Bibelen er en erfaringsprotokoll. Til forskjell fra de fleste religioner bygger ikke vår kristne tro på hemmelige åpenbaringer og gamle – eller nyutklekkede – mytologiske forestillinger. Vår hellige bok handler i store trekk om mennesker som har levd og om hendelser har funnet sted. Så er det blitt notert, skrevet ned, drøftet og tolket i stor åpenhet.
Disse erfaringene folk har gjort, personlig eller som gruppe eller nasjon, hva viser de oss om Gud? Hva forteller de om Guds nærvær eller fravær, om hvordan Gud handler i historien? Hva sier de om hvem Gud er? Hva lærer de oss om oss selv, og om vårt forhold til Gud og Guds til oss? Det aller meste av det Bibelen beretter om, skjedde i full offentlighet, med mange vitner. Selve begivenhetene var det derfor sjelden diskusjon om. Men mye skjedde også med ganske få personer til stede. Og da begynte tydeligvis spekulasjonene. Er det bare noe de finner på? Har de diktet det opp?
De tolket og delte sin innsikt så også vi kan få del i det som hendte
Den merkelige hendelsen på fjelltoppen, for eksempel. Der var jo bare Peter, Jakob og Johannes til stede. De må nok også ha møtt skepsis når de fortalte om denne nærmest utenomjordiske opplevelsen. Så når Peter skriver sitt åpne brev til de kristne rundt i Middelhavsområdet, tar han hansken opp:
«Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme.» Nei, de delte en faktisk erfaring: «Vi var øyenvitner og så hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: ‘Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.’ Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»
De var øyenvitner og hørte selv. De fortalte og skrev ned. De tolket og delte sin innsikt så også vi kan få del i det som hendte. Og tro.
---
2. Petersbrev 1,16–18
Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
---