– Ubegripelig at Jesus ble korsfestet

Fortellingen om Jesu lidelse og død kan ha påvirket Ingeborg Senneset til å kjempe mot urettferdighet. Men korsfestelsen har ingen lyspunkter.

Min tro

– Da jeg var liten, trodde jeg på ramme alvor at det som skjedde i påskeevangeliet var ekte. Jeg ser ikke bort fra at det bidro til å lede meg dit jeg er nå, sier Ingeborg Senneset.

Journalisten og kommentatoren i Aftenposten husker godt hvor sint hun som liten var på Judas. Og hvor urettferdig det var at Jesus ble korsfestet, han som bare var snill og god.

– Det var ubegripelig. Ikke bare ble Jesus pisket, ikledd tornekrone og måtte bære korset. Han opplevde også at vennene sviktet ham. Det rev meg i stykker og mobiliserte nok noe i meg, sier Senneset.

Noe av Sennesets engasjement for menneskerettigheter og kamp mot urettferdighet kan kanskje spores tilbake til disse bibelfortellingene, mener hun.

Det kan også den tidlige interessen for tortur.

– Jeg var opptatt av at Jesus og flere andre, som Samson, ble torturert i Bibelen. Så da vi endelig fikk velge særemne på ungdomsskolen, holdt jeg foredrag og viste frem plansjer med ulike torturmetoder.

Meningsløst

Korsfestelsen i seg selv har få lyspunkter, mener Senneset. Hun fremhever at det var Jesu lydighet mot farens vilje som ledet til døden på korset.

– Den innstillingen er helt horribel. Den lærer folk at de skal bite det i seg hvis de behandles dårlig av sin far eller andre maktpersoner. Istedenfor å utholde grusomme liv fordi man har lært å hedre sin mor og far, burde man bli forbannet og si: Jeg fortjener ikke at du behandler meg så dårlig.

– Mange teologer mener det nettopp er Jesu død på korset som gjør at verden reddes. Hva tenker du om det?

– Hvis lederen av kulten min døde, og jeg fremdeles ønsket oppslutning om ideologien hans, da ville jeg også malt videre på et guddommelig bilde, forklart at det var en grunn til at lederen døde. Og at han stod opp igjen. Men det å bli torturert og drept er i utgangspunktet meningsløst.

Ateistisk påske

Som voksen feirer Senneset en ateistisk påske. Selv om hun sluttet å tro og «kom ut av skapet» som ateist i 20-årsalderen, gir høytiden fremdeles anledning til refleksjon.

Pontius Pilatus er en karakter hun kan relatere til.

– Han ønsker faktisk å gjøre det rette, men blir presset til å korsfeste Jesus. Så vasker han hendene sine etterpå. Det er et godt spørsmål å stille i dag: Hva er det vi vasker hendene våre for nå?

Spørsmålet er særlig aktuelt i lys av sosiale medier, hvor mennesker lett kan settes i bås og henges ut, mener Senneset.

– Hvem lar vi bli korsfestet i full offentlighet, selv om vi føler innerst inne at ikke er helt riktig? Hva skal til for at vi ofrer egen anseelse eller makt for å stå opp mot et kollektivt krav eller følge flokken?

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert påsken 2020.


Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Min tro