunn av dette spørsmålet, sier han.

Selv om pinsemenigheter kun praktiserer troendes dåp, finnes det eksempler på pinsemenigheter som vil anerkjenne barnedåpen til medlemmer som kommer til. Jarandsen har sympati med denne pragmatiske tilnærmingen, men tror ikke at respekt for andre dåpssyn krever en anerkjennelse av andres teologi.

– På en måte skjønner jeg det. Men jeg synes det er utfordrende, for da handler det ikke lenger bare om forståelse og respekt, men også om å adoptere en annen teologi.

– Når vi snakker om dåpsteologi med innestemme, kan en risikere å nedtone dåp generelt?

– Absolutt, og det er jo faren. Det er noe jeg absolutt ikke har lyst til skal skje, for dåp er er en så sentral del av kristen tro, og noe kristne må løfte opp.

– Ikke hold på tradisjoner med frykt

HLT-student Zoé Kristiansen har også et baptistisk dåpssyn, men forteller hun ikke møter andre dåpstradisjoner med «piggene ute»:

– En ting jeg vil utfordre forskjellige kirkesamfunn til, er å tørre å ta i kirketradisjonen sin. Vær åpne for spørsmål og ikke vær redd for tvil, for jeg tror absolutt ikke Gud er det. Der man holder på sin tradisjon med frykt, har de vonde debattene kommet inn. Men selvfølgelig betyr ikke det at man skal slippe inn alt, sier hun.

– Opplever du at dåp er noe som blir diskutert mye blant unge?

– Nei, egentlig ikke. Det er nok andre saker som «brenner mer» i vår generasjon. Jeg tror vi i større grad er opptatt av samfunnsrelaterte spørsmål knyttet opp mot Guds Ord, mens det før var mer fokus på teologi innad i menighetene.

Kristiansen mener menigheter kan være bevisste alt som er felles, uten å bli kopier av hverandre.

– En av de tingene man har ­felles er blant annet frelse av nåde. Mens andre ting, som ­hvordan man gjør ting i menigheter, der må det være rom for mangfold. Det må være rom for forskjellige typer kirker, sier hun.

Ingen tjent med krig

Leder av studentparlamentet, ­Kenneth Manuel Innvær Andersen, sier at storbymenighetene blir ­kontaktpunkter for mennesker med ulik teologisk bakgrunn. Dette ufarliggjør teologiske ­skillelinjer, tror han.

– Jeg merker at unge er mer opptatt det som forener enn det som skiller. I mange av storbymenighetene samles folk som er oppvokst i ulike tradisjoner. I forkynnelse og praksis blir det lagt vekt på det som forener oss.

Også Jarandsen peker på ­effekten av tverrkirkelighet.

– Menigheter blir mer og mer økumeniske i sin natur, fordi folk kommer mer sammen. Tidligere har man kanskje vært opptatt av forskjellen på voksendåp og ­barnedåp, og ikke hva man faktisk legger i dåpen. Når kirken blir en minoritet i samfunnet, er ingen tjent med at vi starter en krig med hverandre.

– Kan ikke det forstås som en forsvarsmekanisme for å unngå teologiske uenigheter?

– Jeg er mer redd for de kirkene som i frykt blir innesluttet og hevder at det er «bare vi som har sannheten». Vi må finne sammen uansett om det er en forsvarsmekanisme eller ikke. Alle kan være enige om at man døpes til Kristus og til menigheten, svarer han.

Les også:

• Hillsong har ikke tillit til Jostein og Brit Krogedal. Nå trekker de som som hovedpastorer

• Samlivspanelet: Det er som om Gud ødelegger ekteskapet mitt

• Harald Eia var sterkt kritisk til religion. Så begynte han på universitetet

---

Fakta:

• Ble grunnlagt i 2008, men bygger på og videre­fører Baptistenes teologiske­ ­seminar, som har drevet ­teologisk utdanning siden 1910.
• Skolen eies og drives i ­felleskap av Det norske­ ­baptistsamfunn og Filadelfia­kirken Oslo på vegne av Pinsebevegelsen i Norge.
• Skolen ligger på Stabekk, like utenfor Oslo, og hadde omtrent 300 studenter ved studiestart høsten 2019. HLT har også en avdeling i Stavanger i samarbeid med IMI-kirken.

---