Ettertanke

Å bryte budet for Guds skyld

ANDAKT: Står et bud i veien for et større bud, trenger det mindre å vike.

Her kommer en støkk: Å gjøre det gode går foran å følge loven. For hva gjør man når man kan redde et liv ved å lyve eller kan gi nødvendig omsorg gjennom å bryte budet om sabbatshvilen? Svaret virker å være at noe i loven veier tyngre. Står et bud i veien for et større bud, trenger det mindre å vike.

I flere samtaler blir de skriftlærde og fariseerne kritisert for å «forsømme det som veier mer i loven» (Matt 23:21), og når Jesus selv blir spurt om hva som er det største bud svarer han at hele loven hviler på to: Å elske Gud og å elske sin neste som seg selv (Matt 22:36-40).

I et av de apokryfe evangeliene – som ikke kan regnes for holdbart – er det en interessant fortelling hvor Jesus sier til en kar som bryter et bud: «O, mann, hvis du vet hva du gjør er du velsignet, men hvis du ikke vet det, er du fordømt og en lovbryter.» Denne passasjen har den litt kontroversielle psykologen Jordan Peterson noen interessante bemerkninger om, som også rører ved dagens tekst:

«Dersom man forstår reglene – nødvendigheten av dem, ukrenkeligheten ved dem, kaoset de forhindrer, at de forener samfunn som følger dem, prisen som må betales for etableringen av dem og faren ved å bryte dem – men er villig til å ta det fulle ansvaret for å gjøre et unntak fordi man ser at det vil gagne et høyere gode (og hvis man er en person med tilstrekkelig karakter til å innse denne forskjellen), har man tjent ånden, og ikke bare loven, og det er en høyere moralsk handling. Men hvis man nekter å innse betydningen av reglene som brytes og handler ut fra selvsentrert behag, blir man grundig og uunngåelig fordømt.» (2021:67)

Står et bud i veien for et større bud, trenger det mindre å vike

Det er et onde å bryte et bud, for budene er Guds befaling, og ikke bare anbefaling. Men når man noen ganger havner i valget mellom to onder er det tydeligvis noe som veier tyngre, og da kan det være av det gode. Derfor lar Jesus disiplene plukke aks og helbreder den syke hånden. I slike vurderinger trengs både bibelvisdom og Ånd.

---

Lukas 6,1-11

En sabbat tok Jesus veien langs noen kornåkrer. Disiplene plukket aks, gned dem ut i hendene og spiste. Da sa noen av fariseerne: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?» Jesus svarte: «Men har dere ikke lest hva David gjorde den gang han og mennene hans sultet? Han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene, spiste og ga til dem som fulgte ham, enda det er bare prestene som har lov til å spise dem.» Og Jesus sa til dem: «Menneskesønnen er herre over sabbaten.» En annen sabbat gikk han inn i synagogen og underviste. Der var det en mann med en høyre hånd som var vissen. De skriftlærde og fariseerne holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for. Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den syke hånden: «Reis deg og kom fram!» Han reiste seg og gikk fram. «Nå spør jeg dere», sa Jesus, «hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge liv?» Han så rundt seg på dem alle og sa til mannen: «Rekk fram hånden din!» Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen. Da ble de helt fra seg av raseri og begynte å snakke sammen om hva de skulle gjøre med Jesus.

---

Mer fra: Ettertanke