Sluttet som prest da han ble mindre nevrotisk

Jo Hegle Sjøflot sluttet som prest etter kun tre år i jobben. Det forteller han i siste utgave av Vårt Lands podkast «Dokka».

Nå er han musiker og vikarlærer i stedet.

– Jeg savner å kunne snakke uten å bli avbrutt. Som lærer kjemper du en kamp for å få oppmerksomhet. Da jeg var prest ble folk stille når jeg begynte å snakke, sier han.

LES OGSÅ: Omstridt psykolog blander religion, myter og psykologi – inspirerer norsk prest

– Var en nevrotisk og alvorlig ung mann

Sjøflot sier han vurderte å begynne på litteraturvitenskap eller filosofi da han skulle begynne å studere, men at han til slutt landet på teologi.

– Jeg hadde vært med i kristent ungdomsarbeid på Nordstrand i Oslo, og kom fra en kristen familie. Jeg var en nevrotisk og alvorlig og mann, og trengte å løse noen konflikter i meg selv. Da var teologien naturlig. Det leverte et slags begrepsapparat for spørsmålene jeg stilte.

Sjøflot forteller at den konkrete foranledningen for at han begynte på teologistudiet, var helvetesvisshet.

– Én dag gikk det opp for meg at alle mennesker som har levd, og som lever nå, kommer til å brenne til evig tid, og at nesten ingen blir frelst. Jeg hadde ikke blitt utsatt for slik forkynnelse i oppveksten, men jeg hadde vel plukket ut ting her og der, og satt det sammen.

Sjøflot fikk et intenst behov for å skjønne hvordan dette hang sammen.

– Etter hvert forsto jeg at man kunne være kristen uten å tro på en slik fortapelseslære. Men da var jeg «hooked» av teologien.

LES OGSÅ: Teologiprofessor John Kaufman i podkast: - Finnes ingen evige kristne sannheter

Sluttet da han fikk det bedre i livet

Sjøflot brukte lang tid på teologistudiene, og sluttet flere ganger. Men da konen hans ble gravid, bestemte han seg for å fullføre studiet likevel.

– Jeg tenkte at nå må jeg fullføre et eller annet og få meg en jobb, samme hva jeg føler teologisk, sier han.

Og da han begynte som prest, først i Sofienberg menighet og så i Uranienborg menighet, trivdes han veldig godt.

– Jeg passet egentlig veldig bra i jobben. Det var overraskende gøy å være prest.

– Men hvorfor bestemte du deg for å slutte? spør Åste Dokka i podkasten.

– Jeg hadde holdt de prekenene jeg skulle holde. Jeg hadde fått det bedre i livet, blitt mindre nevrotisk og mer avslappet. Det var overraksende å oppdage at den eksistensielle uroen var motor i min teologiske virksomhet.

Sjøflot følte han var prest av feil grunn.

– Jeg var prest litt fordi jeg trengte penger og litt fordi jeg synes det var interessant og gøy.

– Hva bør være motivasjonen til en prest?

– Kanskje et eller annet evangelisk siktemål, en idé om at «dette må jeg faktisk formidle til folk, for dette betyr så mye for meg». Det betyr ikke så mye for meg hvis folk ikke blir kristne.

---

Fakta:

---