I dødens time

Fiskeren Torleif hadde lagt seg på lugaren sin i håp om noen timers hvile. Det ville være fire timer til noen kom for å vekke ham. Mens han ligger der for å sove, kommer han på noe han burde sjekket bak på båten. Han stiller seg der – ute av synsvinkel for noen andre – da trålen plutselig slippes ut. Tau snirkler seg rundt den ene leggen hans, slik at han dras uti. Han rekker knapt å rope. I stor hastighet synker trålen mot bunnen i Nordsjøen, og det er ingen som har fått med seg det som har hendt. Mannskapet tror Torleif sover, og det er flere timer til han skal vekkes.

Noen uker før denne jobbreisen har konen til Torleif blitt kristen. Hun er i ‘hundre’, og vil så gjerne at han også skal bli frelst. I disse synkende sekundene minnes han ordene som han flere ganger måtte gjenta for henne: «Jeg vil ikke ha noe det med å gjøre.»

Farten på hvor fort trålen dras nedover gir en minimal tid på å klare å komme seg løs, før det vil være for langt å svømme opp igjen. Torleif griper kniven og skjærer med alt han har rundt foten. Den løsner, og han klarer å svømme opp til overflaten igjen.