Bibelen byr på en gammel drøm. Eller rettere sagt: en profetisk fredsvisjon, et løfte fra Gud.
Både Mika og Jesaja, som begge var i sving som profeter på slutten av 700-tallet før Kristus, gjengir det sterke bildet: «De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig». Og Mika maler visjonen videre ut: «Enhver skal sitte under sin vinstokk og sitt fikentre, ingen skal skremme dem.»
Denne drømmen, dette framtidsbildet, satte mot i folk den gangen. Freden i landet var truet, og ikke lenge etter ble ti av israelittenes stammer fordrevet og ført bort fra sine hus og vinstokker. Siden kom det lange, fredelige perioder, men også krig og ødeleggelse, ny etnisk rensing, fremmede makter og grusomme despoter på tronen.
Nettopp nå, på det mørkeste, må vi hente den gamle drømmen fram igjen
Slik har det fortsatt til denne dag. Og hele veien har den gamle drømmen levd og bildene skapt håp. Da folket på 1980-tallet reiste seg mot kommunistveldet i Øst-Tyskland, var det med mottoet «sverd til plogskjær».
Men nå virker drømmen fjernere enn på veldig lenge. «Lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem», lyder det gamle løftet. Men hva kommer nettopp nå fra herskerne der i byen? Nå når Gaza ligger i ruiner og folk fordrives fra hus og hjem på Vestbredden? Ulov, ufred, skremsel og skrekk.
Og ikke bare der i nærområdene. «Han skal skifte rett for mektige folkeslag, også for dem som er langt borte», lovte profeten. Men hva skjer i de største imperiene og i landene rundt? Det rustes opp, det føres krig.
Derfor: Nettopp nå, på det mørkeste, må vi hente den gamle drømmen fram igjen. Det er en drøm som aldri dør – fordi Jesus lever. Fredsfyrsten har gjestet Sion. Fred ble stiftet ved hans blod på korset. Hans ord har nådd fra Jerusalem til jordens ender. Han har lært oss sine veier. «Vi kan ferdes på hans stier.»
---
Mika 4,1-5
I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal folkeslag strømme. Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på hans stier. For lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.» Han skal dømme mellom mange folk, skifte rett for mektige folkeslag, også for dem som er langt borte. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig, men enhver skal sitte under sin vinstokk og sitt fikentre, ingen skal skremme dem. For Herren over hærskarene har talt. Hvert folkeslag vandrer i sin egen guds navn; men vi skal vandre i Herren vår Guds navn, evig og alltid.
---