Kirke

– Slik hever du menighetsbladet

Kutt i tekster, og ikke legg så mye vekt på tilbakemeldinger du får på nærbutikken. Det er noen av tipsene KAs kommunikasjonsdirektør Trygve Jordheim gir redaksjoner for norske menighetsblad.

– Den vanligste fella er nok å gå i gamle spor og ikke ha mot, fantasi eller energi til å gjøre en selvstendig vurdering av hvordan man kan lage et best mulig blad, sier Trygve Jordheim, kommunikasjonsdirektør i KA og ansvarlig for KAs menighetsbladkurs.

Han viser til at mange menighetsblader har eksistert lenge og tror at mange redaktører frykter at det blir mye bråk av å gjøre endringer.

– Den frykten tror jeg ofte er ubegrunnet eller skyldes at noen få enkeltpersoner i menigheten eller lokalmiljøet tar jobben som museumsvokter veldig alvorlig.

Aktivt ansvar

Jordheim forteller at mange redaktører har en selvforståelse som «ekspedisjonssentral for innsendte tekster».

– Da blir det umulig å få til en retning og en plan for bladet, og tilfeldighetene rår. Sluttresultatet blir dårlig, og dessuten er det lite motiverende og engasjerende å jobbe på den måten.

Jordheim forteller at det viktigste målet for kursene hans er å gi folk selvtillit i rollen som redaktør. Han mener at de som har fått ansvaret for bladet, må ta dette ansvaret aktivt.

– Det innebærer å kutte i tekster, skrive om, vinkle på nytt, planlegge slik at bildene blir gode, si nei til alt som ikke passer inn, si hva man vil ha av de som skriver og tar bilder, legge ned dårlige og utslitte spalter, se helheten i hvert blad – rett og slett lede det redaksjonelle arbeidet slik man må for å lande et best mulig produkt.

Lette å påvirke

Ifølge Jordheim lar menighetsbladsredaktørene seg ofte påvirke av tilbakemeldingene de får på e-post eller fra folk de møter.

– Det er veldig menneskelig å ta til seg ros og ris som gis direkte. Men det er viktig å minne seg selv på at enkeltresponser ikke nødvendigvis er representative. I et sokn med 5.000 innbyggere får du kanskje tilbakemelding fra maks fem personer. Dette er sannsynligvis mennesker du kjenner, sier Jordheim.

Slike tilbakemeldinger gir liten innsikt i hva «folk» synes om bladet, og ingen kvalifisert pekepinn på om bladet treffer bredt.

– Så lenge man ikke har en markedsundersøkelse – og det vet jeg ikke om noe menighetsblad som har – må man definere målgruppen og definere hva det betyr for innholdet, og så må man holde seg til strategien, uavhengig av enkeltkommentarer i køen på nærbutikken, sier Jordheim.

LES OGSÅ:

• «Alle» leser menighetsbladet

• «Det brukes altfor lite ressurser og tankekraft på menighetsbladene med tanke på hvor mange som leser dem»

• Datatilsynet:– Må innhente samtykke av alle som skal filmes

---

Tips til menighetsbladet

  • Bestem hva dere vil med bladet: Hvem er den viktigste målgruppa, hvilken funksjon skal bladet ha, hvilken funksjon skal det ikke ha. Alt starter med å definere målet.
  • Lag et mandat med målgruppedefinisjon og visjon for bladet og få menighetsrådet til å vedta det. Gjør dette kjent blant potensielle bidragsytere, slik at alle vet hva de har å forholde seg til.
  • Unngå stammespråk og innforståtthet. Dropp vanskelige ord og forkortelser som bare ansatte og menighetsråd forstår. Ikke vær på fornavn med intervjuobjektene eller staben.
  • Gode bilder løfter bladet, mens dårlige bilder skaper et amatørmessig inntrykk. Planlegg i god ti hva dere trenger bilder av, og bruk tid på de viktige bildene. Lag gjerne intervjuet til oppslagssaken i sofaen hjemme hos vedkommende, men ikke ta bildene der.
  • Liste over døpte, vigde, døde og konfirmanter er godt stoff. Pass på å få samtykke dersom dåpsbarn eller konfirmanter skal offentliggjøres før den kirkelige handlingen.
  • Vurder de faste spaltene ved jevne mellomrom. Skal dere ha både leder og andakt, og trenger disse å fylle de beste sidene i bladet? Hvor mye plass skal gudstjenestelisten få?
  • Kilde: KA

---

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke