I 2015 er nederlandske Cynthia Antonia Maria Slomp Renaa i kyrkjelydspraksis på teologistudiet. For fyrste gong skal ho dela ut nattverd. Det er noko ho må gjennom for å få gjera det ho eigentleg er på studiet for, å lære hebraisk og gresk. Ho er nervøs. Det er berre to år sidan ho flytta til Noreg. Språket er nytt, dessutan skal ho messe.
Rettleiaren ser at ho er stressa, og bestemmer seg for å gjera noko som ikkje er heilt etter boka. Ho finn fram den fargerike messehakelen for å ta den på Renaa, sjølv om nederlendaren ikkje er ferdig utdanna prest endå.
I det rettleiaren trer det liturgiske plagget over hovudet hennar er det som om to usynlege hender legg seg tungt på skuldrene til Renaa. Det er som om alt rundt ho forsvinn.
