Til døden skiller oss ad. Eller?
ØKUMENIKK: En protestant. En katolikk. Sammen trosset de datidens giftenormer. Selv ikke etterlivet skulle klare å holde dem adskilt.
OVER MUREN: Til venstre ser man graven til protestanten J. W. C. van Gorkum, til høyre graven til hans hustru, katolikken Jonkvrouwe J. C. P. H. van Aefferden.
Frank Janssen
På en forlatt kirkegård i byen Roermond i Nederland finnes det to gravplasser delt av en steinmur. Den ene siden er katolsk, den andre protestantisk. Synet viser hvor steile frontene har vært mellom de to kirkesamfunnene gjennom Nederlands historie. Men over muren kan man se noe annet - to hender som møtes fra hver sin side. Et håndtrykk hugget i stein for et par som, i livet som i døden, ikke rev ned murer, men simpelthen omgikk de. Hvorfor: For kjærlighet. Så klart.
Graven med hendene
– I døden skal man være sjenerøs. Det ville være absurd å skille et ektepar på kirkegården. Dessuten opphører alle kirkelige sanksjoner ved døden, sier Bernt Eidsvig, biskop i Oslo katolske bispedømme.
Bestill abonnement her
KJØP
