Barnelærdommen fra Jesaja

ANDAKT: Allerede da jeg sang i barnekor fornemmet jeg skjønnheten og det dype alvoret i Jesajas profeti.

I uke 2 skriver Ragnhild Helena Aadland Høen andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet.
Publisert Sist oppdatert

Jeg er overbevist om at noe av den viktigste trosopplæringen foregår gjennom korarbeidet. Den rike arven av kirkemusikk gir ekte trosopplæring – også til de tusener som synger i kor som ikke er kirkekor.

Allerede da jeg sang i barnekoret i Rossabø kirke fornemmet jeg skjønnheten og det dype alvoret i Jesajas profeti om «Herrens lidende tjener» (Jes 53). Flere tiår senere kan jeg fortsatt synge utenat for deg vers 5: «Han ble såret for våre overtredelser, og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred. Ved hans sår har vi fått legedom.» Sannheten i de ordene, og skjønnheten i tonene, smøg seg inn under huden og ble der.

Én av de julesangene som virkelig fascinerte meg da jeg var barn, var «Det hev ei rose sprunge». Ikke fordi jeg forstod den, men fordi jeg ante noe. Noe mektig. Noe vakkert. Ante det som i et speil, i en gåte. «Som fedrane hev sunge: Av Jesse rot ho rann.» Rare, hemmelighetsfulle ord.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP