Dette fikser Gud, ikke mennesker

Jeg tror på det naturliges Gud.

Ja, jeg tror også på det overnaturliges Gud, på unntakenes og miraklenes Gud. Jeg tror på det Himmelriket som bryter inn i min virkelighet utenfra, ut av tilsynelatende ingenting, «senkrecht von oben,» som den store teologen Karl Barth uttrykte det i en av nyere tids mest kjente teologiske formuleringer: Loddrett fra oven.

Men jeg tror altså også at Gud finnes i det som stadig skjer igjen og igjen, i naturlovene, i modningen og i det helt vanlige. En av måtene Jesus forklarer Guds rike på, er slik: «Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset.

Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.» Av seg selv. Det vokser og modner. Som korn kan vokse og bli til modne aks uten at såmannen verken ser det, merker det eller forårsaker det, kan Guds virkelighet vokse og bli min virkelighet, uten at jeg nødvendigvis trenger å mase det fram. Jeg trenger verken å stå til ansvar for det eller å få det til å skje. Kornene som sås på sengekanter og i gudstjenester vil vokse opp og bli til noe. Det sås i smågrupper og rundt måltidsbord. Noe settes i gang. Frøene som kastes ut i barneforeninger og ungdomsklubber vil vokse til modne korn «av seg selv», som er Jesu måte å si at dette fikser Gud, ikke mennesker.

Jeg tror på det naturliges Gud

Hva er jobben til liknelsens eneste karakter, såmannen? Å så. Deretter å hvile. Han sår, sover og står opp. Det er ofte vanskeligere å hvile enn å så, å godta at vi egentlig ikke kan gi liv til frøene.

Som såmannen slipper fysisk tak i frøene når de er kastet ut over marken, må han øve seg på å slippe ansvaret for hva som skal skje med frøene etter at de har landet.

Til alle som sår ut gode korn: Husk å hvile fra både jobben og ansvaret. Husk å løsne grepet. Men ikke slutt å så av den grunn. Tro at Gud finnes i den stille modningen.

---

Markus 4,26-29

Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.»

---