Prest Knut Grønvik: Kan Gud – den grenseløst gode – utsette et menneske for kreft?
Denne artikkelen er en helt personlig beretning. Jeg skriver et vitnesbyrd, ser tilbake på et år med sykdom og spør: Hvor var Gud? Hvordan erfarte jeg Gud? Hva skjedde med min tro og med mitt gudsforhold?
FRISK: Knut Grønvik fikk i 2019 en kreftdiagnose. Etter å ha blitt frisk sitter han igjen med nye refleksjoner av hva Gud gjør i smerte.
Erlend Berge
Utsikten var vid og vakker. Livet virket lyst. Jeg var på ei hytte langt til skogs, eller høyt til skogs, bør jeg kanskje si, for jeg kunne se det, nesten hele barndomsriket. Dalen jeg vokste opp i, skogene, åsene, toppene, vannene – landskapet og naturtypen som sitter så dypt i meg, og gjør meg så godt.
Det var kort før påske i 2019. Snøen lå ennå dyp og dekket det meste, men den døyvet ikke bruset fra bekkene, fuglesangen, orrhanen som buldret fra en furutopp etter nattens strabaser. Hele atmosfæren sydet av det som var i emning, usynlig, men virkelig.
Jeg elsker den tiden på året. Da livskreftene rører på seg. Da det nye livet kan kjennes, før det trer fram.
