Det handler om en som forventer det storslåtte, men som skal erfare det største i det enkle - å gå ned i en elv for å bli helbredet. Det minner om dåpens gave.
Det finnes en video av kunstneren Bill Viola som viser en person som flyter i vannet. Ansiktet dekkes av vann, for så å vende opp til overflaten igjen. Og det gjentas. Det minner om overgivelse, om å gi seg hen til noe som bærer, men som også kan virke ukontrollerbart. Denne bevegelsen av vann i kunstverket, som omslutter og forandrer, ligner både en grense og en mulighet. Det er en overgang mellom det som var og det som kan bli.
Violas bilde av en kropp i vannet uttrykker også at menneskets fremmedgjørelse fra dets dypeste tilhørighet i sakramentet blir en forvandlende bevegelse, hvor tre håndfuller vann åpenbarer den gudgitte relasjonen.
I dåpen er det kun Gud som handler
I barnedåpen ligger ikke barnet i vannet, men det har svevet vektløst i livmorens fostervann før det ble født og fikk næring fra moderkaken. Livets tre, som moderkaken blir kalt, blir i dåpen forvandlet til Livets tre i Kristus. Er det ikke egentlig helt vidunderlig, hvordan dåpen nesten speiler tilstanden i livmoren?
Og akkurat som vannet i Violas kunstverk omfavner kroppen og lar den hvile i et annet element, blir barnet båret av nåden, av noe som er større enn det selv.
Barnet gjør ingenting for å bli døpt. Det bare er - sårbart og mottakende. I dåpen er det kun Gud som handler. Det handler ikke om hva vi forstår, hva vi føler, eller hva vi velger..
Slik Violas flytende kropp kan minne oss om å overgi oss til vannet, minner barnedåpen oss om at troen er en gave. Ikke en prestasjon, men en omsluttende kjærlighet vi får hvile trygt i - hele livet.
---
2. Kongebok 5,9-14
Så kom da Naaman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus. Elisja sendte et bud ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal kroppen din bli frisk og du bli ren.» Da ble Naaman sint og dro bort. Han sa: «Jeg trodde han selv ville komme ut til meg, stå fram og påkalle Herren sin Guds navn, føre hånden fram og tilbake over det syke stedet og fri meg fra sykdommen. Er ikke Abana og Parpar, elvene ved Damaskus, like gode som alle vassdragene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han og dro bort i fullt sinne. Men Naamans tjenere kom til ham, snakket med ham og sa: «Far, hadde profeten pålagt deg noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer nå når han bare sier til deg at du skal vaske deg og bli ren!» Så dro Naaman ned til Jordan og dukket seg sju ganger i elven, slik gudsmannen hadde sagt. Da ble kroppen hans frisk igjen som kroppen til en liten gutt, og han ble ren.
---