Det er en trend som sier at det ikke er så farlig med forkynnelsen, og selv har jeg nok ofte tenkt at jeg heller ville gått til gudstjeneste dersom det ikke var noen preken i det hele tatt. Men er jeg så sikker på det, egentlig?
Forkynnelse er i ferd med å komme i dårlig lys, på samme måte som oppdragelse og tydelighet har gjort det. Nå skal man ned fra plattformen og investere i relasjoner. Ord biter ikke lenger på oss, sier folk, og det er i fellesskapet og blikkene og smilene at mennesker forandres. Jo, det kan nok være sant. Jeg er for alt dette, men la meg slå et slag for ordene likevel, de meningsbærende, håpsgivende, trosinitierende ordene. Uten dem er vi nakne. Uten dem mangler vi byggesteiner.
Og for all del: vi trenger ikke å kalle det forkynnelse, kall det gjerne noe annet. «Det budskapet en hører,» kaller Paulus det i sin krystallklare tankerekke i Romerbrevet. La oss følge ham, helt fra der han starter hos dem som ikke tror: «Hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Hvordan kan de høre uten at noen forkynner?». Så hopper vi et par linjer, til finalen: «Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord».
Forkynnelse er i ferd med å komme i dårlig lys
Budskapet en hører er mer enn forkynnelse i gudstjenester og på bedehus, mer enn på festivaler og ungdomsklubber, men det er budskapet vi fylles med, det som vokser utifra Bibelen og har sin kilde i Jesus Kristus. Det er ordene som treffer øynene og ørene våre, det er fortellingene som marinerer oppdragelsen i hjemmene våre, setningene som former drømmene våre. Og man kan ikke håpe at de fortsatt skal ha sin virkning hvis man velger å tone dem ned.
Gud skapte til og med verden ved ord: Bli lys! Bli menneske!
Det er den virkningen Guds ord har. Ord skaper tro og handling. Vi må fortsatt omgi oss med dem i morgenandakter og gudstjenester, rundt middagsbord og i sosiale medier, i sanger og bønner, i forgrunnen og i bakgrunnen, i gudstjenester og på møter, i liv og død.
---
Romerne 10,14-18
Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. Har de ikke hørt, spør jeg så. Jo, sannelig: Deres røst har nådd ut over hele jorden, ordene dit verden ender.
---