Disiplene, de tolv helt vanlige mennene, hadde fulgt Jesus tett. De hadde sett, og de trodde at han var Messias. Men selv for dem så kom tvil og usikkerhet snikende. For Judas var det kanskje ønsket om rikdom som endte med en død venn og et liv som ble uutholdelig.
Sviket ble for tungt å bære, og de er ikke tolv mer, men elleve. I denne teksten blir vi vitne til at den lille flokken skal få en erstatter. Umiddelbart så tenker jeg: hvorfor kunne de ikke ta imot begge med åpne armer i disippelflokken? Hvorfor tenkte de ikke jo flere jo bedre?
Det kan de altså ikke, og der er to kandidater: Josef og Mattias. De virker å være likestilt, så det blir loddtrekning. Jeg ser for meg gymtimene på skolen, med valg av lag – så kjipt det kunne være å ikke komme på det laget jeg ønska, når valget ikke gikk min vei. Lurer på hva Josef tenkte da han tapte loddtrekningen. Ble han irritert, lei seg, sint?
Gud har mange ulike barn og mange ulike oppgaver
Så tenker jeg videre… Kanskje om en stund, så var han glad for å være akkurat der han var. Det kan noen ganger være at vi er der vi er fordi det er der vi skal være. Og denne teksten minner meg på at alle trenger ikke være innerst i sirkelen, men «i» den.
Gud har mange ulike barn og mange ulike oppgaver. Selv om Josef ikke ble en av de tolv apostlene, så var han fremdeles med i den store flokken av mennesker som ønska å følge Jesus og hans eksempel. Begge var med, og begge var en del av Jesus sine siste ord i verden: «gi meg videre».
Jeg er også med. Og jeg øver meg i å leve i håpet om at også jeg skal få bety en forskjell akkurat der jeg er.
---
Apostlenes gjerninger 1,15-26
En gang på denne tiden sto Peter fram blant søsknene. Det var omkring hundre og tjue mennesker samlet. «Brødre», sa han, «det måtte gå i oppfyllelse, det skriftordet som Den hellige ånd lot David si om Judas, han som viste vei for dem som grep Jesus. Han var regnet med blant oss og hadde fått samme tjeneste og oppdrag. For lønnen han fikk for ugjerningen sin, kjøpte han en åker. Men han falt hodestups så buken revnet og alle innvollene veltet ut. Alle som bor i Jerusalem, fikk vite om dette. På sitt eget språk kalte de derfor åkeren Hakeldama, det betyr Blodåkeren. For det står skrevet i Salmenes bok: La bostedet hans ligge øde, la ingen bo der, og: La en annen overta hans oppdrag. Noen menn var sammen med oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, helt fra begynnelsen, da han ble døpt av Johannes, og til den dagen han ble tatt fra oss opp til himmelen. Nå må en av disse sammen med oss være vitne om at han er stått opp.» Og de stilte fram to: Josef, som ble kalt Barsabbas med tilnavnet Justus, og Mattias. Så ba de: «Herre, du som kjenner alles hjerter, vis oss hvem av disse to du har utvalgt til å ta plassen etter Judas og overta den aposteltjenesten som han forlot da han gikk til sitt eget sted.» De kastet lodd mellom dem, og loddet falt på Mattias. Fra nå av ble han regnet som apostel sammen med de elleve.
---