I år forventer Roma at det kommer 35 millioner pilegrimer til den evige stad. Jeg er en av dem som skal dra. Nå i 2025 feirer nemlig Den katolske kirke et jubelår eller hellig år, en skikk som kan spores tilbake til Det gamle testamente (3. Mos 25).
2025-jubelårets motto er «Håpets pilegrimer». Eller som Peter skriver det: «Spenn derfor beltet om livet, vær våkne, beredt i tanke og sinn! Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg.» (1. Pet 1,13) Håp er ikke en passiv venting, men en aktiv bevegelse mot Gud. Derfor setter vi oss iblant også fysisk i bevegelse – for å søke Gud med både ånd, sjel og kropp. Må vi det? Nei. Men kan vi? Ja. Er det til og med bra? Ja, for vi er mennesker av kjøtt og blod.
Peterskirken i Roma har en helt spesiell dør som bare åpnes hvert jubelår, bokstavelig talt. Under det ekstraordinære jubelåret i 2016 var jeg så heldig å få gå gjennom den.
Denne døren i Peterskirken, «Porta Sancta», bærer også navnet «Den Store Tilgivelsens Dør». Dette er døren der menneskets smerte og Guds medfølelse møtes. Helt konkret har døren vakre relieffer fra bibelhistorien, med 16 motiver som viser hvordan Guds barmhjertighet rekkes ut til mennesker når de svikter. Ingenting av dette visste jeg noe om på forhånd. Jeg gikk mot den hellige døren, og der, i øyenhøyde, ser jeg relieffet «Conversus Dominus respexit Petrus». Altså: «Herren snudde seg og så Peter» (Luk 22,61).
Håp er ikke en passiv venting, men en aktiv bevegelse mot Gud
Etter at Peter har fornektet og sveket Jesus, har jeg alltid sett for meg Peter gråtende helt alene. På Peterskirkens dør har de imidlertid tatt utgangspunkt i Lukas’ historie, der Jesus er med. Det var noe jeg ikke hadde sett før: Blikket til Jesus som ser på Peter i hans største smertestund. For meg ble det en sterk erfaring av å selv være sett av Jesus – midt i min sønderbrutthet. Dette er en dør som sier: «Her inne finnes både helgener med en fortid og syndere med en fremtid. Kom inn akkurat som du er. Jesus er her.»
Mitt øyeblikk der i døren ble akkurat slik som pave Frans beskrev det: «Det er mitt ønske at jubelåret skal være en levende opplevelse av at Faderen er nær, hans ømhet nesten til å ta og føle på, slik at hver enkelt kristens tro kan bli styrket og vitnesbyrdet dermed bli stadig mer virksomt.»
Også de nordiske, katolske biskopene er opptatt av at troen skal styrkes i jubelåret. I sitthyrdebrev skriver de: «Som deres biskoper ber vi om at jubelåret må bli en tid for virksom, hjertelig og intelligent fordypning av troen i våre land. Vi inviterer dere til å vende tilbake til kildene til vår trosbekjennelse ved å studere Skriften og vår vidunderlige katolske katekisme, for på den måten å bli dypere forankret i troens mysterium, oppleve hva det vil si å leve «i Kristus» (jf. Gal 2,20) og bli bedre rustet til «forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier» (1. Pet 3,15)». Ja, Jesus, gi oss stadig mer tro!
Det er nettopp dette jubelåret handler om: Å gå til Jesus. Pave Frans sier: «Den hellige døren, som jeg åpnet i går kveld her i Peterskirken, betyr følgende: Den står for Jesus, Frelsesdøren som er åpen for alle. Jesus er Døren; han er Døren som den barmhjertige Faderen har åpnet midt i verden, midt i historien, slik at vi kan vende tilbake til ham. Alle er vi som bortkomne sauer og trenger en Hyrde og en Dør for å vende tilbake til Faderens hus. Jesus er Hyrden, Jesus er Døren. Brødre, søstre, vær ikke redde! Døren er åpen, den står på vidt gap! Det er ikke nødvendig å banke på Døren. Den er åpen. Kom!»
---
1. Peter 1,13-21
Spenn derfor beltet om livet, vær våkne, beredt i tanke og sinn! Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg. Som lydige barn skal dere ikke lenger la dere lede av de lystene dere fulgte den gang dere levde i uvitenhet. Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. Dere påkaller Gud som far, han som ikke gjør forskjell på folk, men dømmer enhver etter hans gjerninger. Da må dere også leve i gudsfrykt den tiden dere ennå er her som fremmede. Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. Han var bestemt til dette før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart nå ved tidenes ende. Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste Kristus opp fra de døde og ga ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud.
---