Vei videre, ut?
ANDAKT: Når vi ser ned i den mørke graven, blir det enda tydeligere hvor drastisk skillet er mellom liv og død.
I uke 8 skriver Knut Grønvik andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet.
Kisten skal som hovedregel senkes helt ned. Slik står det skrevet i veiledningen til Den norske kirkes gravferdsliturgi. Det samme gjentas under punktet «senkning» når de sørgende er samlet rundt graven.
I Bærum, der jeg har hatt det meste av min prestetjeneste, gjelder i praksis en annen hovedregel. Kisten senkes bare litt ned, så lokket kommer i plan med gressplenen. Der henger den på to stropper. Presten kaster jord på kisten. Og så blir den hengende der mens alle går.
Noen få ganger har avdødes familie insistert på at kisten skal senkes til bunns. Det har gjerne vært folk med røtter i mindre bynære strøk. I hjembygda mi var det vanlig å senke kisten helt. Jeg synes dette er det beste. Jobben må fullføres. Selv om vi ikke lenger kaster graven igjen før vi forlater den, så kan vi i det minste få kisten helt på plass før vi vender ryggen til.
Bestill abonnement her
KJØP
