Farao befalte at alle israelittenes nyfødte gutter skulle kastes i Nilen. Men Moses slapp unna, så vidt. Kong Herodes sendte soldater for å drepe alle guttebarn i Betlehem og omegn. Men Jesus slapp unna, så vidt.
Moses fikk i oppdrag å føre folket ut av fangenskapet i Egypt. Det skjedde langt ute i ødemarken. Jesus begynte på sitt livsoppdrag da han ble døpt i Jordan-elva og så ført ut i ørkenen.
Moses slo på klippen. Rent og friskt vann strømmet fram. Jesus lovte levende vann til alle tørste sjeler. Moses ba til Herren om mat til folket da de sultet i ørkenen. Da sendte Gud manna fra himmelen. Jesus takket Gud og mettet en folkemengde i ødemarken med fem små brød og to fisker. Og bød så på seg selv som livets brød.
Nå er det Jesus som gjelder. Hør ham!
Helt siden Mose tid hadde det levd en forventning blant israelittene. For Moses hadde sagt: «En profet som meg vil Herren din Gud la stå fram hos deg, en av dine landsmenn. Ham skal dere høre på.» Forventningen var ikke blitt mindre da Jesus sto fram tolv hundre år senere. Og da folk så og hørte tømmermannens sønn, den selvlærte rabbien fra Nasaret, en av deres egne landsmenn, begynte spekulasjonene. Dette må være profeten som skal komme til verden! Slik gikk snakket blant de fem tusen som nettopp hadde fått mat.
Siden fikk Peter, Jakob og Johannes se forbindelsen mellom Moses og Jesus på nært hold. Oppe på et fjell snakket Moses og Jesus sammen. Og etterpå var den himmelske beskjeden klar: Nå er det Jesus som gjelder. Hør ham! Ikke rart at nettopp Peter og Johannes tidlig gjorde det klart: Jesus er den profeten Moses talte om. De kunne ikke la være å tale om det de hadde sett og hørt og visste at Jesus kunne gjøre.
Jo, Jesus var den Moses som skulle komme. Men Jesus var større. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
Les disse bibeltekstene hvis du vil vite mer: 2 Mos 1,22; 3,1–10; 16,1–5; 17,1–7 Matt 2,13–18; 3,13–4,11; 17,1–8 Joh 1,17; 6,1–15.47–51 Apg 3,22; 4,20
---
5. Mosebok 18,15–22
En profet som meg vil Herren din Gud la stå fram hos deg, en av dine landsmenn. Ham skal dere høre på. Det var dette du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «La meg aldri mer høre Herren min Guds røst eller se denne veldige ilden; for da kommer jeg til å dø.» Da sa Herren til meg: De har rett i det de sier. Jeg vil la det stå fram en profet som deg, en av deres landsmenn. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal forkynne for dem alt det jeg pålegger ham. Den som ikke hører på de ord han taler i mitt navn, vil jeg kreve til regnskap. Men våger en profet å tale i mitt navn, med ord som jeg ikke har pålagt ham, eller taler han i andre guders navn, da skal den profeten dø. Det kan hende at du sier i ditt hjerte: «Hvordan vet vi at et ord ikke kommer fra Herren?» Hvis profeten taler i Herrens navn, men det han forkynner, ikke skjer og ordet ikke går i oppfyllelse, da er dette et ord som ikke kommer fra Herren. Profeten har talt det egenrådig. Du skal ikke være redd for ham!
---