Ettertanke

Den som helbreder deg

ANDAKT: Jeg kjenner på det. Trangen til å gjemme meg fra verden.

Det er så vått om dagen. Først var det frost og et hint av snø, men så kom varmen tilbake, og nå regner det – et helt identitetsløst vann, som bare er overalt. Jorden blir svart og tung, og vinterstøvlene synker ned i den. Fortauene er fulle av brune spor, enten fra en hund eller bare råtne blader. Det er brunt på det grå flate landet. Det eneste vi har mye av, er himmelen, men i dag er den tvilsom.

Jeg ser mot nord og lengter etter det tørre frostværet. Etter is og stille kulde.

Været betyr noe for hvordan vi forholder oss til verden, har jeg lest. Det betyr noe for selve kvaliteten i hvordan vi lever og føler. Selvfølgelig gjør det det!

Når solen glitrer over nyfallen snø, våkner barnet i meg, og jeg får lyst på appelsin og varm kakao. Verdenssituasjonen… ja, den kan sikkert løses, tenker jeg. Optimismen siver inn med soloppgangen. Kjenner du det? Hvordan lyset tar tak i deg?

Men i gråværet… der løfter ikke tankene seg. De setter seg fast i skallen. Å tro at det nok skal gå, særlig når man slår på nyhetene, føles umulig.

Det vi virkelig trenger, er helbredelsen av verden

Jeg hører på podkasten Norsken, svensken og dansken. De snakker om den lille verden. Om at det bare er den den de orker å forholde seg til.

Jeg kjenner på det. Trangen til å gjemme meg fra verden. Klemme familien. Ha en god prat med en venn.

Men på denne kloden, som mest består av vann, brenner husene, isen smelter, og de som har makt, oppfører seg giftig og truende.

Jeg får lyst til å oppfinne en gammeltestamentlig streng Gud som kan filleriste et par presidenter og sette en stopper for techmilliardærenes aggressive algoritmer.

Men det vi virkelig trenger, er helbredelsen av verden. I mellomtiden venter jeg på at solen skal bryte gjennom den opake himmelen.

---

2. Mosebok 15,22-26

Moses lot Israel bryte opp fra Sivsjøen, og de kom til ørkenen Sjur. De gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann. Så kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara fordi det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara. Folket klaget til Moses og sa: «Hva skal vi drikke?» Da ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre. Det kastet han i vannet, og vannet ble friskt. I Mara fastsatte han lov og rett for folket, og der satte han dem på prøve. Han sa: «Hvis du fullt og helt adlyder Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, lytter til hans bud og holder alle hans forskrifter, da skal jeg ikke legge på deg alle de sykdommene jeg la på egypterne. For jeg, Herren, er den som helbreder deg.»

---

Mer fra: Ettertanke