Kirke

Stevning sendt: De nordiske folkekirkene saksøker staten

De nordiske folkekirkene krever tilbakebetalt statstøtte for tre år, og har nå sendt sin stevning til Oslo tingrett. De fremmer ikke et konkret beløp.

– Stevningen er levert til Oslo tingrett, bekrefter advokat Frode Sulland i en e-post til Vårt Land. Han representerer de nordiske folkekirkene (svenske, finske og islandske) som krever å få etterbetalt statsstøtte for årene 2017 til 2019.

Like før jul ble det kjent at de ville gå rettens vei dersom Barne- og familiedepartementet ikke betaler, men departementet lot seg ikke rokke. I slutten av januar i år avviste de folkekirkenes grunnlag for søksmålsvarselet.

Nå har derfor folkekirkene gjort alvor av planene om søksmål, men fremmer ikke et konkret beløp.

– Vi nøyer oss med å gjenta Sivilombudsmannens krav om at vi skal få tilbakebetalt tilskuddene som ikke er utbetalt siden avgjørelsen, uttaler Per Anders Sandgren, kyrkoherde i Svenska kyrkan i Norge, til Vårt Land.

I september 2018 ble det kjent at Sivilombudsmannen støtter folkekirkenes vurdering av saken, og de ble anbefalt å gå til søksmål.

Aktivt samtykke

Bakgrunnen for kravet er at folkekirkene tidligere, etter avtale med staten, har fått lov til å bruke medlemsregistrene fra sine hjemland, slik at de kunne overføre medlemskap når en finne, islender eller svenske flyttet til Norge. Disse medlemmene fikk de så statsstøtte for.

I 2015 vedtok imidlertid Kulturdepartementet at ordningen skulle endres. Siden 2016 har de nordiske folkekirkene i stedet vært nødt til å innhente et aktivt samtykke fra hvert enkelt innflyttet medlem for å motta statsstøtte for dem.

For kirkene har vedtaket ført til en betydelig reduksjon i statstøtte. Svenska kyrkan i Norge fikk før 2016 tilskudd for 21.000 godkjente medlemmer.

– Da den gamle ordningen opphørte hadde vi plutselig ingen godkjente medlemmer, ifølge departementet. I år har vi fått godkjent støtte for 14.000 medlemmer, uttalte Sandgren til Vårt Land før jul.

Den islandske menigheten i Norge hadde i 2016 6830 tilskuddsberettigede medlemmer. Året etter var tallet redusert til 1066. Den finske kirken fikk statstøtte for 4117 medlemmer i 2016. I 2017 fikk de kun utbetalt støtte for 1290 medlemmer.

Følger anbefaling

– Hva tenker du om at dere nå går rettens vei?

– Sivilombudsmannen var veldig tydelig i sin uttalelse om at departementet hadde gjort en feil, og det er derfor Sivilombudsmannen som anbefalte at vi saksøker staten. Vi anser det som viktig å følge Sivilombudsmannens anbefalinger, svarer Sandgren.

Foreløpig ønsker ikke partene å gjøre stevningen offentlig tilgjengelig.

– Vi kom fram til at tingretten og de relevante myndighetene kan jobbe med saken i fred og ro før vi slipper materialet. Det er ikke noe overraskende i stevningen – den følger helt linjen vi har gjort kjent tidligere.

Kraftig reduksjon

At folkekirkene har rett på tilskudd «også for alle medlemmer som er døpte eller med annen aktiv handling blitt medlemmer i folkekirkene i hjemlandet», er en påstand som det ikke er grunnlag for, skrev Barne- og familiedepartementet til folkekirkene i januar i år da de avviste deres grunnlag for søksmålsvarselet.

Vår lovforståelse har vært prøvd for domstolene og fått støtte i flere dommer, senest i Borgarting lagmannsretts dom 13. mars 2019 i sak om tilbakebetaling av tilskudd til Oslo katolske bispedømme (OKB). OKB anket lagmannsrettens dom. Høyesteretts ankeutvalg avviste anken 25. juni 2019. Lagmannsrettens dom er dermed rettskraftig, skrev departementet.

LES OGSÅ:

Sivilombudsmannen: De nordiske folkekirkene bør tilbakebetales støtte

Klar melding fra nordiske kirker i Norge: Gi oss pengene tilbake eller møt oss i retten

Departementet avviser grunnlag for søksmålvarsel

---

Dette er saken

  • De svenske, islandske og finske folkekirkene har egne trossamfunn i Norge. Medlemslistene er i utgangspunktet basert på islandske, finske og svenske kirkemedlemmer som har flyttet til Norge.
  • Fram til 2005 fikk de nordiske folkekirkene statsstøtte ut fra et eget beregningsgrunnlag. For eksempel: Svenska kyrkan i Norge fikk statsstøtte for en prosentandel av svensker bosatt i Norge. Prosent­satsen tilsvarte hvor stor del av Sveriges befolkning som var medlem i ­Svenska kyrkan.
  • Siden 2016 har kirkene måttet innhente samtykke fra alle støtteberettigede medlemmer, noe som har ført til betydelig reduksjon i statsstøtten.

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke